World of Warcraft: Wrath of the Lich King

Hvordan setter man egentlig en karakter på en utgivelsespakke? Vurderer man spillet som en helhet, eller fokuserer man bare på det nye innholdet? Det som gjør WotLK vanskelig å anmelde er det faktum at World of Warcraft blir oppdatert hele tiden med nye patcher og features. Derfor velger jeg å blande det litt. Jeg vil fortelle hvordan spillet funker - og ikke funker - som en helhet med fokus på det nye man kan gjøre i WotLK.

La meg bare få det sagt; jeg sluttet med WoW for godt over ett år siden, noe jeg ikke angrer spesielt mye på. Spillet var på den tiden kjedelig for meg og retributionpaladinen min. Ting var egentlig temmelig kjipe etter min mening. Men her satt jeg da på LAN med en kompis og ville gi det en ny sjangse. Han smalt Scroll of Resurrection på meg, og jeg fikk spille i 10 dager før jeg kunne kjøpe meg et nytt gamecard og fortsette kontoen min. Gjett om jeg ble overrasket?! World of Warcraft er ikke det det en gang var. Langt i fra. På det året jeg har vært borte har spillet tatt seg voldsomt opp. Man får fortere XP og kan fokusere på alle småtingene spillet byr på. Det er her jeg egentlig begynner å snakke om selve Wrath of the Lich King.

Jeg tuslet inn på Gamestop temmelig sikker på at dette ville være verdt pengene. Etter at installasjonen var fullført gjorde jeg som de fleste andre. Jeg lagde meg en Death Knight og lo av min egen ondskap mens jeg utførte diverse lugubre tjenester for den korrupterte Arthas og hans tjenere. Jeg hadde aldri trodd at WoW, som i mine øyne hadde bleknet veldig, kunne by på slik en variert og spennende spillopplevelse. Vekk var de statiske 'drep og samle dette'-questene. Eller, i alle fall noen av de. De eksisterer fortsatt, men jeg har det mye mer moro med de nå enn før. En av de medvirkende grunnene kan være at paladin har forandret seg fra shit til THE shit i løpet av den tiden jeg var borte.

I Wrath of the Lich King slippes du fri i Northrend. Kontinentet de fleste Warcraftfans vil kjenne igjen fra Warcraft III og The Frozen Throne. Questene og miljøet i Northrend er på topp. Man får flotte belønninger som knuser alle de gamle blå og lilla itemene du fikk i Burning Crusade, samt et gjevnt over bedre spillmiljø å boltre seg i. Det er fortsatt rart at de nokså vanlige uncommon-gjenstandene man får av enkle quester banker gørra ut av epicgearet ditt, men det er kjempegøy for min del, da jeg aldri raidet noe serlig.

Spillet byr på masse nytt å gjøre, og du kjeder deg nok ikke serlig mye mens du spiller det. Du har jo selvfølgelig grinding å få unnagjort, men det er verdt det når alt kommer til alt. Man må gi for å få i dette spillet. Og om man er klare for det, så er WotLK perfekt for deg.

Grafikken er så og si den samme gamle med noen lette oppdateringer. Lyden er slik den alltid har vært. Den virker statisk med tiden, men Blizzard har lagt til en god del nye, så hvis du er lei stønningen til figuren din får du nye stønnelyder å kose deg med. Musikken i Northrend er fantastisk, og en stor oppgradering fra vanilla og TBC.

De negative aspektene er allikevel tilstede. WoW er fortsatt WoW, på godt og vondt. Du gjør stort sett det samme du alltid har gjort. Dreper, levler, dreper med flere folk og får bedre utstyr. Du duellerer og sloss mot Horde for å få bedre items. Spillet handler enkelt å greit om å få bedre utstyr. Slik er det. Og bedre utstyr= tid+tålmodighet-real life. Hvis du er en casual spiller vil du neppe få tak i det feteste utstyret. Det kommer min svakhet inn. Jeg vil gjerne være bedre enn de fleste, og ha ting andre ikke har. Noe som resulterer i alt for mye spilling. Skal du spille WoW, må du være klar over hvor mye tid det egentlig tar. Timene raser vekk og du fortaper deg i verdenen.

Konklusjonen er at WotLK byr på masse nytt for Warcraftfans, men til tross for dette er WoW fortsatt det samme gamle i prinsippet. Grafikken har fått en liten polering, og du har nye områder å drepe ting på, men du gjør det du ellers har gjort. Du levler, dreper og får bedre ting.