Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Half-Life 2

Helt i fra begynnelse til slutt har jeg nesten aldrig følt meg oppgitt eller snytt. Faktisk kunne jeg ha spillt Half-Life 2 i 5 timer i strekk... minst! Tidenes beste spill? Les videre...

vist du ikke har spillt eneren, må jeg advare om eventuele spoilere i artikkelen. Vist du ikke gidder å spille førstespillet kan du lese hele plottet på Wikipedia.com

Spillet starter med at den mystiske G-man har fått deg ansatt til spessiele oppdrag for dem som byr mest. I dette tilfellet er oppdraget ditt å redde verden. Du blir snart teleportert til et tog, som kjører deg inn til City 17. Siden slutten av HL1 har det skjedd mye. Menneskeheten har falt under for romvesenstyrkene "Combine", der din tidligere sjef Dr. Breen kommanderer dem blant annet. Etter en kvikk innleding på cirka 30 minutter der du går rundt om kring og snakker med nøkkelpersoner (samt en morsom fluktscene) begynner spillet for fult. Du får utdelt et kubein og må bruke det for å komme deg videre.

Grafikken er veldig bra i 2004 standar. Lys og skygger er bra implementert, karakterene ser ganske livaktige ut og gjenstander er godt teksturert. Animasjonene er vanligvis også veldig bra, med untak av noen gå-animasjoner til lagkamerater. SÅ godt som alt er veldig gjennomført. Det eneste å klage på her er et par småting, eks. er det en plass der du skal bruke en heis til å få en båt ned i en hule, så skjer det av og til at båten blir igjenn i luften inntil du hopper inn i den.

Lyden i spillet i seg selv er fortreffelig. Stemmeskuespillet er veldig bra, lydeffektene er kule og våpnene lager lyd som våpen skal lage. Zombiene i spillet lager forskjellige lyder etter situasjonene, eks. vist han går etter deg bruker han å snerre, vist han leter etter deg bruker han å momle, og vist han tar fyr begynner han å skrike i panikk. Musikken i spillet dukker opp av og til, og av og til ikke. Noen scener er stille som graven mens andre er fylt med tekno-metal. All musikken er veldig bra, og passer godt, men det som trekker ned er at den ikke går i en loop intill du har greid oppgaven i området. Er du for treig, må du greie resten uten musikk.

Gameplayet og spillmekanikken er perfekt. Spillet bygger som skjent på Source-motoren, som har den beste fysikkmotoren noen sinne. Skyter du noen faller han. Dør han på en kant blir han ikke hengede i lufta, han faller ned. Kasser og tønner kan løftes og kastes på etter fritt ønske og det å svømme går som en lek (noe mange spill sliter med å få til). Siktet i spillet er også nøyaktig nok, så du bør ikke få problemer med å sikte vist du er god på andre FPS spill.

AIen til medhjelperne dine er et godt hakk over den man finner i andre spill. Vist de står iveien, sier de "Sorry Dr. Freeman" og flytter seg. Og så har du noen ganger forskeren Alyx Vance til å hjelpe deg. Hun er en skikkelig tøffing, og har mer sjarm og utstråling en de fleste andre spilldamer... UTEN sillikonpupper til og med! Man møter også en god del andre karakterer, som eks. Professoren med en Headcrab som skjæledyr og den supersterke roboten DOG som (mer eller mindre) hjelper deg på veien. Alt dette gir spillet mer dybde og realisme, noe som er et stort pluss.

Våpnene i spillet er veldig bra fordelt. Du har et kubein, en vanlig pistol, SMG, laserriffle, hagle, Magnum, Armbrøst (virker som en sniper), granater, RPG og en ting som får alieninsekter kalt "Antlions" til å gå under din kommando. Selvførgelig har du ikke alle i starten, men man får dem etter hvert i spillet før situasjoner der du trenger dem. For man får ikke våpnene helt på random. Når man får et våpen kommer det ofte en situasjon snart etterpå der du faktisk trenger/burde bruke våpnet for å komme deg videre. Når du får RPG skal du skyte ned et romskip og når du får Shotgun har du masse raske zombier i hælene som ikke tåler hagleskudd i hodet. Våpnene er med andre ord perfekt gjennomført.

Et våpen har jeg spart en egen seksjon til, for det er et såpass spessielt våpen. Dette våpnet er noe Half-Life 2 har som er så godt som unikt: Gravittitetspistolen. Med den kan du plokke opp gjenstander med høyreklikk og kaste dem eller slå dem bort med venstreklikk. Man kan eks. hive eksplosive tønner på fiender, bruke skrapmetal som skjold og lage broer over vann med dette fantastisk nyttige verktøyet. Når du har dette våpnet blir spillet en fysikklek uten sidestykke, og gjør spillet ti ganger så morsomt. Faktisk.

Half-Life 2, i motsettning til mange andre FPS spill, er veldig variert. En stund dreper du armerte soldater med skytevåpen, i neste kapittel dreper du zombier med feller og sagblad. Etter det må du løse en gåte, og så kjøre med bil til ditt neste oppdrag. Nesten ingen oppdrag er like, men alle inneholder masse action og til tider gjernetrimm og platformhopping. Man får lyst til å spille spillet igjen med høyere vansklighetsgrader (vist du ikke spiller på Hard da) når du har greid spillet, til tross for at man ikke samler på noen ting utenom amunisjon. Dette er det veldig (og da mener jeg veldig) få spill som greier. Du kommer til å bli trollbundet!

Og så er det alle de små detaljene, eks at det er en litt vel orginale, men akk fantastisk god historie. Og at vist du hiver en malingstønne på noe/noen blir det/de malt hvit. Og at vist man hiver et sagblad på en Zombie blir han kuttet i to. Og at det nesten ikke er usynlige vegger i spillet. Og slik kan jeg fortsette i uendelighet.

Half-Life 2 er mest sansynlig det beste FPS spillet som er laget noen sinne, med fantastisk varierte oppdrag, en herlig fysikkmotor og et trollbindende gameplay. Dette må prøves!
___

+ Variert, vakkert og nesten perfekt på alle punkter

- Nesten ingen bosser

Grafikk: 10/10
Lyd: 9/10
Gameplay: 10/10
Multiplayer: N/A
Holdbarhet: 10/10

BESTE ØYEBLIKK: Når du bruker Gravity Gun til å hive en eksplosiv tønne i en stor mengde fiender med fatale konsekvenser

VERSTE ØYEBLIKK: Når noen i virkeliglivet spør om du kan ta ut hunden, mens du er mitt oppe i et oppdrag

Medlemsanmeldelser8
Samlet karakter: 8.2/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10