Mount & Blade
Mount & Blade er en kombinasjon av et strategispill og et rollespill, der rollespillelementene står som de klart viktigste. Spillet ble utviklet av et tyrkisk lavbudsjett-spillselskap og ble utgitt av svenske Paradox Interactive i 2008. Spillet fungerer på sett og vis på samme måte som dop. Når du først er hekta, er det ingen vei tilbake!
I Mount & Blade styrer du én enkelt mann eller kvinne som du kan modifisere som du vil. Spillet starter med at du kan velge forhistorien til helten/heltinnen din. De valgene du tar har innvirkning på hvor i verdenen Calradia du starter, hva du har med deg i ryggsekken, personlige egenskaper osv. Etter dette velger du hårfrisyre, hårfarge, ansiktstrekk osv. i detalj, samt egenskaper som intelligens og styrke. Du kan videre sette poeng på nyttige egenskaper og ferdigheter ved bruk av ulike våpen.
Når du er ferdig med denne innledningen blir du plassert i landet Calradia, der det alltid hersker krig og uro. Ulike land slåss mot hverandre, og som en følge av dette er det alltid arbeid å få for en leiesoldat, handelsmann eller hærfører. Du befinner deg på et oversiktskart som ligner mye på de vi finner i Total War-spillene, og overalt ligger det byer, landsbyer og slott. Hvis du derimot angriper en karavane, fiendtlig hærfører eller en gjeng med banditter, går spillet over til å være et krigsspill der du styrer helten din og kommanderer en hær.
Du kan være nøytral og ha et godt forhold til alle landene, men dette blir det vanskelig å tjene penger på utover i spillet. Videre kan du avlegge en ed ovenfor en av de stridende kongene og bli en kongens mann, eller rett og slett være en forhatt og fryktet lovløs som griper de sjansene som byr seg.
Fraksjonene i landet Calradia er svært ulike hva utseende og taktikk angår. Du kan støte på vikingenes etterkommere (Kingdom of Nords,), vesteuropeiske riddere (Kingdom of Swadia), mongolinspirerte hestekrigere (Khergit Khanate) osv. Alle har de sine gode og dårlige sider. Er du glad i å holde avstanden til fienden med pil og bue og en rask hest er kanskje Khergit Khanate ditt valg, mens en infanterispesialist kanskje vil foretrekke de ville, vikinginspirerte nordboerne.
Som jeg allerede har ymtet litt om, så er valgmulighetene store i Mount & Blade. Du kan plyndre landsbyer, handle varer med bønder eller byer, rekruttere bønder til hæren din, skaffe lojale krigervenner eller leiesoldater på det lokale vertshuset osv.
Med valgmulighetene kommer også forpliktelsene. Hæren skal ha mat, gjerne både smør, oksekjøtt, honning og en kurv med epler på én gang. Slikt fører til god moral for slitne krigere. Hæren din skal også få utbetalt lønning en gang i uka, og de heltene du rekrutterer til hæren din kommer gjerne til deg og klager sin nød hvis noen andre i gruppen slenger med leppa og er vanskelige å samarbeide med.
Nettopp denne blandinga av valgmuligheter og forpliktelser er noe av det som gjør gameplayet i spillet så uforglemmelig. Jeg blir aldri lei av å gjennomsøke krigsbyttet fra en slagen fiende, på jakt etter en fin hjelm jeg kan sette på hodet til en av de lojale vennene mine. Det er også gøy å trene opp rekrutter til garvede krigsfolk og plassere dem som vakter i et av mine nyerobrede slott.
Ja, det er riktig. Slott og byer kan erobres, vel og merke hvis du selv eller et medlem i hæren har gode nok ingeniørkunnskaper til å lage beleiringstårn eller stiger. Når du har inntatt slottet eller byen, må du pent sende et ønske til kongen din (hvis du har noen) og spørre om å få beholde slottet. Ofte blir det gitt til en viktigere general mens du sitter igjen med noen lusne gullpenger. Det er ikke lett å være middealdergeneral.
Gameplayet er spillets sterke side. Det er vanedannende, det er morsomt og det er originalt. Dette har ikke blitt gjort mange ganger før. Kombinasjonen av et oversiktskart med troppeforflytninger og rekruttering i sanntid og intense kamper på liv og død, er uslåelig. Følelsen du får av å kaste deg selv og 40 andre riddere i et dumdristig kavaleriangrep med morgensolen i ryggen og en overlegen fiende i front, er så deilig at du bare må ta et screenshot for å prøve å fremkalle minnet ved en senere anledning. Kontrollene sitter som støpt, særlig på hesteryggen, og spillet er svært variert.
Spillet har dessverre også noen svake sider. Grafikken har blitt mye kritisert, og ikke helt uten grunn. Når endelig release ble satt i 2008, er det skuffende med 2006-grafikk. Teksturer og animasjoner kan ikke sies å være bedre enn middels, men heldigvis veier flotte omgivelser veldig opp for dette. Solnedganger, klare stjernehimmeler og grønne, trekledte bakkekammer, alle gir de deg en følelse av kvalitet, selv med enkle midler. Jeg ble skuffet over grafikken helt i starten, men nå har jeg innsett hvor kunstnerisk alt virker litt lenger ut i spillet. Alt i alt er det ikke så gærent, og det finnes mange gode grafikkmodder til nedlasting på nettet.
Lyden på spillet er hakket sterkere enn grafikken. Hester som gallopperer, sverd som treffer ringbrynjer, menn som brøler osv. gir den rette krigsstemningen. Musikken er middelalderaktig og helt grei, men dessverre er det så få sanger at det føles som en fem-seks sanger som går på repeat. Stemmeskuespillet er den svakeste delen av lydsiden. Spillutviklerne har ikke leid inn profesjonelle stemmeskuespillerne pga. et spinkelt budsjett, og det merker man. Vikingene er så barske at selv Lemmy hadde lagt seg i fosterstilling og grått hvis han gikk på dem, og bandittene vil visstnok drikke av hodeskallen min selv om jeg har 100 soldater mot deres åtte. Uansett; dette er bagateller. Lyden er mer enn godkjent.
Mount & Blade er et spill du kan spille i evigheter. Det har nok gått en 30 timer her i gården nå, og jeg har to-tre ideer til nye helter jeg kan lage når jeg har blitt lei av den blonde vikingen jeg herjer med nå. Skal jeg bli en bueskytter? Hva med en mongolsk kavalerist? Valgene er mange og holdbarheten er lang!
Som en konklusjon kan jeg si at Mount & Blade er et massivt spill uten noen form for historie eller rød tråd. Det er forvirrende i starten, men det er også herlig befriende å gjøre hva man vil. Er du av typen som liker RPG og/eller Total War eller andre middelalderstrategispill, da er det bare å hive seg på hesten og ri inn i nærmeste überassorterte spillbutikk!
Grafikk: 7/10
Lyd: 8/10
Gameplay: 9/10
Holdbarhet: 9/10
| Min karakter: | 9/10 |
| Samlet karakter: | 8/10 |
- Format:PC
- Sjanger:Rollespill
- Utvikler:Tale Worlds Entertainment
- Utgiver:Paradox Interactive
- Antall spillere:1
- Utgis:19 september 2008


Veldig god anmeldelse!! Fikk veldig lyst på det
Crazy Eyed Gamer93: Ja, det er veldig kult! Løp og kjøp!
Anbefaler det absolutt jeg også til andre som ikke har fått prøvd spillet, til å absolutt ta en prøvetur til den herlige verdenen Calradia, og det er også gratis å laste ned en prøveversjon fra for eksempel Steam.
-Men som sagt, en flott anmeldelse!
Og spillet er jo dritgøy! Er hekta jeg også
C E G 93: Det er alltid sånn i starten. Sett deg inn i det, og du får en fin opplevelse
Kunne aldri skrevet bedre selv
Vil tilføre noe:
Du skriver om voice acting, og jeg er vel enig med det du skriver, men husk på at det var kun to personer som startet dette i utgangspunktet (tyrkisk par tror jeg, hvor mannen drev med det tekniske og kona drev med modelleringen), nå er de 20 personer eller noe slikt. Derfor er det en selvfølge at de ikke har muligheter til å prioriterer voice acting.
Dette er et spill som setter spillbarhet foran grafikk. Og helt ærlig syntes jeg det ikke har så dårlig grafikk
Joda, jeg forstår at de ikke kan leie inn masse folk til stemmeskuespill osv., men det må påpekes. M&B må dømmes og karaktersettes som alle andre spill
Grafikken er grei, verken mer eller mindre. Mount & Blade med Oblivion-grafikk hadde vært konge. Jeg har ikke opplevd noen av de bugsa du nevner, men en kamerat av meg fikk gult, rødt, grønt osv. i rene regnbuen på teksturene til folka i spillet.
Jeg ser fram til expansion og oppfølger også!