Call of Duty: World at War

Overraskende bra spill fra CoD-lillebroren til Infinity Ward; Treyarch.

Call of Duty 4: Modern Warfare var et av fjorårets klart beste spill etter min mening, og mange andres. Det tok CoD-serien til nye høyder og innbrakte mange nye suksessfulle faktorer.

Call of Duty: World at War fortsetter samme formel som CoD 4 og gjør det ganske bra. Serien er nå tatt tilbake til 2. verdenskrig og det er forståelig at det kan skuffe enkelte. Men det var helt greit for meg, mye fordi vi ikke spiller de samme kjente kampene, som D-dagen og det kalde Russland, slik vi har gjort i tidligere WWII krigsspill. Isteden får vi intense kamper som amerikanere på asiatiske øyer og russere som overtar Tyskland mot krigens slutt.

Oppdragene hvor man spiller mot tusenvis av gale japanere i jungelen er som sagt intense. De gjemmer seg i trær, busker og alle andre steder og venter til du er vær nok så de kan løpe mot deg i banzai-angrep. I disse kampene får man bruke et spennende nytt våpen: flammekasteren. Dette er et av de morsomste nyhetene i spillet og du aner ikke hvor gøy det er å snike seg ned i en bunker for å brenne ut alle de skrikene japanerne. (Ja, jeg vet det høres sykt ut, men de er ikke noe mindre onde selv), noe man får se med en gang spillet starter. Det første oppdraget åpner med en torturscene hvor man selv er nær døden, men blir reddet og skal ta hevn.
Spillet har en slutt som er like verdig som åpningen, men den skal jeg la være å røpe.

Hvis jeg skal si noe om lyden vil jeg si at den er konge! Våpenlydene og omgivelsene er så bra som de kunne vært. Voice acting'en er også bra, men som før: ikke perfekt.

Onlinedelen i spillet er temmelig lik CoD4 sin. Med noen våpenforandringer, nye perks og det faktum at alt er under 2. verdenskrig ser vi at det er forskjeller. Noen ting er bra, men noen ting er dårligere enn CoD4; f.eks maps'ene. Det er ikke like fine og tilfredsstillende baner i dette spillet, mange virker ganske grå og triste.

Menyene og layout'en til spillet er nærmest helt lik CoD4 sin, men det gjør ikke meg noe, for den er genial og lett å navigere. En ting som jeg likte veldig godt med World at War er cutscenes'ene. Før et oppdrag starter får vi som tidligere levert en cutscene. I CoD4 var det som regel et kart som viste hvor man befant seg, spillkarakterer som snakket og videoer og bilder. Men i World at War er det faktisk ekte klipp fra 2. verdenskrig blandet med fancy 3D-modeller, fakta og en fortellerstemme. Alt dette spiller sammen på en utrolig god måte og man nyter den samtidig som man gleder seg til å begynne på oppdraget.

Spillets musikk er perfekt vil jeg si. Den skifter der den skal og gjør det bra. Utvalget av scores er et bra et og de gjør at man lever seg mye mer inn i kampene. Det er også steder hvor mer moderne musikk kommer inn og gjør alt mye ''kulere'' i forhold til orkestermusikken og koret som gjør det mer trist.

Alt i alt er dette et bra spill som Treyarch imponerer med, men jeg kan ikke la være å tenke at det kanskje hadde blitt bedre dersom Infinity Ward ville gjort denne og.

Grafikk: 9/10 Lyd: 9/10 Gameplay: 8/10 Holdbarhet: 7/10