Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Baten Kaitos: Eternal Wings and the Lost Ocean

Skrevet av: Tarke   2009-05-10

(dette er ikke en anmeldelse til baten kaitos eternal wings and the lost ocean men heller forgjengeren til førstnevnte spill. jeg satte denne anmeldelsen her fordi...DE HAR IKKE SPILLET I LISTA SI! FY!

før du tar deg tid (hvis du vil, ingen tvang her neineinei!!, bare litt...) til å lese om følgende spill, bare ta et lite titt på bilde nede..kom igjen.. bare se på det...er det ikke vakkert?
damn right it is!! for å være ærlig, hele spillet er vakkert.. spillet benytter seg av det man kaller prerendered scenes. altså for å si det mildt områder og landsbyer (hver og en) som er håndmalt og har en fast animasjon. Dette er hva som spesielt ble brukt til gamle klassiske rpg spill, slik som final fantasy spillene til ps1 og enkelte steder i final fantasy x (men ffx så de bare halvparten så bra ut) og det som er så nydelig er at disse områdene er så vellaget, hvor det har blitt nvestert så mye personlighet og quirkyness i (og penger..)
ulempen er vel... at kameraet alltid er stillestående, eller har et fast perspektiv, man kan ikke verken se i første person, eller stille kameraet hvor man enn vil, noe som kan være turnoff for en heel del folk. Men jeg gir blanke F, siden alt er så pent og se på uansett.

men anyways, ok så spillet ser pent ut, men er resten av spillet verdig til det visuelle?
Noe annet viktig til dette sjangeret er jo historien....fortellingen...personene...

Uten å spoile for mye kan jeg fortelle at spillet i seg selv er en forgjenger til rpget baten kaitos: eternal wings and the lost ocean (et spill som faktisk ble lansert i europa, og som er verdt å plukke opp)
Storymessig er dette litt av en skrue og summere kort og spoilerfritt, men her er resultatet av mitt energiske forsøk =D

Spillet handler om en tenåringsgutt (TADAA!)
som heter Sagi som sammen med sin venn Guillo (en slags kunstigskapt skapning, som i starten av spillet blir kalt paramachina) aller først blir sendt ut av en terroristgruppe som kalles the dark service, for å myrde en keiser ved navn Olgan, men det viser seg at olgan allerede blir funnet myrdet i sin godstol, like før sagi og gjengen skal ty til handling. Sagi og Guillo finner ut at de har og er en del av et pågående komplott. De får hjelp av Millie under flykten fra imperiet og masse masse ting skjer framover.
La meg legge til at Sagi har en spirit (som er deg) og som etterhvert vil spille en enorm rolle
i spillet.

Nå..spillet har bare 3 hovedpersoner, men gjennom spillet er det mange bokstavelig talt fargerike personer, som gjør reisen verdt det=D. spillet har en sær type humor som også legger til litt sjarm på fortellingen.

Men nå over til kjernen i spillet...GAMEPLAYET!
Siden spillet er et rpg, så må man forvente en hel del encounters med fisler og fanter rundt omkring, men det fantastiske er at det ikke er random encounter! I huler og skoger osv ser man fiendene gå rundt og kampene settes kun i gang hvis man går på de.

Noe som jeg faktisk ikke enda har lagt til men som spiller en enormt stor rolle til de to baten kaitos spillene er kort, jepp!! Men ingen grunn til panikk, for systemet er verken overkomplisert eller uoversiktelig.
Man har en inventory som består av magus, som med andre ord er små kort som absorberer vann, ild, salt ting som må til for å løse enkelte oppgaver rundt omkring i byer eller..dungeons.

kampsystemet er også drevet av disse magusene og er utrolig fast-paced.
Og det fungerer slik:
Under kampene vil du få en rekke med kort i bunnen av skjermen. Du har da muligheten til å fjerne de kortene du ikke trenger med b-knappen, som dermed lar et nytt kort erstatte det du fjernet. med meg så langt?
De kortene du fjerner forsvinner ikke permanent, men dukker opp et annet tidspunkt igjen under samme kamp.
Hvert av disse kortene har et "spirit nummer" som forteller deg hvilken rekkefølge de kan brukes. nr.1 er svak, nr. 2 er medium, mens nr.3 er sterk, mens de mere intressante spesialknepene har enda høyere nummer.
Disse kan man "chaine" sammen til komboer. men man må starte fra nr. 1 for å kunne øke til nr.2 osv. Det finnes også magus som er nummeret med 0. Dette er sverd og rustninger som altså justerer på statusen din under komboene. Med andre ord, gjør deg sterkere offensivt eller defensivt.
Etterhvert som man kommer et stykke inn i spillet vil man få noe kalt magus power, som kan forkortes til mp.
Dette er en oppladningsmeter som kan lades opp ved å gjennomføre vanlige komboer, men som dermed blir brukt opp når spesialknep blir tatt i bruk.
Vedsidna angrepsmagusene har man også potions og andre diverse items som gjør kampene lettere. jo, høyere du levler opp, jo flere kort kan du velge mellom og jo vanskeligere blir det. Og la meg legge til at spesialangrepene og animasjonen under kampene er spektakulære. det er en fryd for å øye å se Millie ta en quadruppel salto bakover etterfulgt av å rulle baklengs tilbake
til sin posisjon =:D

Ironisk nok slik som det er med alle kortspill, spiller tilfeldigheten en viss rolle i kampsystemet. Men heldigvis har man muligheten til å selv kontrollere den bunken med magus som man bruker i kampene.
Man har da muligheten til å legge til eller fjerne de kortene man ønsker. og det er f.eks veldig effektivt og ha flere angrepskort enn å legge ut haugher av items.

whew, dette var en skrue og forklare, men det gikk! =D

Nå, bortsett fra dette fungerer spillet som de fleste andre rpgspill. Man har flere byer (som ser helt fantastiske ut) og folk som man kan prate med som sier ditten og datten.

Musikken er helt fantastisk og er orkestrert.
Komponisten heter Motoi Sakuraba og er fyren som står bak musikken i: tales of symphonia, Golden sun spillene, og mye av musikken i mario 3, bl.a. airship themen.
Han er en av mine favorittkomponister og han skuffer slett ikke i dette spillet.

Historien for meg, er nesten feilfri. Den er litt klisje her og der med litt noen få oppbrukte elementer. men stort sett står spillet på egne bein med en unik historie som tar opp enkelte aktuelle temaer slik som: religion og modernisering av samfunn.
Det beste med historiedelen er personene og dialogene. Dette er noe av det bedre jeg har sett i et rpg. Personene er alltid i sin karakter og er veldig lette å like.

Mens jeg har skrevet så langt, virker det som jeg bare er positivt engasjert til spillet, men langt ifra, det er ting og tang som ødelegger spillgleden litt. Og til å starte med så kan man glemme cgi-sekvenser. Det er nada! det er ingenting. ikke engang introen er cgi.
Dette er min største kritikk til spillet. Under mange cutscenes kan modellene se stive ut, og ødelegge litt suspensen under episke og dramatiske begivenheter.

Noe annet er vel stemmene. Versjonen har bare den dubba casten og det er litt synd.
Millie og guillo gjør en veldig god jobb, men sagi høres ut som han har kjønnsproblemer, og i tillegg som han er 4 år yngre enn karakteren.
heldigvis kan stemmene skrus av, og dette anbefales på det høyeste, det blir så myye bedre.

Det er noen problemer med gameplay-aspektet også. Spillet er vanskelig, bare så det er sagt, og man må forvente litt level-grinding.
Templene prøver å løse dette problemet, men ender der og da opp med å bli for komplekse og krever mye backtracking og henting av forskjellige items for å kunne komme seg
videre.
Mens fortellingen er intressant og ja, det er noen veldig gode twister etterhvert i spillet, så går den skrekkelig treigt framover.
Man må forvente å spille i 3-4 timer før plottet virkelig setter igang og man får vite mer om personene.

Kort sagt:
Baten Kaitos origins er et pent og utfordrende rpg, med dessverre en liten bit frustrasjoner. Spillet forteller en historie som er verdt å få med seg og karakterene blir man fort glad i.
En cinematisk opplevelse bør ikke forventes.

Så med det, føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om Baten Kaitos Origins.

Ps.
Dette spillet finnes ikke i pal-versjon, så en freeloader er nødvendig for å kjøre det.

Dersom folk ønsker det, kan jeg sette opp en anmeldelse av baten kaitos: eternal wings and the lost ocean.

SEE YOU LATER TATERS =D

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10