Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Mirror's Edge

Jeg er klar over at denne anmeldelsen er en smule på etterskudd. Men det stopper ikke meg i å fortelle nøyaktig hvor genialt dette spillet er. Les videre, bitte!

Jeg husker det første jeg så av spillet, og mine førsteinntrykk basert på konseptet og ettpar bilder. Jeg husker jeg trodde at dette aldri kom til å gå bra. 'Det er for ambisiøst, Dice!', sa dumme jeg til meg selv. Vel, ukene gikk, og spillet så mer og mer interresant ut. Plutselig var det release, og jeg kunne ikke dy meg. Jeg måtte ha Mirror's Edge.

Det første som slo meg var den utrolige bruken av farger og kontraster. Spillet har et grafisk uttrykk som passer perfekt til verdenen Dice har skapt. Rødt, grønt og blått mot hvitt ser du mye av i spillet. Det er også verdt å nevne at det er primærfargene, også kalt RGB. Kanskje det har noe med harmonien å gjøre?

Disse fargene hadde nok ikke vært spesielt godt til hjelp hvis det ikke hadde vært for den allerede flotte grafikken. Byen er levende og detaljert, og det er utrolig lett å leve seg inn i spillet. Du er Faith - en såkalt 'runner' - som lever av å levere beskjeder for betalende kunder i et ekte "big brother" samfunn. All kommunikasjon er overvåket, så alle lyskye aktiviteter må koordineres kun ved hjelp av disse løperene. Spillet går ut på at du må spore opp søsteren din, som har blitt offer for en sammensvergelse kokt opp av 'the blues', som er de røde runnerenes hovedfiende. Alså, makten i denne verdenen.

Spillet hadde nok vært kjedelig om disse to punktene var det eneste forlokkende med Mirror's Edge. Heldigvis er ikke det tilfellet. Roten i spillet ligger nemlig i parkour, eller freerunning, som det normalt sett kalles. Du skal hoppe rundt på tak. Slenge deg i stolper. Improvisere deg så fort som mulig til nermeste fluktrute.. For det er det du gjør mest i Mirror's Edge. Du flykter. Åpen kamp frarådes, siden det ikke skal så mye mer enn ettpar kuler for å få deg i bakken. Du kan bite fra deg du og, såklart. Men det skal mye til for å kunne legge ned mer enn en fiende av gangen, med mindre du har rappet deg et skytevåpen, som ikke akkurat er det smarteste valget. Det blir mye lureri av fiendene, og utsmarting. Dette er forsåvidt den eneste måten du kan greie deg på i de tøffeste vanskelighetsgradene.

Lyden i spillet er absolutt bra. Dialogen funker for det meste greit. Endelig en FP"S" der hovedpersonen faktisk snakker. Lydbildet er upåklagelig, men kanskje litt repetativt i lengden?

Mirror's Edge falt i smak hos meg. Historien var engasjerende, og variert. Jeg koste meg med spillet fra start til slutt, men merket godt effekten av spillets nyvinninger. Det er vanskelig... Til tider veldig vanskelig. Og jeg må være enige med det andre spillanmeldere sa om spillet; det er virkelig bedre når du vet hvordan du spiller det, og hvor du skal. Da får du nemlig det herlige rushet av å hoppe og klatre så fort du bare kan igjennom det urbane landskapet. Spillet traff meg som en pil, og jeg vil ha mer! Tusen takk for at dere tok sjangsen, Dice!

Medlemsanmeldelser18
Samlet karakter: 8.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10