Dead Space

Skrekk er noe jeg alltid har vært fan av. skrekk filmer, spøkelseshus, historier osv. Jeg er stor fan av RE serien og alle andre skrekk spill. så når jeg så Dead Space i butikkhyllen en varm sommerdag, var jeg ikke i tvil.

Vel hjemme lukket jeg dører og vinduer, mørkla rommet og satte på høy lydstyrke. Stemningen måtte være perfekt. Og det var den. Jeg satte på vanskeligste vanskelighetsgraden jeg kunne (foreløpig) og satte igang. Det hele starter med en stemme. hun høres redd ut. Hun vil ha noen å snakke med. jeg lever meg fullstendig inn i det og har øynene klistret til skjermen. En ung kvinne kommer gradvis inn i bildet. Idet filmen er ferdig innser jeg at jeg er en mann som ser på filmen. Greit nok. Det er jo det det står på pakkningen osv. så den kjøper vi.

Jeg sitter i et romskip og ser ut på universet rundt meg. Det slår meg med en gang at grafikken er grei nok. Stjernene lyser mot meg mot den mørke rombakgrunnen. skipet virker detaljert nok. Alt er rimelig godt, men jeg har sett mye bedre. Men grafikken trenger ikke være på topp for at skrekk opplevelsen skal være 100%.

Intro filmen forklarer enkelt og greit hvorfor du er der. En stund senere står jeg i Hangaren på USG Ishimura, det største Gruveskipet i sin klasse. Skipet jeg kom hit med krasjlandet og vi trenger hjelp av hangar mannskapet, men hvor er de?. Alt er stille, mørkt. Hvor er alle som jobber og bor her? Det burde jo vært veldig mange mennesker her. Det finner jeg snart ut. Idet strømmen flimrer vekk og jeg er låst vekk fra lagkameratene mine hører jeg en lyd.

Hårene reiser seg i nakken min når jeg ser vesenet som faller ned fra taket og overfaller piloten. våpenløs står jeg og ser at han blir slaktet. De andre ber meg om å løpe, og jeg nøler ikke ett sekund. Jeg stormer (eller ihvertfall småjogger) vekk fra de skrekkelige monstrene som er ute etter å drepe meg. I enden av gangen ser jeg en heis. Ja! rakk det akkurat, men idet heisen skal til å starte rykker jeg til idet en skapning bryter opp dørene og skal til å stupe mot meg. Heldigvis reddes jeg av heisdørene som smeller igjen og parterer skapningen.

For en åpning! uheldigvis er ikke resten av spillet det samme. De neste to oppdragene går ut på å rydde opp i en togbane som går gjennom skipet og finne ting. ja, for nesten samtlige av de 12 "chapterene" går ut på å finne ting. Innimellom er det en liten vri, som f.eks at lufta forsvinner fra den delen av romskipet slik at du må kjempe ikke bare mot udødelige skapninger, men også mot klokka. jeg blir fort lei. Og det er også noen oppdrag med gå DIT drep DET for å kunne drepe DET.

Monstrene som skremte meg sånn i starten blir etterhvert bare irriterende teite. De klarer ikke lenger å få meg til å skvette himmelhøyt og hyle som en liten jente. Det er altfor lett. Jeg går gjennom gang etter gang, rom etter rom, innimellom hopper jeg rundt i Zero-G andre ganger kjemper jeg med tiden uten problemer der jeg vandrer rundt uten luft. Ingen forandring. Skipet ser også likt ut hele tida. Den første delen av hver "bane" er alltid helt lik. det er togstasjonen og et kontroll rom. Derretter er det noe ulikt, men fortsatt veldig likt.

Historien er ganske spennende og står i kontrast med endel andre elementer i spillet. Jeg skal ikke gå for mye i detalj, men i hovedtrekk er det slik: Isaac (hovedkarakteren) og teamet hans er på et redningsoppdrag for å finne ut av hvorfor USG Ishimura har mistet radiokontakt med omverdenen. På planeten Ishimura arbeider på har det ligget en stor ondskap begravd under jorda i evigheter. Ishimura plukker det opp og det har gjort slik at hele mannskapet har gått under. I tilleg er det en annen grunn til at Isaac er der... Resten lar jeg dere finne ut av, men den er ganske spennende og en av de få tingene som gjør spillet verdt å spille flere ganger. For å finkjemme skipet etter hint til hva som har skjedd der.

Alt du trenger er to våpen eller egentlig ett, men det er greit med en Line gun eller assault rifle i tilleg til plasma cutteren når du spiller på vanskeligst. Ammunisjon finner du overalt og går du tom (noe jeg ikke klarer på død å liv) kan du bruke telekinese og slenge et skap i trynet på zombieromvesenet. Bossene er latterlig enkle. og litt klisjeaktige. man ser at de har hentet litt inspirasjon fra andre spill. og når den fienden jeg sliter mest med gjennom hele spillet er et asteroide felt og meg selv... Hvis du sliter litt med en fiende kan du bare gå ut av rommet. Fiendene kan ikke følge etter deg så du er trygg til å heale opp og lade om våpnene. så kan du åpne døra og stå i det ene rommet og skyte på fiendene i det andre som står der som saltstøtter uten å kunne angripe deg.

Våpnene er i det minste kreative, men det legger du ikke merke til. du prøver dem en gang, men så finner du ut at du ikke har bruk for dem og selger dem i butikken. (Ja det er faktisk en butikk her!). De virker ekstremt kule i manualen og beskrivelsen av dem, men de skuffer.. en etter en.

Kontrollen skal ha skryt. den er enkel å bruke og passer virkelig bra til spillet. og lyden er utrolig bra. Stemningen er der, men fiendene ødelegger for den helt store skrekkopplevelsen. Kameraet legger seg på skulderen din og alle HUD elementer er borte, men det fungerer helt greit allikevel. Life baren er erstattet med en lysende strek som ligner mye på en ryggrad, som ligger langs ryggraden din.. og ammunisjons meteret er erstattet med tall som viser hvor mye ammunisjon du har igjen på våpenet. Alt funker helt perfekt, og mangelen på radar bare styrker skrekk opplevelsen. Og takk gud, man kan faktisk gå mens man skyter og sikter *host* RE4/5 *host*.

Siden det blir så ekstremt repetativt allerede etter et par chapters gjør det at det ikke er et spill man orker å holde på med lenge. Jeg spilte gjennom det noen ganger for å få endel achievments, men det er ikke noe jeg vil anbefale. De har prøvd å legge inn noen elementer for å gi litt forandring men også dette er hentet fra andre spill.. Har du noen gang hørt om et rom hvor man skyter ned cardboard figurer for å få premier i form av.. ammunisjon osv? Multiplayer og Co-op har de lagt helt på hylla og det ødelegger også for den store lysten på å spille det for mange ganger.

Det er noen små pirkefeil som f.eks at fiendene sitter fast i beina mine når jeg prøver å sparke dem i stykker. det er til gjengjeld veldig gøy. I tilleg har jeg to ganger opplevd å gå inn i et rom for bare å falle ned i den store intetheten og dø. vet ikke om andre har det problemet, men jeg finner det ihvertfall sykt irriterende.

Alt i alt har spillet en bra story, godt stemmespill, bra setting og en spennende og riktig slutt. Lyden er utrolig bra og de har vært flinke til å legge inn skrekkelementer i spillet, men det veier ikke opp for skuffelsen jeg følte da jeg oppdaget at fiendene ikke var halvparten av det jeg hadde håpet. Et godt skrekkspill med mange ideer stjålet fra andre spill som ødelegger litt når du sitter og ergrer deg over akkurat det gjennom store deler av spillet.

Men, det er på tilbud på Gamestop nå (såvidt jeg vet) og hvis du har litt ekstra penger som brenner i lommeboka eller kameraten din har spillet er det et helt greit spill å bruke litt resttid på. Du bruker ikke mer enn noen få timer på det. Jeg klarte det på en natt, så for all del. Bare ikke sett deg for mye inn i det eller ha de aller største forventningene, for du kan fort bli skuffet.

Lyd: 9
Grafikk:8
Gameplay:7
Holdbarhet:5