Metroid Prime 2: Echoes

Metroid Prime 2, spillet som skulle følge i sporene etter spillet som revolusjonerte grafikk, gameplay og metroid serien. Spillet som skulle fortelle hva som skjedde etter Metroid Prime. Men klarte det dette?

Intro/historie: Et skip med 26 soldater ombord er ute og patruljerer da de finner et rompiratskip (space pirates) utenfor atmosfæren til planeten Aether. Skipet følger etter da piratene flyr ned mot planeten. Men da skipet kommer innenfor atmosfæren blir det tvunget ned mot planetens bakke. De klarer å lande men skipet er stygt skadet og kan ikke fly igjen. Federasjonen får vite at skipet er borte og sender hodejegeren Samus Aran til planeten. Men desverre hender det samme med samus. Hun blir dradd ned av atmosfæren og lander. Det er da spillet begynner Samus tar en X antall salto ned fra skipet og lander silkemykt. Du går innover i hulene som noen av planetens innsekter (?) har laget. Det henger soldater i takene. Om du har spilt metroid prime vet du hva scanvisiret er. Og bruker du det på soldatene får du snart vite at de fleste er drept av andre soldater. Det kribler nedover ryggen mens jeg går videre til neste der jeg får vite at noe eller noen stenger soldatene ute fra de trygge stedene. Senere kommer jeg til laningsplassen til soldatene. De ligger strødd. Jeg går bort til en opptaksmaskin og får se en video av alt som har skjedd. En mystisk svart kraft kaprer innsektene og gjør dem sterkere. Soldatene er sjanseløse. Vi får snart vite at Aether er delt opp i to. En mørk og en lys. Det er her spillet begynner.

Grafikk: Idet du ankommer planeten Aether åpner et hav av fine landskaper seg for deg. Alt er perfekt og jeg merker ikke akkurat at det er et Gamecubespill jeg spiller. Fiendene er detaljerte og du kan se hver eneste lille skygge som finnes. Grafikken er topp. Det er tross alt et gamecubespill jeg spiller. Idet jeg kommer litt lenger inn i planeten blir det mørkere. Skumlere og mer dystert. Dette blir forsterket idet jeg ankommer den mørke Dark Aether. Eller da fiender som før har vært bare barnemat blir store monstre takket være Dark Aethers mørke kraft. Grafikken er veldig god. Selv om det en sjelden gang kan bli litt for mørkt i dark aether.

Gameplay: For alle som har spilt noen metroid spill før vet du hva dette går ut på. Du blir dumpet av alene på en mørk planet og har ikke bare en men to verdener mot deg. Litt senere mister du alle kreftene dine og du blir bare mer og mer alene og forsvarsløs. MP2 handler om å redde verden men for å klare det må du ha kreftene dine tilbake. Du løper rundt. Leter etter sprekker i gulvet eller små hull i veggen som du kan rulle gjennom med morph ball. Samus kan nemlig gjøre seg om til en liten ball og legge bomber eller rulle gjennom små passasjer. Det er en god del skyting og action i MP2 også og det fungerer som bare det. Du trykker fort på knappen for å ta ut svake skapninger eller du kan feste siktet og lade opp ett skudd mens du hopper frem og tilbake, over og under de store gutta. Missiler får du også ganske snart. Etter et par minutter med spilling sitter dette systemet i fingrene og dual analog sticks er bare ekkelt å spille med.
Når du finner noe nytt utstyr er det mye du kan gjøre som du ikke kunne før. Det er her MP2 har ett av sine store skillepunkt fra andre spill. Det kan hende du må tilbake til de første rommene i spillet for å komme deg videre. Dette kan til tider bli ganske irriterende, men det er også der spillet skinner. Det lykkeutbruddet du får idet du endelig åpner en dør og bossen står der og brøler mens den vokter er bare helt utrolig.

Lyd: Metroid Prime hadde en utrolig soundtrack. Og Metroid Prime 2 har en soundtrack som er helt på høyde med MP1 (men ingenting slår introen til MP). Når du fyrer av et skudd kommer det lyd, helt forskjellig fra alle de andre våpnene. Alt har en lyd. Det sitter perfekt. Og er du nær en oppgradering eller utvidelse av energi eller missiler kommer det en lyd og du kan leke tampen brenner mens du leter rundt i rommet etter en åpning eller et svakt punkt. Det eneste som mangler er kanskje stemmer på noe cutscenene.

Holdbarhet: Metroid Prime har en utrolig holdbarhet. Det er nesten hundre "utvidelser" til våpen og energi og de er gjemt fantastisk bra. Første gang du spiller gjennom spillet får du mest sannsynlig 50-70 % av alle itemene og spiller spillet på 10-15 timer. Men neste gang kanskje du kan klare spillet på 6 timer og 20 % items. Det er så mange måter å klare spillet på. Alle items, raskt, lite items eller bare på hard mode. Det er utrolig hva MP2 har å by på.

Historie 8/10
Grafikk 9/10
Lyd 10/10
Gameplay 9/10
Holdbarhet 10/10
Metroid Prime en kjempebra oppfølger. Og om du finner dette spillet brukt på gamestop, ikke nøl det er et kjøp uansett, så lenge du har en Wii eller gamecube.