Race Driver: Grid

Jeg har mange racingspill stående i hylla mi. Og nesten alle er det 3. eller 4. spillet, om ikke enda mer, i en stagnert serie. Med forbedret grafikk og lyd, flere biler og baner osv, men ingen av dem er gameplaymessig noe nytt, de bare gjentar seg selv om igjen og om igjen. Derfor har jeg kjøpt lite bilspill i det siste. Race driver: grid derimot er noe for seg selv. Da jeg hørte om dette spillet, uten noe tall bak seg, skjønte jeg at dette var noe for meg. Og det skuffet ikke.

Storyen er ganske typisk for bilspill: Du starter som en ung, seierssulten amatør som må bygge seg oppover for å bli den beste og rikeste sjåføren. Men i motsetning til de fleste andre bilspill starter du ikke med en møkkabil. Du har faktisk ikke noen bil i det hele tatt. Du er blakk. Dermed er du nødt til å begynne med å kjøre for et annet lag, men med en god bil.

Etter bare fem minutter får jeg prøve midt første løp. Det er bare å skrive navn og nasjonalitet så er du i gang. Ingen ting å lese eller annet å styre med. Jeg starter med rundt fem biler foran og like mange bak. Ikke bakerst som jeg er rimelig lei av å gjøre fra andre bilspill. Jeg gir full gass bortover den lange strekningen og lurer på hva jeg skal gjøre når den tar slutt. Den første svingen kommer veldig fort og jeg får nærmest panikk. Jeg bremser litt ned, legger bilen sidlengs og slædder gjennom svingen. Til min lettelse virker det som det var minst like effektivt som å kjøre idealsporet.

Race driver: grid har nemlig en tøff, overdreven fysikk som på overflaten virker realistisk. Det viktigste er ikke å stå på bremsen i hver eneste sving og kjøre via idealsporet overalt. Det er full gass og litt brems og slædd i svingene. Men på mange måter er spillet mer realistisk enn for eksempel gran turismo. Du kan ikke kjøre i 250 km/t inn i en vegg. Da blir bilen ødelagt. Når bilene dulter borti noe faller deler av. Kjøreegenskapene blir gradvis dårligere i løpet av racet etter hvert som du skader bilen. Den kan begynne å krenge til en side, miste muligheten til å bruke høyere gir eller få akselrasjonen redusert. Det er akkurat sånn jeg forestiller meg at det er å kjøre billøp. Intenst, heseblesende og farlig. Du velger selv hvordan du vil kjøre. Å kjøre rått og brutalt fungerer like bra som å kjøre perfekt, pent og ryddig. Motstanderne kjører i hvert fall som voldsomme drittsekker. De dulter borti motstanderne, knuffer og lager kaos både for seg selv og andre.

Etter ett par svinger blir jeg litt for selvsikker. Full gass inn i en bil foran meg og to vrækede biler. Og det er da jeg for første gang får prøve den geniale flashback-funksjonen, som gjør det mulig å spole tilbake i tid. Den er mulig å bruke fire ganger på normal, men færre ganger på høyere vanskelighetsgrader. Dette er en av de største nye tingene racingsjangeren har fått. Det er en funksjon man etter hvert blir veldig glad. Jeg bruker den hvert eneste løp og ofte er den med på å avgjøre løpet i min favør.

En annen ting som gjør spillet til den store opplevelsen det er, er vanskelighetsgraden. Det er en prestasjon å vinne et løp, men det er oppnåelig. For meg som er en litt over middels god bilspiller er det perfekt å ha den vanskelighetsgraden som er fra før, men denne kan som tidligere nevnt kan denne forandres på. Dermed er dette en ordentlig utfordring for alle. Når jeg vinner et løp føler jeg at jeg har gjort noe stort. Jeg har slitt blod, svette og tårer for førsteplassen. Men jeg blir også fornøyd med en tredjeplass. Jeg vet om mange bilspill der det er førsteplassen eller ingenting og det kan bli veldig frustrerende. Du før en pen sum cash så lenge du er med i teten.

Økonomi og finansiering i dette spillet er veldig enkel og fort gjort. Du får penger for pallplass, i tillegg til sponsorer. Sponsorer får du ved å vinne løp, og de gir deg penger hvis du gjør det de forlanger. Dette er som regel ikke så vanskelig, men du må ta henssyn til lagkameraten din, som jeg forresten har glemt å nevne. Litt utover i spillet får du muligheten til å danne ditt eget lag og ansette en fører. Han skal ha en liten startssum, pluss litt av det han selv vinner. Det kan allikevel bli lønnsomt. Jeg derimot kjøpte den beste jeg fant til 17 millioner€ og jeg tviler på at han kommer til å tjene inn det men det første. Dessuten er han min største konkurrent. Men penger er uansett ikke noe stort dilemma, du må bare kjøre noen løp for å få råd til det du ønsker deg.

Race driver: grid er veldig variert. Du kjemper på tre kontinenter med mange forskjellige baner og doninger. Det er snakk om alt fra å kjøre gatebiler ned trange japanske bilveier til amerikanske muscle cars i demolution derby til racerbiler på europeiske baner. Banene er delt inn i tre regioner, USA, Europa og Japan og du har en rank på hver av dem. Det vil si at selv om du er en av de beste førerne i usa kan du være helt ukjent i Japan. Men det er også en hovedrank. Rankene låser opp vanskeligere løp. Får å kjøre de vanskeligere løpene må du også kjøpe bilene du trenger får å kjøre dem.
Gameplayet har fått noen veldig fine følgesvenner som gjør spillopplevelsen komplett. Grafikken er veldig gjennomført, dette er det klart peneste racingspillet jeg har prøvd. Det glinser i lakken som etter hvert blir dekket av riper og skitt og presentasjonen er super. Det finnes mer detaljerte bakgrunner, men det er uansett bilene og veien du skal holde øye med. Lyden er utrolig bra, bilene brummer på en veldig realistisk måte, lagkameraten og manageren din prater med aksent og det er behagelig lite musikk i løpene.

Race Driver: Grid er tidenes beste bilspill. Ingen tvil. Førsteinntrykket var bra og spillet holdt mål hele veien igjennom. Det er perfekt på alle måter, i tilleg til at det fornyer sjangeren. Jeg har lenge gått og vinglet mellom karakterene 9 og 10, men jeg lander til slutt på en 9er. Grunnen er at det mangler split screen og ikke er ekstremt langt (men så absolutt godkjent lengde). Hadde det hadde den samme dybden som f. eks. pgr4 eller enda bedre online så hadde det fått 10. Nå får Codemasters glatt nøye seg med en veldig, veldig sterk 9.

Grafikk:9 Lyd:10 Gameplay:10 Holdbarhet:9

+Fornyer sjangeren, bra fysikk, intense løp, man lever seg inn i det, fokuset er på racinga, flott grafikk, suberb lyd, variert, balansert, perfekt vanskelighetsgrad,

-ikke split-screen, man blir ferdig med spillet etter å ha fullført det