Rome: Total War

Rome: Total War (heretter bare R:TW) er et strategispill av episke dimensjoner satt i Romertiden, den gang da mektige talere som Cato og Cicero styrte republikken, og mektige krigsherrer som Cæsar og Pompeius la under seg halve Europa. R:TW er utviklet av Creative Assembley, som er kjent for sin knakende gode strategispillserie Total War. R:TW er det tredje spillet i serien, og det definitivt beste. Der Medieval og Shogun hadde sine klare mangler og svakheter skyver R:TW all motstand til side, og skriver seg inn i historiebøkene som en av de beste strategititlene noensinne!

I R:TW kan man spille flere forskjellige moduser: Custom Battle (der du bestemmer alle betingelsene for kampen), Historical Battle (gjenopplev et klassisk slag) og sist men ikke minst: Imperial Campaign. Her tar du kommandoen over en av tre romerske familier, og du skal lede din familie til heder og ære, og dette er den definitivt feiteste og mest underholdende modusen. I starten kan du bare være romere, men du kan ta kontroll over andre nasjoner så fort du beseirer dem i kampanjemodusen.

Imperial Campaign er delt opp i to deler, der den første du møter er kampanjekartet. Her kan du se hærene dine, generaler, byer, diplomater osv. I utgangspunktet kan du nå erobre verden som du vil, men du vil stadig vekk få nye oppdrag fra Senatet ditt i Roma. Det som er ganske dustete her, er at oppdragene du får kan variere veldig. Den ene gangen kan det være å ta over en rebelsk landsby rett ved, og neste gang er det plutselig å blokkere en havn på andre siden av Middelhavet! Det virkelige irriterende elementet her er at Senatet blir skuffet om du misslykkes, og det er mer enn en gang jeg sittet igjen med skjegget i postkassa, og et senat som nærmest hater meg. Detaljmengden på kampanjekartet er enorm, og for nye spillere kan det fort bli overveldende. Men det som er så bra er at du ikke trenger å kunne alt med en eneste gang. Datamaskinen kan ta seg av det meste, og du kan heller konsentrere deg om det viktigste: de episke slagene.

Når du angriper/blir angrepet kan du kjempe kampen selv, simulere eller flykte. Om du velger det første, åpner en ny verden seg. Spillet zoomer inn på der soldatene dine sto på kartet, og gir deg en nøyaktig gjengivelse i 3D. Så om soldatene dine sto på en ås på kartet, gjør de det her også. Med andre ord har de bevegelsene du gjør i kampanjedelen potensielt stor innvirkning på slagene du senere skal kjempe. Det er for eksempel ingen fordel å måtte angripe i motbakke, og et slikt element kan utgjøre forskjellen på seier og knusende nederlag. Selve kampmotoren i spillet er fantastisk. Følelsen man får av å se tusenvis av detaljerte soldater barke sammen er nær ubeskrivelig. Lyden er episk, og utviklerne har virkelig klart å synkronisere lyden og det som faktisk skjer på skjermen. I slagene starter den rolig, før den går over i et høyere tempo når troppene dine begynner å bevege seg, og den når til slutt sitt klimaks idet soldatene barker sammen. Dette er implantert så godt i spillet at det er en grunn alene for å kjøpe dette mesterverket! Til å være fra 2004 er grafikken meget god, og man kan zoome inn på kampene med musehjulet for å se soldatene kjempe mann mot mann. Noen minuser er det, blant annet at absolutt alle soldater av samme type er prikk like. Like uniformer er kult, men det er ikke så veldig stas å se på en gruppe soldater der alle har helt likt ansikt. Kameraføringen er god, men det er begrenset hvor langt ut man kan zoome, og dette funker dårlig i beleiringskamper med ekstremt høye murer.

Familien din er ekstremt viktig, og dine familiemedlemmer fungerer som generaler og guvernører i byene dine. Som i de fleste andre spill er mennene i familien viktigst, men kvinnene i familien kan giftes bort, og vips, så har du en ny general. Men pass på, mister du alle dine generaler er spillet over.

Som jeg skrev tidligere, får du oppdrag av senatet på din vei mot verdensherredømmet. Men etter hvert som stiger i aktelse hos folket, blir senatet stadig mer skeptisk til din praksis. De vil begynne å gi deg vanskelige oppdrag, og straffe deg vis du ikke lykkes. Til slutt kommer du til et punkt der de ber deg om å drepe ditt eget familieoverhode! Når du blir populær nok blant folket kan du gjøre opprør mot Roma, og du vil havne i en intens kamp mot dine egne om makten i Roma.

R:TW har også en god flerspillerdel, og gameplayet er som skapt for LAN. Du kan også spille over nette, men der må du nok regne med å bli lett bytte i starten, for på nettet, ja der er det mange sykt gode "generaler". Det eneste jeg savner i Rome er egentlig muligheten til å spille Imperial Campaign sammen med andre, men det er jo til å forstå at dette er svært vanskelig.

Rome: Total War er fantastisk strategispill, fullpakket på underholdning. Fantastisk spillbarhet, god grafikk og enorme mengder med moro gjør dette til et av tidenes beste strategispill. Etter å ha brukt sikkert flere tusen timer av livet mitt på Age of Empires 2: Age of Kings kom jeg plutselig over dette fantastiske spillet på Platekompaniet, og til dags dato er det absolutt ingen spill som har vært i nærheten av å gi meg den samme fantastiske følelsen som disse to mesterverkene. Alt i spillet er gjennomtenkt, alt er tidsriktig og alt er fantastisk morsomt!