The Legend of Zelda: Ocarina of Time

Hva kan man si om The Legend of Zelda: Ocarina of Time som ikke allerede har blitt sagt tusen ganger før? Spillet er sett på av mange som det beste spillet som noensinne har eksistert. Det har utmerket grafikk, fin musikk og lyd generelt, en god historie og gameplay som sjeldent har blitt overgått siden det kom ut for over ti år siden. Det er også det første Zelda-spillet som gjorde hoppet fra det todimensjonale til den tredje dimensjonen med utmerket glans. Siden spillet er så oppskrytt opp i skyene har jeg nå selvsagt hatt ekstremt høye forventninger til dette spillet, og vet dere hva? Det er ti år siden dette spillet kom ut og allikevel så er det ett av de beste spillene jeg har spilt i år, om ikke noensinne.

Du starter eventyret som Link, en liten gutt i grønn nissedrakt(ok, det er jo ikke det men jeg syns det minner litt om det) som bor i skogen Kokiri sammen med folket sitt. De andre innbyggerne bortsett fra Link har hver sin fe og siden Link ikke har noen blir han sett litt på som en utstøtt av noen. Dagen kommer da feen Navi vekker Link og ber han om å komme til Deku-treet, som er ett slags hellig alt-vitende tre i skogen. Link får vite av Deku-treet at Hyrule er i stor fare, og at han er den eneste som kan redde verden fra klørne til den onde gerudokongen Ganondorf, som er ute etter den hellige Triforce, en kraft som kan gjøre en til hersker over Hyrule til evig tid.

Historien i Ocarina of Time er fulle av tvister og overraskelser som holder en opptatt gjennom hele opplevelsen. Slottet til Zelda, den unge prinsessen av Hyrule får en dag besøk av Ganondorf. Zelda senser Ganondorfs onde mål etter en drøm hun hadde at Hyrule vill gå inn i en mørk tid.

Det finnes tre magiske steiner eller juveler som kombinert kan lage en portal til et hellig land. Ganondorf søker etter disse juvelene og Zelda spør Link om å finne å ta vare på disse juvelene fra Ganondorf. Da Link kommer tilbake til slottet blir Zelda ridd vekk i flukt fra Ganondorf mens hun kaster hennes mystiske okarina til Link. Link bruker så denne okarinaen i The Tempel of Time til å trekke fram Mester-sverdet også reise syv år i fremtiden hvor han er en voksen versjon av seg selv, og det er her historien virkelig begynner.

Zelda-seriens kjennetegn er en blanding av oppdagelsesferder, huleutforsking, smarte bosskamper og brilliant musikk. Dette spillet er intet unntak. Link er utstyrt med ett sverd og ett skjold som han bruker i kamp mot alle slags typer monstre. Han kan automatisk låse seg inn på hver fiende, som gjør kamp lettere og mer morsomt enn hva det ellers hadde vært, og en kan også hoppe sideslengs, bakover eller framover når en vil for å utmanøvrere enkelte angrep. Navi hjelper også til med hint om hvordan en slår fienden ved å fortelle om svakheter og lignende. Link beveger seg elegant gjennom hele spillet. Hopping gjøres automatisk når en løper mot en kant, en kan rulle seg i vei for å komme fram fortere og det er tonnevis av små detaljer som gjør dette spillet så mesterlig.

Verdenen Hyrule er massivt med mange byer med hvert sitt særpreg. Fra den landsbyaktige Kakariko til den vannfylte Zoras Domain har ekstremt med detaljer og personer som har sin historie å fortelle. Grafikken i spillet er noe av det beste jeg har sett på N64. Alle detaljene som er lagt i hver hule, tempel, by og karakterer er noe som jeg egentlig ikke trodde var mulig på denne plattformen. Joda, markedet er litt blury og Hyrules åpne sletter er forholdsvis litt tomme, men resten vil ta pusten fra deg når du tenker på at dette er ett kasettbasert spill på den gamle Nintendo 64.

Spillets gameplay går mest ut på geniale puzzles mer enn noe annet. Når en kommer videre i spillet kommer man til en hule, tempel eller noe lignende. Der finner man nøkler og lignende slik at eg kan komme lengre inn i hulen og i hver hule er det vanligvis ett nytt redskap som en kan bruke.

En kan gå inn i menyen å sette hvert redskap som f.eks en Hookshot, bomerang eller bomber til en av de gule C-knappene på kontrollen. En kan da trykke på den bestemte C-knappen for å bruke hvert redskap gjennom hele spillet, og hver hule eller tempel bruker sitt redskap veldig smart gjennom hele eventyret. Det er også selvsagt en boss i enden av hver hule. De er i seg selv ett lite puzzle siden en må bruke hjernen for å slå de fleste. Spillet har også tonnevis med sideoppdrag og gjemte skatter som vil holde de mest dedikerte opptatt i ukevis mens en finner fram hjertedeler og de vel gjemte Gull-skulltullaene. Spillet er en fryd å spille, rett og slett, ett spill med så høy kvalitet eksisterer det simpeltent ikke mange av.

Kanskje en av spillets beste deler er okarinaen selv, ett fløyteinstrument som en får spesifikke noter av forskjellige folk gjennom hele spillet til å komme videre i historien. En kan når som helst ta fram okarinaen og manuelt spille en tone med de gule C-knappene og den blå A-knappen. Tonene brukes til å lukke opp enkelte dører, teleportere til noen plasser og mye annet. Musikken en får fram er fantastisk magisk og det legger til en ekstra touch til spillets allerede fantastiske lydside.

En av de mest inntersante delene er hvordan spillet behandler tidsreisen til Link. Når han er ung kan han ikke bruke mye av de samme tingene som han kan når han er voksen og det funker andre veien rundt også. Spillet blir ikke noe problem av den grunn, men det føles litt morsommere og opplevelsen er bedre som voksen-Link egentlig enn den unge versjonen. Begge versjoner har sitt særpreg og spillet føles lengre og større siden fortid og fremtid har drastiske forskjeller.

Jeg kan ikke fatte hvordan dette spillet har gått under min radar i snart i over ti år. Det er jo noe av det beste innen gaming og det er virkelig ett spill som skiller det fantastiske mellom det mesterlige. Ett sant eksemplar av hvordan en skal lage ett spill: En god historie, simpelt men uendelig morsomt gameplay, noe-som-får-hjernen-din-til-å-sette-i-gang-puzzles og ett stort eventyr med masse sideoppdrag er oppskriften til ett langt og kjærlig forhold som en aldri vil glemme. En kommer kanskje til å felle en tåre når en er ferdig med Ocarina of Time, men minnene kommer til å være der til evig tid. Den første gangen en kommer inn i lysningen av Hyrules vide landskap til en beseirer den første bossen og i alt runder hele spillet kommer jeg aldri til å glemme. Ett minne for livet: The Legend of Zelda: Ocarina of Time.

Grafikk: 10/10
Gameplay: 10/10
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 10/10