Resident Evil 5

Resident Evil-serien har jeg aldri vært en stor fan av, det eneste jeg har sett/spilt innenfor serien er Resident Evil: Degeneration. Men nå er det på tide å begynne med horror-serien, nemlig med 5eren i serien, noe jeg stortrives med. Resident Evil 5, også kjent i Japan som Biohazard 5 er utviklet og utgitt av Capcom. I løpet av de første tre ukene etter løslatelse, har spillet solgt over 2000000 enheter på verdensbasis, noe som er enormt!

Utvikler: Capcom
Utgiver: Capcom
Sjanger: Horror (Action)
Plattform: Xbox 360/PS3/
Spillere: 1
Spillere online: 2
Aldersgrense: 18+

Det jeg først må fortelle om når jeg skal anmelde Resident Evil 5 er den fantastiske følelsen av og faktisk være til nytte i spillet, gjøre noe - og få ros får det! Da mener jeg du får ett oppdrag, fullfører det og får ros av oppdragsgiveren din. Det er akkurat som å øve til en prøve du kan alt på hvis oppdragene strømmer på, uten noe ros eller lignende. I tillegg til dette har du en uintillegent partner som også sier bra jobbet og lignende. Det som også er med Resident Evil 5 som jeg følte med engang jeg begynte å spille er en merkelig følelse av og lete etter noe, oppklare en sak. Noe jeg faktisk veldig sjeldent føler når jeg spiller det spill. Denne gangen skal du finne viruset, som nå har spredd seg videre utover Afrika.

Resident Evil 5 finner sted ti år etter hendelsene i Resident Evil. Historien dreier seg om Chris Redfield og Sheva Alomar som skal granske en trusselen i et øde område av Afrika, for å være korrekt heter stedet Kijuju . Bioterrorism Security Assessment Alliance er organisasjonen Chris Redfield jobber for i dette spillet. Det som også utvilker seg etterhvert er at Redfield får et lite håp om å finne sin gamle partner Jill Valentine, hun mange Resident Evil-fans ser på som "dirkeren". Og om han finner henne eller ikke, skal jeg ikke røpe. Den som spiller, får se..Jeg anbefaler alle å sjekke litt på internett, og kanskje se filmen Resident Evil: Degeneration før du begynner på spillet. Da gir historien i spillet deg et mye større inntrykk, og du skjønner mer av hvem personer som er med, og hva de har gjort. Det som også er en god ting, er at på spillet følger det med noe som heter "Libary", eller biblotek på norsk. Der kan du lese om personene i spillet og lignende.

Så var det til en helt ordinær ting i Resident Evil, jeg snakker nemlig om de kjente "bosse-kampene". Det er utrolig morsomt, frustrerende og spennende å sloss imot bosser. Bossene er alt fra slimete og krøplige dyr til store og vannstyrte dyr. MEN er utrolig frustrerende uten ammo, og etter en lang bane er kanskje ikke det alle vil å sloss imot en vanskelig boss. Det burde heller vært i starten av hver bane, at du kjempe imot en boss. Jeg har slitt meg igjennom mange vanskelige bosser, men jeg har aldri gitt opp håpet om å klare og drepe de. Uansett hvor lang tid det tok, for ja, det tar jævlig lang tid. Må ærlig innrømme at jeg ikke orker å fullføre slutten på nytt igjen, har allerede gjort det hos en kamerat..

Først må jeg fortelle litt om grafikken, den brune og fantastiske grafikken. Det er virkelig som å være i Afrika, et øde land med et brunt landskap. Alle zombiene du kjemper deg imot er også fantastisk lagd, utrolig gode bosser, zombier, vann-dyr og alt du møter. Alle disse "dyrene" eller "monstrene" du kjemper imot er forskjellige, ivertfall nesten. Så det er en utrolig variasjon i grafikken, den ene banen av spillet er du i en forlatt hule, mens den andre ute og kjører båt for å prøve og finne inngangen. Det som med engang gikk inn på meg var faktisk den nydelige grafikken, alle skyggene, alle detaljene og ikke minst alle fargene.

Siden lyden også er fantastisk, kan jeg godt vente litt til med å fortelle om det negative, nemlig gameplayet. Lyden er utrolig, du hører fiendene pipe ut den usle stemmen de har igjen fra sitt tidligere levende liv. Når du går hører du deg selv trippe bortover den afrikanske savannen, du hører fantastiske skyteskudd og ikke minst utrolig godt stemme-skuespill. En god dialog mellom Chris Redfield og Sheva Alomer er utrolig hyggelig å høre på, de snakker sammen som to, nære partnere.

Også til det ikke fullt så gode, nemlig det utdaterte gameplayet du må slite deg gjennom i 13 timer. Det som er med gameplayet er at du ikke kan skyte, snakke eller gå samtidig. Neida, du må stoppe opp for å lade, og rope på din partner. Hva faen?! Capcom burde ha hørt om multitasking nå, vi lever faktisk i 2009 - merkelig nok. Men når alt dette "negative" er sagt om gameplayet, kunne ikke jeg - som en Resident Evil-fan sett for meg Resident Evil 5 uten dette gameplayet. Det er bare sånn, jeg sier ikke at hele Resident Evil er bra fordi gameplayet er spesielt, men at det passer utrolig flott inn. De som sier at hele sjarmen med Resident Evil-serien er gameplayet, er jeg sterkt uenig i. Det er historien, de flotte hovedpersonene og den utrolige handlingsgangen i spillet. Holbarheten, ja. Den er grei, du spiller det en gang alene, eller med en venn. Og prøver kanskje og runne det et par ganger etterpå i litt høyere vanskelighets-grad.

Grafikk: 10/10
Lyd: 8/10
Gameplay: 6/10
Holdbarhet: 6/10

Et greit actionspill, er du ute etter et skikkelig horrorspill ville jeg gått for noe annet.