Metroid Prime 3: Corruption

Dette er min første anmeldelse :D Blir glad for konstruktiv kritikk :D

Nintendo hadde fått en ny konsoll å lage spill på. En revolusjonerende styring. På den konsollen hadde de en triologi å avslutte. Og med denne nye styringen, klarte de å oppfylle kravene til fansen?

Intro/historie: Metroid Prime 3 kommer inn ikke lenge etter Prime 2 avsluttet. Samus blir kalt inn til federasjonen for et kriseoppdrag. Da hun ankommer får hun og tre andre hodejegere vite at et mystisk virus har kommet seg inn i supercomputere rundt i galaksen og det er deres jobb å bringe vaksinen dit. Idet lederen er ferdig å forklare blir det en krisesituasjon. En meteor er på vei imot planeten og rompirater prøver å skru av generatorskjoldet så meteoren treffer planeten. Samus og de tre andre drar for å skru på generatorene igjen. Det er nå spenningen begynner.

Jeg løper ut. Kommer meg inn en dør og møter på et par pirater. Jeg sikter meg inn på dem og peker på dem med wii-remoten og trykker fort på A knappen. Det sitter som et skudd etter et minutt. Metroid Prime var en revolusjon med lock on systemet. På samme måte bør metroid prime 3 bli sett på som revolusjonerende med den fantastiske styringen. Du kan skyte selv den minste fiende på lang avstand på bare noen få sekunder. Dual analog sticks finnes ikke lengre i din verden etter dette. Etter en liten stund kommer din første boss kamp. Ridley. Både Samus og Ridley detter nedover en sjakt og det er ditt oppdrag å redde deg selv. Dette er metroid på sitt beste.

Ikke lenge etter møter du Dark Samus. Hun infiserer deg og de andre jegerne med phazon. Stoffet som har skapt all trøbbel i metroid prime serien. Du våkner litt senere med en ny drakt kalt PED-suit (Phazon Enhancement Device). Samus har masse phazon i kroppen sin. Denne kan hun nå bruke til å forbedre styrken på kanonen sin drastisk. Det er nå spillet for alvor begynner.

Gameplay: Metroid Prime 3 er som forgjengerne sine. Dra rundt og let etter nye oppgraderinger. Men denne gangen er følelsen sterkt endret. Du er ikke lenger bare en ensom jeger som blir dumpet på en planet alene mot flere tusenvis av fiender. Denne gangen har du skipet ditt til disposisjon. Du kan fly rundt på 4 (og kanskje flere, vent å se) og i tillegg kan du alltids dra tilbake å besøke federasjonen om du vil. Dette senker følelsen av at du er alene. For å være helt ærlig synes jeg dette er negativt. I tillegg er spillet mye mer rett fram enn de to andre. Backtracking elementene er drastisk senket og du får mer konkrete og rette oppdrag. Litt mer variasjon er det også, men denne gangen er det positivt. Selv om det er lettere er følelsen av å ha fått en ny oppgradering helt fantastisk. Scanvisiret gir også spillet en helt utrolig dybde om du scanner alt. Det er utrolig gøy å scanne loggen til en død soldat som håper at legenden samus aran kommer og redder dem, mens en annen har snakket med den andre og sier at historiene om Samus som knuste en hel planet med rompirater alene bare er eventyr. Jeg humrer for meg selv.

Men nå til det positive. Styringen er for å få det klart, helt perfekt. Skyt og sikt med wiimoten, styr med analogsticken på nunchucken, hopp vekk eller opp med B knappen i tillegg kan du endre alt når du vil. Styringen kan endres og reaksjonene fra wiimoten på skjermen kan endres. I tillegg er grapple beam tilbake i nye former. Rist på Nunchucken for å kaste lassoen og riv vekk skjold fra fiender eller komme deg over gap.

Men med MP3 kommer også Hypermode. Når du går inn i hypermode gjør du ekstrem skade. Men det går utover deg selv. Når du skyter mister du liv ettersom du skyter ut litt av deg selv. Men Phazon er ikke et ufarlig stoff og om du er i hypermode for lenge dør du momentant. Hvis Phazon begynner å bli for sterkt må du bare få alt ut ved å trykke på A som en gal for å ikke dø. Dette gir spillet en taktisk vri, men straks du knekker koden er spillet desverre litt for lett. Selv på Hard er det intet problem å komme seg gjennom med noe mer enn 1-2 døder totalt.

Grafikk: Med den nye wiien ble grafikken selvfølgelig forbedret men man kunne ventet seg litt mer. Men uansett ser dette utrolig vakkert ut. Idet du åpner en dør og kommer ut i lyset på Elysia, der alt flyr og du ser ned på markene på selve planeten og bygningene ruver over deg er det som om en helt ny verden overlates i dine hender. Fiender og strukturer er detaljert til minste detalj og Retro lar deg til og med se hvordan Samus bruker den fantastiske kanonen på armen ved å se gjennom den med x-ray visiret.

Lyd: Lyden er som i alle metrod spill. Helt nydelig. Alt er lydgitt. Stemmenne er også på plass denne gangen. Alle fiender roper idet de dør og musikken sitter som ett skudd. Er du i en lavafyllt plass er musikken taktfast fra bongotrommer fra varme strøk, mens er du i luften føles det som om du svever på musikken. Det er nydelig.

Holdbarhet: Metroid har alltid hatt en fantastisk holdbarhet. Du kan spille igjennom med 100 % items, på lav tid eller med så lite boosts som mulig. Og med scanvisiret må du ha alle monstre, strukturer og logger for å få bonusgalleriet. Du har også fire vanskelighetsgrader og denne gangen er det også kommet med achievments. For eksempel klar den bossen uten å bli truffet, eller ikke la noen av soldatene på skipet bli drept. Det er utrolig hvor stor gjennspillingsverdi det er.

Grafikk: 8/10
Gameplay: 10/10
Lyd: 10/10
Holdbarhet: 10/10
Historie: 8/10

+ God styring, ekstremt godt kalibrert med wiimoten.
+ Dette spillet kan spilles gjennom 100 ganger på forskjellige måter.

- Grafikken kunne vært bedre, selv for et wii spill og være.
- Historien er litt forutsigbar, men kult å se sammenhenger mellom de hemmelige sluttene på MP 1 og 2.

Metroid Prime 3 var en utrolig avsluttning på en fantastisk slutt på triologien. Om du har en wii og ikke dette spillet, gå på butikken og kjøp det, og om du ikke har en wii, kjøp en og kjøp dette spillet. Det er desidert et kjøp.