Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Maximo: Ghosts to Glory

Jeg husker dette spillet. Kanskje favorittspillet mitt når jeg var yngre. Det kule og tidvis morsomme eventyret til Maximo vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Nå har jeg spilt spillet igjen.

Tittel: Maximo: Ghosts to Glory
Konsoll: Playstation 2
Utvikler: Capcom
Utgiver: Capcom
Alder: 12+

Maximo. Jeg har mye å si om dette spillet. Helt siden jeg først så på storebroren min spille det, til jeg først holdt den trofaste PS2-kontrolleren og styrte Maximos bevegelser selv, har jeg digget det. Plottet er klisjè, og gameplayet er standard hack og slash, men fy, som det funker! Spillet er fullt av fiender, kule miljøer, fete våpen-powerups og mystikk.

Som sagt, historien er klisje. Maximo, en som egentlig skulle vært konge, er ute etter å befri sin kjære kjæreste, Sophia. Men en av de ondeste karakterene i spill (litt overdrevet), Achille, en feit og stygg fyr, kidnapper henne og ikke bare er frekk mot Maximo, men tar livet av han! Da Maximo hviler i avgrunnen, kommer selveste Grim Reaper. Han og Maximo gjør en avtale: Maximo blir gjort levende ved hjelp av noen mynter. Han skal opp til verdenen igjen å redde den. EPIC. Achille har nemlig vekket de døde, så landskapet er kaos. Skjeletter og zombier og all slags faenskap. Dermed er Maximo på søken etter Achille, og i samme slengen: Sophia. Maximo tar på seg luftige og gode boksershorts, pluss den klassiske rustningen og et fett sverd, og dermed er letingen i gang.

Det er noe klisje, ja, men jeg digger likevel handlingen. De har også skviset inn prinsesser, som gjerne vil hjelpe Maximo med sine valg. Disse dukker opp etter bossene i de forskjellige verdene, og gir deg tre valg: Save, ny rustning eller det klassiske prinsessekysset. Hvis du velger kysset av alle prinsessene, får du en bonus på slutten av spillet.

Men. Maximo spilles som et standard plattform/hack & slash spill, med varierte brett og forskjellige power-ups til våpen, pluss varierte fiender, er det tydelig hack & slash. Men det spilles jo også som plattform, med alt det greiene med "plattformer" som da er forkledd som bakker og lignende. Brettene kan være alt fra nifse kirkegårder til grønne svamper. Og noe spesielt er ikke at det går brett etter brett rett etter hverandre, men alle brettene er på et slags kart, som du går rundt i, og det er mange fiender der. I midten er det et slott, og det er tydelig at det er en boss innenfor. For å komme dit, må du gjøre alle brettene. Du kan selv velge hvilket brett, så du kan gjerne ta brett 2 før brett 1. Selve brettene har god lengde, og det er gøy å spille gjennom dem. Det de fleste brettene har til felles er slutten. På slutten av hver bane kommer det ekstra mange fiender. Dette kan være veldig intenst og vanskelig. Maximo liker forresten sin egen kropp så mye at han mer enn gjerne sloss i sine kule boksershorts. Kanskje han tror at fiendene synes han er så kjekk at de ikke vil sloss mot ham. Vel, sånn er det ikke. Du har nemlig et life-bar, selvfølgelig. Du kan oppgradere når du finner en hjelm, og da er det tre slike rekker. Når en går vekk, så mister du et plagg. Du kan altså miste helt ned til nesten naken. En litt kul effekt, egentlig.

Fiendene i spillet er godt gjennomførte. Du finner alt fra skjeletter i grønne Hawaii-skjørt til skjeletter med røde Hawaii-skjørt. Bortsett fra skjørtene så er de i rødt litt sterkere og tåler mer. Du finner også skjeletter med sverd og skjold, skjeletter i tunger rustninger og stor øks og et skjelett som er glad i å hive økser. Bortsett fra en haug av skjeletter er det også zombier, spøkelser, ravner, sinte geitebukker og mye mer.

Men noe av det beste i spillet er bosser. Disse er et kapittel for seg selv. De er store og slemme, og alle er en opplevelse når du sloss mot dem. Alle har et svakt punkt, og det kan være utfordrende og krevende å finne dem. Det er så mange kule bosser at det er vanskelig å finne en favoritt. Men det jeg sier at det vil være kos å ta dem, og de er noen av de kuleste bossene i ett spill jeg har sett.

Kampsystemet og våpen er bra. Maximo har mange kule angrep, og du kan finne mange ved falne fiender. Disse vises som ting på bakken, og du går på dem for å plukke dem opp. Dermed kommer de opp i en rekke nederst på skjermen, og du kan når som helst se en beskrivelse av angrepet, samt hvordan du utfører det. Noen blir der for evig, men noen forsvinner når du dør. Dette er litt minus, fordi jeg har hatt mange fete angrep som forsvant når jeg døde. Litt irriterende. Det eneste våpenet du har er ditt trofaste sverd, men det kan bli oppgradert for en kort tid. Hvis du plukker opp en power-up, for eksempel en flammeffekt, så har du en måler oppe ved helsen, og når du har brukt opp alle "brikkene" ved måleren, så forsvinner effekten. Det finnes mange typer; flammer, is også videre. Disse bidrar til bedre variasjon og flyt i kamp, og jeg liker det. Du har jo også et skjold til disposisjon, som du kan beskytte deg med, og hive det på fienden. Very nice.

Men ikke tro at hele spillet går ut på å ta livet av de som allerede har blitt tatt livet av. Utvikleren har krydret brettene i Maximo med all slags mynter og nøkler. Mynter kan bli brukt til å save (Utvikleren er så feige at de tar 100 gullmynter for å save!), kjøpe boksershorts, mer liv, våpenoppgradering og all slags sprø ting. Råtten ost for eksempel, som skal brukes til føttene, uten noe som helst form for nytte. Og du kan over alt finne gravstener eller andre ting som inneholder sjeler. Disse kan du gi ett lite kapp med sverdet, så flyr det sjeler utover. Samler du disse, kan du spare opp til 50 sjeler, og da får du en Death Coin (Mynter Grim Reaper trenger for å holde deg i live. Hvis det blir Game Over, må du ha en slik, ellers dreper han deg.) Og du kan samle forskjellige nøkler, for å åpne kister, som kan inneholde mynter og rustningoppdragering, du kan åpne porter også videre. Det finnes også "normale" kister, som kan sparkes opp. Men vær forsiktig: Det kan være noe helt annet enn mynter oppi.

Når det gjelder vanskelighetsgraden, så er den middels til hard. Det er noen brett som er nådeløse, og krever litt tid. Også bossene kan være en utfordring. Bossene mot slutten er spesielt ille. Jeg brukte lang tid på dem. Brettene kan også inneholde noen frustrerende partier. Men jeg synes at vanskelighetsgraden er bra. Det skal jo være litt vanskelig.

Spillet har sine svake sider. Som nevnt; Litt irriterende at ikke alle angrep er der for alltid. Og det er evig frustrerende å bomme på et hopp, det kan forekomme flere ganger. Kamerabruket halter litt til tider, fordi det kan være litt vanskelig å se at det er flytende lava eller iskaldt vann under der du skal hoppe ned, og noen ganger kan det være litt vanskelig å se hvor du er. Noen steder kan det være litt vanskelig å komme seg videre, da gjelder det spesielt den klassiske ikke klarer å hoppe opp til et annet sted, du rekker så vidt ikke opp.

Grafikken er faktisk veldig god, for sin tid. Jeg liker animasjonene på Maximo selv, og alle skjeletter og nivåer. Når det er videoer utenfor brettene, er det veldig bra laget. Tydelig at Capcom har brukt en stund for å utnytte kreftene til PS2, og resultatet er altså bra. Bossene er noe for seg selv. Alle bevegelsene flyter godt, ikke noe lagging eller sånt piss. Selv om det ikke kan måle seg med dagens standard, liker jeg virkelig grafikken. Den gir Maximo sin egen sjarm. Nivåene er veldig godt laget, og jeg nyter synet på TVen.
Lyden er bra. Stemmeskuespillet er bra, Maximos kan være litt overtøff, men jeg liker den. Lyden av de sinte skjelettene som stiger opp fra graven, de nifse stønnene til en zombie er veldig godt utført. Sverdet utgjør en god lyd, og alt i alt er lyden over godkjent. I tillegg er musikken utrolig god. Den er variert, og den er veldig bra satt sammen.

Spillets lengde har jeg ikke noe å si på. Det er flere forskjellige verdener, med mange brett samt boss på alle. Du kan kanskje bli ferdig på 10 - 15 timer, noe jeg synes er bra. Dessuten egner spillet seg godt til flere gjennomkjøringer. Selv har jeg runnet det tre ganger, og tar gjerne en runde til. Det er som en ny opplevelse hver gang, selv om det egentlig ikke er det. Capcom har også smurt litt bonusmateriale på, ikke noe sånn making-off greier, men litt bilder og lignende. Bra utført, holdbarheten er meget bra.

Konklusjonen min er at Maximo er et av mine favorittspill. Spillet blander bra grafikk, fete angrep og power-ups, godt og velfungerende gameplay og litt humor. Har noen små minuspunkter, som hindrer toppkarakter, men Maximo er likevel et genialt spill som må prøves for sine kraftige bosser, gode brett og mye mer. Absolutt et spill som anbefales.

Grafikk: 9
Gameplay: 9
Lyd: 8
Holdbarhet: 9

9/10 - Maximo: Ghosts to Glory er utrolig gjennomført fra start til slutt.

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10