Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Halo 3

Skrevet av: BlueDaf   2009-02-07

Halo 3 er det avsluttende kapitlet i en av verdens beste og mest kjente trilogier. Det kom for ca. halvannet år siden, og revolusjonerte skytespill med mange nye elementer. Det slo også massevis rekorder, og mange av dem står fortsatt den dag i dag. Sjelden har folk hatt så store forventninger til et spill, mange vil kalle det tidenes mest hypa spill. Uansett, andre spill har fortsatt mye å lære av Bungie.

Denne gangen har Covenant funnet veien til jorden og menneskeheten står på spill. Covenant sitt mål er å aktivere noen digre, ovale ringer fordi de tror det vil ta dem på en reise. Egentlig vil det slippe The flood løs, som sluker alt det kommer over og lager marionetter av dem de dreper. Master Chief, en supersoldat og eneste gjenlevende spartan, er vårt siste håp. Det hjelper litt at han er den beste soldaten som fins og har en selvreparende rustning. Elitene er tilbake på vår side, men altoppslukende The Flood er løs og det ser dårlig ut.

Det første som slår en er hvor vakkert designet dette spillet er. Massevis av flotte sterke farger på landskapet, våpnene og fiendene. Men aldri for mye. Å se trærne slippe noen få lysstråler gjennom grenene eller himmelen med fem-seks farger og en måne med tre-fire er bare utrolig vakkert. Covenants kjøretøyer er ofte lilla, med blå plasmaskudd og også våpnene, hvis de ikke er grønne, blå eller en blanding av flere. Fiendene er veldig detaljerte og bakgrunnene nydelig. Teknisk sett ikke det beste, men designmessig et kunstverk.

Ellers er singleplayerdelen utrolig balansert og variert. Noen baner er trange og du trenger ikke noe annet en den kraftige hagla med dårlig rekkevidde , men plutselig kommer du ut i en stor kamp der du er nødt til å ta i bruk sniper eller kjøretøyer. Våpenarsenalet er imponerende variert. I et sci-fi spill må du ha noen kule, kraftige våpen som ikke finnes i andre spill og det finner du selvsagt i halo. Da tenker jeg spesielt på energy sword, plasmasverdet som dreper med en gang du har fienden i sikte og slår. Veldig unikt, dessuten gjør det at man kan lage gametypes ulikt alt annet. Ellers har du plasmagranater som klistrer seg til kroppen, gravity hammeren som sender dødelige sjokkbølger, spartanlaseren som må lades, men dreper mennesker og nesten alt av kjøretøyer på et skudd og needleren som lager en kraftig eksplosjon hvis du får i deg mange nok av de varmesøkenes skuddene. I motsetning til mange andre spill er granatene alltid tilgjengelig som et sekundært våpen(så lenge du har granater) , du trenger ikke bytte til de for å bruke de. Mange våpen kan du også bære to av. Melee-angrep er allikevel ditt viktigste våpen. Men ingen våpen er overpower, de kraftige er som regel trege eller har dårlig rekkevidde. Kjøretøyene er like varierte som våpnene og selv om noen er litt vel kraftige så vil du alltid være utsatt for spartanlaseren. Eller boarding, et morsomt lite påfunn: Du hopper på kjøretøyet, sparker ut føreren og stikker av med det. På tanksene kan du plante granat eller slå.

Musikken er utrolig bra. Den er veldig episk og storslått og passer veldig bra med resten av spillet. Dessverre er den litt lite brukt, for det meste er den bare med i de store slagene.
Litt synd for den er virkelig med på å male stemningen.

Singleplayeren er kritisert for å være litt kort, men det synes ikke jeg. På Legendary må du nok regne med å holde på mye lengre enn ti timer, som det skal ta på normal, og den har høy gjenspillbarhet. Det mest negative jeg kan si er at fiendene bråker litt mye. Men du, glem Single-playeren. Det er multiplayeren som virkelig imponerer. Her kan du gjøre nær sagt hva du vil. Den har alt fra campaign ganger ti.

Matchmaking kan spilles med alt fra 2 ( 1 vs 1, free for all) til 16 ( 8 vs 8 fordelt på to lag )i en bunke forskjellige gametypes mange av dem unike. Du har selvfølgelig slayer (vanlig death match), Capture the flag og terretories ( ta over bestemte områder), men også mange som jeg bare har sett i halo. Det er nærmere ti hovedgametypes og tre-fire varianter av hver. Minst. I tillegg til rundt 15 baner. Å spille capture the flag med åtte lagkamerater er en helt annen spillopplevelse enn å spille slayer mot sju andre uten noen til å hjelpe deg. De mange banene krever alle forskjellig taktikk. På små baner får du sjelden være alene mer enn ti sekunder, mens på store har du mer enn nok plass til å gjøre det du vil. Rankingsystemet er dobbelt, med både exp og trueskill. Sistnevnte er en av de mest imponerende aspektene med online-delen. Hver eneste kamp møter du likeverdige motstandere, uten noe lagg. Og det er snakk om sekunder for å finne dem. Hvis du bare vil ha det gøy kan du spille social som kun gir exp. Noe annet som bare må nevnes er double exp weekend. Hver helg er det en playlist med én eller flere gametypes (med samme tema) som ikke fins til vanlig i matchmaking og gir deg to exp istedenfor en. Matchmaking er minst like variert som campaign.

I forge modusen kan du bygge baner. Egentlig kan du bare bestemme innholdet, men i praksis blir det å bygge på dem. Dette forlenger levetiden dramatisk, ikke fordi jeg elsker å bygge baner, men fordi andre kreative hoder gir meg en jevn strøm av nye, oppfinnsomme maps. Alle disse kan brukes i hjemmelagde matcher kalt Costum games. Sammen med hjemmelagde gametypes. Partyleaderen bestemmer hva man skal spille på hvilken bane og andre kan komme og gå som de vil. Man kan velge mange playertraits, som hvilket startsvåpen man skal ha, hvor fort man skal gå, hvor mye man skal tåle, hvilken farge man skal ha, og mye mer. Når disse hjemmelagde kampene er på topp slår de alt annet. For min del vil det si å være last man standing i infection. Infeksjon er en gametype der et visst antall spillere starter som zombier og vanligvis energy sword som våpen. Når en zombie dreper et menneske blir det en zombie óg. Klisjeen er at zombiene er lynraske og mennesken dreper på ett skudd, men det er også mange kreative varianter. En ting er i hvert fall sikkert: Når du står i et hjørne med to maskingevær i hendene og 15 zombier løpende mot deg, vil du ha det så gøy at du aldri mer vil gjøre noe annet.

I hver eneste kamp, vil du bli belønnet med medaljer. Da snakker jeg ikke om gullmedaljer som du henger på skulderen, men abstrakte medaljer som lyser opp nederst i venstre hjørne. Du ved å gjøre noe spesielt, f eks. drepe 5 stykker uten å dø( killing spree) eller å drepe noen med melee-angrep (beat down). Noen får du nesten hver eneste kamp andre krever mye skills og enda mer flaks. Du finner lignende i andre spill, men ingen kan gi deg den samme følelsen som de i halo. Det er måten du blir klar over at du nettopp har gjort noe stort. Multi-kills medaljer er spesielt tilfredsstillende å få; hvis du dreper først en og så en annen innen fire sekunder får du doble kill. Drep enda en før det går fire nye sekunder, og du vil få triple kill. Og sånn fortsetter det med overkill , killtacular, killtrocity, killmanjaro, killtastrophe, killpokalypse og killionair. Kanskje litt unødvendig av meg å nevne alle men jeg elsker navnene. Den kanskje mest ettertraktede medaljen er perfection som kan skaffes med å vinne slayer med minst 15 kills uten å dø. Personlig har jeg fått det en gang og det har en solid plass på mine top-5 spilløyeblikk.

Med forge modusen følger det også med noen ulemper. Gjenstandene har en respawn time og derfor kan de forsvinne rett foran øynene på deg. Dessuten er det mulig å forge seg ut av banene med litt tid og samarbeid. Sistnevnte er egentlig bare gøy, selv om du kan komme til steder som ikke fungerer helt spillmekanisk. Du risikerer også en plutselig død. Der det er hav blir du stoppet av en usynlig vegg hvis du går for langt. Fysikkmotoren er forbedret, men de har valgt å beholde det merkelig flip-systemet til å snu kjæretøyer som ligger opp ned. Uten at du engang er nerat hopper selv de tyngste kjøretøyene langs bakken. Egentlig ser det mest komisk ut, jeg har aldri irritert meg over det. Melee-angrep har også en litt overdreven effekt, det er kanskje litt usansynlig at det tar like mye liv å slå med våpenet som en vanlig granat eller et sniperskudd. Dette er ikke noe negativt tvert om er det med på å gjøre spillet mer balansert. Det som er nevnt ovenfor, utenom melee-greia, er det eneste negative man kan si om dette spillet. Men de blir aldri noen forstyrrende elementer.

Halo 3 har bare blitt bedre og bedre. Sju nedlastbare baner har kommet og flere er underveis. Etter den forrige updaten fikk man også delranker i hver playlist i tillegg til hovedranken og nye achievement. Et smart påfunn som forlenger levetiden dramatisk. Men det skjedde en annen mindre merkbar forandring: Mange gamle spillere kom tilbake og det ble vanskeligere. Nå er samarbeid og taktikk minst like viktig som at du er god til å sikte.

Det er så mange gode øyeblikk i halo 3. For eksempel når du skyter no-scope headshot over halve banen og blir belønnet med en sniper medalje. Eller når du klarer å ta flagget til din egen base helt på egenhånd uten å bli oppdaget. Eller når du pælmer en plasma-granat opp i skyene for å så se den lande i hodet på fienden etter ti sekunder. Eller når du mot alle odds klarer å plante bomben i fiendens base og den sprenger i siste sekund. Eller når du kjører på en granat så warthogen blir slengt inn i fienden og dreper han. Eller når du slipper ut et bobleskjold foran en selvgod amerikaner med rocket luncher så han dreper seg selv, og deretter hører innhett banning i høytalerne. Eller når du klarer å slå ut ett helt lag og får en extermination medalje. Eller når det kommer en med sword mot deg og du dreper han, får en bulltrue medalje og vet at du var en hårsbredd fra å dø. Og det som er så fantastisk er at du opplever slike øyeblikk hver gang du spiller.

Det siste som må nevnes er kanskje det mest imponerende av alt: theater. Hver eneste kamp du spiller lagres automatisk blant de 24 forrige kampene du har spilt(det samme gjør også banene og gametypesene). Disse kan du når som helst se på og lagre hele filmen, filmklipp med valgfri lenge eller bilder. Kameraet bestemmer du akkurat hvor du vil ha. Filmene kan sammen med banene, blidene og gametypesene deles effektivt med andre via filesharen din. Theater er noe jeg alltid savner når jeg spiller andre spill. Det er så deilig å vite at når du gjør noe bra kan du spare på det og dele det med andre. Men hvordan i pokker dette er kodet, skjønner jeg ikke.

Som jeg sa i stad: når halo 3 er på topp slår det alt. Men helhetlig slår det også det meste. Det er ikke en sinnsyk grafikk, fysikk eller lyd som er i fokus. Her er det gameplayet, spillbarheten og holdbarheten som briljerer. Jeg garanterer deg flere hundre timers førsteklasses underholdning. Når jeg spiller andre spill tenker jeg alltid at halo 3 er morsommere. Dette er et pliktkjøp for alle 360-eiere. Og hvis ikke du har en burde du seriøst vurdere å kjøpe en. Halo 3 er den største spilloplevelsen i mitt liv.

Grafikk: 9 Lyd:9 Gameplay:10 Holdbarhet:10

+ Perverst bra multiplayer, variasjonen, balansert, kule våpen og kjøretøyer, forge, theater, design, muligheten til å lage egne matcher, musikken, medaljene, sinnsyk holdbarhet

-Fiendene bråker litt mye, litt kjedelig etterhvert uten live, andre spill virker plutselig litt småkjedelige

Medlemsanmeldelser50
Samlet karakter: 9.6/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10