Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Maw

Skrevet av: ZubiMar   2009-03-05

Tittel: The Maw
Format: Xbox 360
Utvikler: Twisted Pixel Games
Utgiver: Microsoft
Alder: 3+

Det er rettferdig å si at XBLA ikke kan skilte med like mange originale titler som PSN. Se bare på titler som Echochrome, PixelJunk Eden og det kommende Fat Princess, alle mer originale enn de fleste titlene på Microsofts system. Derfor var det ekstra gledelig å se The Maw bli sluppet på XBLA. Det er utvikler Twisted Pixel Games' første spill, og har fått mye positiv respons i media. Ikke så rart, for The Maw gir mye moro for den drøye femtilappen det koster å laste det ned.

Spillet er i bunn og grunn et plattformspill hvor fokus ligger på utforskning. Man styrer Frank, et romvesen som har blitt kidnappet av noen slemme folk (vi vet ikke hvem de er), og plassert i et bur om bord i romskipet deres, i lag med en rekke merkelige, herlige skapninger. Romskipet kræsjer på en rar planet, og Frank rømmer fra vraket med sin nye venn, The Maw, en lilla fyr med skarpe tenner, grønn tunge og ett øye.

Maw kan spise alle levende skapninger like store, eller mindre, enn seg selv. Ikke bare kan han spise dem, men alle ferdighetene deres blir overført til ham, noe som er til stor hjelp når de to vennene skal komme seg bort fra planeten. Alle ferdighetene vi får se er ting vi har sett før, men aldri før har vi sett dem i en sammenheng så søt og morsom. Så snart Maw har spist en skapning, og 'stjålet' dets egenskaper, vil man inneha dem helt til slutten av nivået, eller til man spiser en ny skapning. Dette er positivt, for det gir spilleren mulighet til å utforske områdene, uten å måtte tenke på at egenskapen snart tar slutt.

Grafikken i The Maw er søt, på en briljant måte. Alle karakteren er detaljerte, mens omgivelsene til tider kan bli litt for enkle. Det ser ut som et originalt Xbox-spill i HD, og er uten tvil et av de peneste spillene tilgjengelig via XBLA. Animasjonene vil få deg til å trekke på smilebåndet, der The Maw minner om Slimer fra filmen Ghostbusters: Søt, men likevel farlig. Jo mer Maw spiser, jo større blir han. I begynnelsen er han på størrelse med en hund, på slutten minner han mer om et monster hentet ut av en B-film fra 50-tallet. Med søtheten bevart.

Spillet er ikke spesielt vanskelig, og erfarne gamere vil enkelt komme gjennom spillet på en ettermiddag. Men den lette vanskeligsgraden til tross: Det ødelegger ikke det faktum at The Maw er en fryd å spille. Å gå rundt og lete etter nye skapninger Maw kan spise er nemlig svært så underholdende! Det er derimot liten vits å spille The Maw mer enn én gang, ettersom alle Achievements kan låses opp i løpet av den første gjennomspillingen hvis man er nøye.

The Maw er et godt spill, men dessverre fryktelig kort. Forhåpentligvis har Twisted Pixel Games nedlastbart innhold eller en oppfølger under utvikling, men selv uten dette er det et spill du lett kan rettferdiggjøre å bruke én grønn pengeseddel på.

Grafikk: 8
Gameplay: 7
Lyd: 6
Holdbarhet: 4

Samlet karakter: 7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10