Tales of Symphonia: Dawn of the New World

JAA!!!! Endelig!! En oppfølger til Tales of
Symphonia!! Dette kan vel ikke slå feil kan det? Kan det? Nei. Jeg presenterer: Norges første andmeldelse av Tales of Symphonia: Dawn of the New World.

En oppfølger til Tales of Symphonia er noe enhver sann RPG elsker burde ha siklet etter en god stund nå. Det er oppfølgeren til det mange ser på som tidenes beste RPG, og noen (det vil si meg) ser på som tidenes beste spill generelt.

Spillet handler om verdenene Sylvarant og Tethealla, som ble forent på slutten av Tales of Symphonia. Det som først virket som en lykkelig slutt, viste seg snart å være et forferdelig mareritt. Tethealla, som hadde overlegen teknologi, ser på alle av Sylvarant som barbarer, og behandler de som om de var dyr. Dette fører til et hat mellom de to verdenene, og det blir til slutt laget en origansisasjon kalt "The Vanguard", til å slåss mot Tethealla. Midt opp i alt kaoset begynner verden sakte å dø. Ørkener blir til land av is, isfjell smelter, og skoger brenner ned.
I den gigantiske havnebyen Palmacosta blir en forferdelig massakre utført. De som kom seg levende ut av byen sier at Lloyd Irving, helten som forente de to verdenene to år tidligere, var den som sto bak massakren.
Gutten Emil, en av de få overlevende, som er sikker på at Lloyd sto bak massakren, har måttet flytte til sin kalde tante, og voldelige onkel i Luin. Emil, som er en feiging, tør ikke å gjøre noe med det faktum at alle i byen, inkludert hans tante og onkel, hater ham fordi han sier at Lloyd sto bak massakren, og fordi sjøen tørket, og monstre begynte å dukke opp samtidig som han kom.
Da Emil nesten får en omgang av to av bøllene i Luin, blir han plutselig reddet av en mystisk fremmed ved navn Richter. Richter ber Emil gjøre noe med det faktum at alle hater ham, og forlater Luin kort tid etter.
Emil innser at han har rett, og bestemmer seg for å undersøke de mystiske ulene som kommer fra sjøen...

Historien er noe av det beste med hele spillet, og er en av de få punktene som spillet er like bra som sin forgjenger. Jeg gir ikke karakter til historien, men hvis jeg hadde gjort det hadde det uten tvil vært 10/10! Om historien er viktig for deg, skuffer ikke Dawn of the New World. Men jeg ville anbefalt deg å spille Tales of Symphonia først, for ellers kan mange av spillets sidequests og samtaler bli veldig uforståelige. Et veldig stort pluss med dette spillet er det at det er mange nye baner i spillet som blir unlocket når du spiller det for andre gang! Er det fett eller?

Grafikken er utrolig pen å se på, og er noe av det peneste på Wii til nå. Jeg kan love at denne grafikken er ganske animè aktig, og de som likte grafikken forrige gang vil ikke bli skuffet.

Musikken er det dårligste i hele spillet, og er Langt fra så bra som i sin forgjenger. Det er noen remixer, men ingen av de er like bra som originalene, og ingen av de ordentlig bra sangene er remixa. Der skuffer spillet stort. Musikken er ikke direkte dårlig, den er snarere kjedelig.
Når det gjelder stemmene er de faktisk veldig bra, og med unntak av Lloyd, Zelos, Sheena, og Yuan, vil jeg si at de faktisk er bedre enn i forgjengeren! Det er selvsagt et par stemmer som lyder helt forferdelige, men det er det jo i alle spill, sant?

Slåssingen i spillet er ny, og det fører noe godt, og noe dårlig med seg. Det gode er at det er nye skills, monstre som du kan fange til å slåss for deg, og det faktum at det er nye karakterer å slåss med. Og, selvsagt, at kampsystemet er LIVE RPG action som rocker balle! Minuset er at kampsystemet har blit mye mer komplisert, det å fange monstre er utrolig vanskelig, og, spillets største svakhet, det faktum at du ikke kan få noen av heltene fra det forrige spillet til å gå opp i level!! Dette er uten tvil der spillet har driti seg loddrett ut, for når du og dine monstre er oppe i level 120, er Lloyd, Colette, Zelos & co nede i level 50!!! Ufattelig irriterende!

Men bortsett fra det morsomme, men irriterende kampsystemet, er Dawn of the New World et veldig morsomt spill å spille! Det er mange morsomme minispill, og som vanlig tonnevis av sidequests.

Kotrollen er faktisk noe av det beste jeg har sett på Wii, og har faktisk aldri frustrert meg! Det eneste spillet som overgår Dawn of the New World på kontrollen er No More Heroes, og det er ikke småtteri.

Til tross for at spillet har kjedelig musikk og et altfor komplisert kampsystem, er Tales of Symphonia: Dawn of the New World et fantastisk JRPG som er noe enhver fan av sjangeren burde ha i hylla si. Det er ikke like bra som forgjengeren, men det hadde vært umulig å overgå et så perfekt spill. Det er ikke det beste på spillet som er å finne på Wii, men det er jaggu ikke langt fra heller.

Grafikk: 9/10
Gameplay: 7/10
Lyd: 7/10
Holdbarhet: 8/10

+: En fantastisk historie, morsomt kampsystem, tonnevis av sidequests, samt flott voice acting!
-: Det går ikke ann å levle opp Lloyd og de andre, Musikken er utrolig kjedelig.