Resident Evil 4 (2004)

Dette er fjerde bidrag i Resident Evil serien. Og spillene har utviklet seg enormt siden det første kom ut i 1996. Grafikk, gameplay, styring, story. Hele pakka er forbedret og virkelig oppdatert. Capcom har satset stort på dette og lagd noe virkelig spennende innenfor spilleverden.

Størrelsen på spillet er enormt, og strekker seg godt over 20 timer. Og i de 20 timene skal man skyte seg gjennom store mengder med spanske bønder, sloss mot digre giganter (El Gigante), sloss mot bosser, løse pusslespill. Og det er nok av bosser og spanske bønder i denne oppfølgeren. Bossene ser finere og mer episke ut en noensinne i Resident Evil historien. Det er da ikke noe negativt å si om de fra orginalene, men de tar mye et skritt videre her, og bossene er en av dem.

Storylinen i 4'ern utspiller seg mye mer flytende og orginalt enn noe annet RE spill, og kanskje spill generelt. For det ligger mye historie i bildet. Det handler ikke bare om å skyte ned gale bønder, som kommer mot deg med øks, ljå og skriker spanske ord som får ryggraden din til å fryse. Her er det en herlig blanding av skrekk, action og litt hjernetrim.

Til tider er det nesten så man ikke våger å gå rundt neste hjørne. I frykt for å møte på noe av de uhyggelige tingene som befinner seg i denne verdenen. I veldig tidlig alder når jeg for første gang satte Resident Evil i den orginale PlayStation, så ble jeg skremt så til de grader at jeg ikke orket å spille mye av gangen. Jeg kan fortsatt huske møtet man har med den første zombien, når man sniker seg rundt et hjørne fordi man hører tygging. Så ser man den. Og den ser deg, så skal den etter deg. Og du må sikte og skyte. Men så dør du, pågrunn av styringen. Dette er forbedret på Resident Evil 4. Her er styringen så bra at man ikke trenger å stresse med omgivelsene rundt deg. Mye av grunnen til at jeg har droppet first person skytespill, og skytespill generelt, på konsoll, før er nettopp pågrunn av dette. Men det har oppstått en massiv forandring. De har kvittet seg med de låste kameravinklene og de vanskelige siktemekanismene. Som jeg tror mange folk setter pris på.

Det er ofte veldig temposkifte i spillet. Man forventer at det brytes ut i en full spansk bonde/monstermassaker, men så kan man tussle fritt rundt og endte opp ved en kjøpmann. Men de skrittene man tar dit er varsomme. For man vet aldri når det kan dukke opp noe fra mørket. Og stemningen treffer deg egentlig både når de er der og ikke er der. Musikken er også faktisk noe å nevne. Men dette gjelder da bare på menyen, og hos kjøpmannen. Men jeg syns musikken er helt nydelig. Og hjelper virkelig på det bildet av at man er alene på en spansk øy og blir jaget av vesener man ikke trodde eksisterte. Og noe ganger må man faktisk bare legge ned spillet å vente litt med å fortsette. Det er så krevende, det skjer så mye i spillet, og det er langt. Tror det er en av de lengste spillene jeg har spilt. Og det er ikke negativt. Det er herlig å faktisk bli sliten av et spill fordi det er så bra og krevende. Capcom har lagt gullegget og scoret stort på denne satsningen. Oppfølgeren til 4'ern ble bestemt kort tid etter, og er planlagt til å bli sluppet på PS3 og Xbox 360 neste år. Grafikken på 5'ern virker enda glattere enn på forgjengeren sin. Så vi får bare håpe på det beste. Men det skal mye til for at det slår Resident Evil 4. For makan til skrekkspill skal man lete lenge etter.