Half-Life 2: Episode One

Der Half-Life 2 var et langt og fantastisk eventyr, er Half-Life 2: Episode 1 mer en dårlig tillegspakke. Les hvorfor her:

ADVARSEL: Anmeldelsen kan inneholde noen spoilere for de som ikke har spillt basespillet (Half-Life 2)

Spillet begynner der basespillet slapp. Slapp og slapp, det var nå en snål slutt der, men uansett: Du våkner i ruinene av citadelet. Din medhjelper Alyx Vance finner deg og graver deg opp. Siden du mistet alle våpnene dine i forrige spill begynner du bare med Gravity Gun. Den vanlige altså. Nå må dere finne en vei inn i ruinene av citadellet for å stoppe den radioaktve skjærnen fra å eksplodere. Du som er skjernefysiker må selvførgelig gjøre alt grovarbeidet.

Half-Life 2: Episode One skiller seg sterkt fra basespillet. Der Half-Life 2 var et langt, variert spill med godt stemmeskuespill og en innovativ verden, er Ep. 1 det motsatte. Kort, lineært, dårlig stemme skuespill og lite innovativt. Der du i basespillet kunne trykke E ved en hvilken som helst brusautomat for å se en flaske brus komme ut, skjer det ingen verdens ting her. Også er det færre ting å kaste på fiendene dine. Hva er vitsen med en gravitasjonspistol når du nesten ikke får brukt den?

Spillet byr ikke på så mye nytt, men litt er det: Man kan omprogramere elektriske miner slik at de angriper Combiner, man kan få seg nødblus til å lyse opp mørke ganger og det fins nå hull som det kommer ut Antlions av helt til du pælmer en bil inn i det. Disse tingen er med på å trekke opp, mens en ny type fiende, Zombine, bare er irriterende. Når man krysser en zombie og en Combine får man en Zombine. En zombie med 200 liv og har evnen til å selvmordsbombe seg selv, som igjen dreper deg instant vist du står for nær. Greit nok med en ny type fiende, men når han dukker opp mer en den vanlige Zombien blir det litt for drøyt.

Spillet er veldig kort. Der basespillet bestod av cirka 12 kapittler, ofte med mer en 4-5 baner i hver av dem, er Episode 1 bare 5 kapittler langt, og inneholder på det minste bare 2 brett. Liten gjennspillingsverdi har spillet også, for det er en del ting som er grusomt iriterende her. Medhjelperne dine har det for seg at de må følge etter deg hele tiden, så du har strengt talt ikke komando over dem. Og noen ganger må man gå igjennom lange ventilasjonsanlegg, bare uten headcrabs. Og så er det noen plasser der du kan bli stuck, slik at du må laste deg til siste autosave for å komme deg løs, med mer.

Grafikken er på samme nivå som i basespillet. Banene er fulle av detaljer og teksturene er ikke så verst. Lyden derimot halter litt. Stemmeskuespillet er forferdelig i forhold til basespillet, og når du og Alyx bruker et bilvrak til å inflintere en base høres det mer ut som hun får orgasme en at hun er nervøs. Det virker som om manusforfatteren fikk to timer på seg til å skrive alle kommentarer, for at Alyx roper "What the hell is that!?" tre ganger på rad under en scriptet event kan man da ikke ta seriøst! Det er heller ikke mye musikk i spillet. Noen gode kommentarer er det dòg, men fra helt andre kanter. Vist du får en lege til å gi deg med-kitter i lengre tid, sier hun ofte nesten det samme, men på slutten sier hun muligens "Woa. Deja Vu!" mens medsoldatene nikker. Det å gjøre narr av at NPC'ene sier det samme igjen og igjen er simpelthent genialt. Også kan det hende at noen av soldatene sier "Sometimes, i dream about chesse", men det er en annen historie...

Oppdragene er til tider frustrerende, men har sine lyspunkter også. Et pusslespill virker helt umulig, før du tenker på det på en ny måte å løse det på. Først tenker man "Herregud hva i svarte er dette for en tåpelig sekvens!?", men når du greier det tenker man "Hmm den var ikke så dum alikevell". Også de to siste oppdragene er ganske morsome, der du skal først eskortere noen folk igjennom en byggning (du kan egentlig bare løpe ifra dem og drepe Combinene du møter på veien) og et der du skal løpe ifra en skuddsalve fra en Stalker og en hel del Combiner. Det høres kansje ikke så morsomt ut, men dette er virkelig lyspunkter som trekker opp.

Half-Life 2: Episode 1 er ikke solid nok til å være et spill for seg selv, men en passe god oppgraderingspakke for et fantastisk spill. Har du kjøpt Orange Box burde det ikke forbigås, men du kommer nok ikke til å spille det mer en èn gang.
___

+ Morsome sluttoppdrag, er fortsatt Half-life 2 i bunn og grunn

- Til tider grusomt irriterende, dårlig stemmeskuespill, varer bare i cirka 4-5 timer

Grafikk: 9/10
Lyd: 9/10
Gameplay: 7/10
Multiplayer: N/A
Holdbarhet: 4/10

BESTE ØYEBLIKK: Når du har kommet deg igjennom siste oppdraget

VERSTE ØYEBLIKK: De smått irriterende delene er... ja... irriterende