Resident Evil 5

Afrika. Glohete savanner møter veteranen Chris Redfield på hans vei til den fiktive landsbyen Kijuju, der det neste kapittelet vil utspille seg i ett av årets mest etterlengtede spill, Resident Evil 5. Men er det like bra som den kritikerroste forgjengeren?

Da Resident Evil 4 ble lansert i 2005, tok det en hel spillverden med storm. Capcom hadde lagt det stive og utdaterte kontrollsystemet på hylla for godt, og totalrenovert en av spillhistoriens mest populære spillserie fra topp til tå. Spilleren tok rollen som Leon S. Kennedy (som også var hovedpersonen i Resident Evil 2) og hans søken etter den bortførte presidentdatteren Ashley Graham, og sporene ledet han til en liten avsides landsby i Spania. Her fikk man servert ett over-skulder perspektiv der spilleren fikk mer tilgjengelig kontroll over Leon, hvor man også for første gang fikk sikte på fiendene hvor enn på kroppen det måtte være og plante ett velplassert hodeskudd.

For noen var skuffelsen stor når det viste seg at zombiene hadde tatt en lang ferie, og blitt erstattet med illsinte, infiserte spansketalende bønder. Disse var mye mer agressive, bar våpen av alle slag og var generelt mer utfordrende og ikke minst raskere enn de tidligere hjernedøde fiendene. Dette gjorde til at Resident Evil 4 lente seg mer mot actiongenren enn noen gang tidligere. Oppgraderinger av våpen, ett helt nytt inventarsystem som man etterhvert kunne utvide, quick-time sekvenser. Ja, stort sett var alt det fansen kjente borte, bare få ting som den gamle save-maskinen og ett par velkjente fjes. Men dette var uten tvil noe serien trengte sårt. Om det var ett steg i riktig retning, er ofte blitt heftig diskutert, men uansett var Resident Evil 4 ett friskt pust i spillbransjen og vant en rekke årets-spillpriser verden over. Nå er det 2009, og Capcom er klare med ett helt nytt kapittel, Resident Evil 5.

Glohete savanner møter veteranen Chris Redfield på hans vei til den fiktive landsbyen Kijuju i Afrika. Vi befinner oss omlag 10 år etter Resident Evil, der historien vil ta for seg hva Chris har gjort de siste årene. Han har nå blitt medlem i en gruppe ved navn B.S.A.A (Bioterrorism Security Assessment Alliance), og er blitt beordret ned til Afrika for å undersøke en terrorist-trussel. Her blir han møtt av en kvinnelig agent, Sheva Alomar. Hun jobber for den vest-afrikanske avdelingen av B.S.A.A. og vil være ved Chris' side igjennom oppdraget. Mye kunne vært sagt om historien, men det er verdt å oppleve den selv. Mange vil nok trekke på skuldrene å si at dette er en typisk Resident Evil-historie, som er simpel og overfladisk. På noen områder er den kanskje det, men den stikker dypere enn noe annet spill i serien så langt. Det er langt flere følelser med i bildet og alt er mer personlig denne gangen. Så selv om historien ikke er det helt store, blir det allikevel spennende å følge med, da historien blir presentert i noen imponerende mellom-sekvenser som nok får Hollywood-produsenter til å hoppe sprudlende rundt i sofaen av begeistring. De er virkelig en fryd for øyet. Man ser tydelig at det er lagt ned mye arbeid i både koreografi og timing og resultatet er intet mindre enn enestående.

Mye arbeid er også lagt i presentasjonen av Resident Evil 5. Rent grafisk er dette en perle av de skjeldne. Karaktermodellene er noe av det beste som er å finne på markedet. Alt fra forskjellige ansiktsuttrykk, leppebevegelser og detaljene på deres klær og våpen samt de vakre omgivelsene i Afrika er rett og slett fantastisk. Spilleren blir tatt med igjennom en rekke forskjellige omgivelser, deriblandt nedslitte gater, båthavner, eldgamle ruiner, mørke gruver og utsøkte huler som alle er uhyre detaljerte og virkelighetstro. Når det kommer til lyden, er det selvfølgelig noen uheldige unntak med enkelte stemmeskuespillere og de infiserte har en tendens til å repetere seg selv, men helhetlig er det veldig bra. Begge hovedpersonene gir solide prestasjoner, som gjør de troverdige og mer ekte.

Som nevnt tidligere var Resident Evil 4 en revolusjon som introduserte ett helt nytt over-skulderen perspektiv, mye mer action derav mindre gåter og nye fiender for å nevne noe. Det er tydelig at Capcom tviholder på denne suksessen, for ved første øyekast kan faktisk Resident Evil 5 se ut som ett høyoppløst Resident Evil 4. Man blir fortsatt plassert bak karakteren i ett over-skulder perspektiv og man kan ikke bevege seg samtidig som man avfyrer ett våpen. Kontrollene har fått minimale justeringer, slik som at man kan strafe i tillegg til at man kan velge mellom ulike kontrolloppsett som er noe i likhet med andre spill i sjangren, der man sikter med L1 og skyter med R1 osv. Mange klager over at kontrollen i Resident Evil 5 er seig, treg og utdatert og burde vært lagt igjen i forrige generasjon. Dette er meget mulig at er tilfellet for enkelte, for Resident Evil 5 er ett intenst og nervepirrende spill hvor titalls fiender kommer løpende mot deg med ett mål for øyet. Da kan det være frustrerende å ikke kunne verken lade om eller avfyre ett våpen mens man beveger seg, helbrede seg selv eller kaste granater. Men de som er kjent med Resident Evil 4, vil ha null problem med kontrollen. Etter en liten stund sitter den der den skal og man vil knerte den ene fienden etter den andre. At det burde vært et alternativt kontrolloppsett der spilleren kunne velge ett mer standard tredjepersons-kontroll, hvor man da kunne bevege seg og skyte samtidig, er det liten tvil om.

Når man spiller alene, kan Sheva være veldig varierende, for å si det pent. Hun er ikke totalt ubrukelig, for hun helbreder deg når du er i ferd med å dø, gir deg ammunisjon når det trengs mest og plukker flittig opp gjenstander. Men problemet med at hun helbreder, er at hun gjør det i vilden sky. Selv om du er tatt muligens en gang, kommer hun løpende med en grønn sprayflaske i hånden og dusjer dere begge. Dette kan bli et enormt irritasjonsmoment, for medisin blir fort en mangelvare når Sheva er i nærheten. Hun har også en tendens til å bruke enormt mye skudd, og hun er heller ikke flink til å bytte våpen og bruke det som er mest passende for enhver situasjon. Pistolen er hennes trofaste venn, helt til det er tomt for ammunisjon, først da er det aktuelt for henne å vurdere et annet våpen. Men det er sammen med en venn Resident Evil 5 virkelig skinner. Enten du spiller med en venn over nettet eller i split-screen på samme maskin, her fungerer det upåklagelig. Man kan nå planlegge litt mer, spesielt nyttig kan det være i noen av de heftige boss-kampene, hvorav en kan være lokkedue, mens den andre fyrer løs fra avstand. Både Chris og Sheva har muligheten til å ta med seg 9 ting, enten det er våpen, ammunisjon eller medisin.

Mellom hvert kapittel blir man rangert i ulike grader, der man bedømmes ut fra hvor mange man har drept, treffsikkerhet, hvor mange man har blitt drept og spilletiden. Etter dette kan man velge hva man vil ha med seg av våpen, eller kjøpe nye og oppgraderinger med pengene man plukker opp og skattene man finner og selger. Når man spiller sammen på samme maskin kan man veksle alt, men når man spiller over nett, kan man ikke bytte våpen med hverandre. Dette er kanskje litt vrangt, men der er tydelig at det er ment at man har sine egne våpen som man kan oppgradere. Det er lagt all vekt på action denne gangen, og de få survival-horror-elementene som gjorde serien så kjent, er borte. For Resident Evil 5 er ett rendyrket actionspill. Mangelen på skudd og helse, de nifse korridorene og stemningen er erstattet med hardbarket action og heseblesende mellom-sekvenser. Selv Resident Evil 4 var veldig action-preget, men hadde noen få snev av uhygge i seg, det har dessverre ikke Resident Evil 5. Dte var ingen tvil om at serien trengte en overhaling og sannelig har den fått det. Mye er bedre enn det var tidligere, men jeg hadde håpet på at det ville være noen skrekk-elementer, gåteløsning og atmosfære. Men jeg skal ikke dømme Capcom, for dette har vært ment for å være et actionfylt, intenst og angstfylt co-op spill, ikke ett skrekkspill, men allikevel er savnet der.

Etter omlag 12 timer har man mest sannsynlig tatt seg igjennom spillet, avhengig av vanskelighetsgrad. Man føler seg tilfreds, til tross for at det er noe kortere enn forgjengeren. Historien har et godt driv, hvor man hele tiden føler man oppdager nye steder og tempoet holder seg over det jevne hele veien igjennom. Etter man har fullført hovedhistorien, låser man opp The Mercenaries, den samme modusen som har vært i foregående spill i serien. Det går ut på at man rett og slett skal drepe så mange fiender man kan før tiden renner ut. Det er en rekke forskjellige baner man har til rådighet, og etterhvert kan man låse opp nye baner og karakterer. En hyggelig nyhet er at man nå kan spille sammen med en venn, også i Mercenaries-modusen, enten via nettet eller på samme maskin. Pass på, det kan være enormt avhengighetsdannende, siden man blir rangert etter hver runde og havner på en liste, der man ser de beste resultatene sine for hver runde. Det finnes også en Versus-modus, hvor av man spiller 4 sammen (2 på hvert lag), der man skal ta livet av hverandre for å få mest mulig poeng (dette må lastes ned via PSN eller Xbox Live)

Resident Evil 5 ender opp som ett fabelaktig actionspill med høyt tempo. Til tross for at Capcom har sagt farvel til mye som har vært varemerket for serien i en årrekke, er dette allikvel ett kvalitetsprodukt som har høy produksjonsverdi. Hvis man hadde ventet et survival-horror spill, må man nok se seg om andre steder. Men er man klar for å ta Resident Evil 5 for hva det er, et actionspekket og adrenalinfylt eventyr, som dessuten er svært underholdene sammen med en venn, har man kommet til rett sted. Så da er det bare å vente spent på neste kapitittel i serien, hvor Capcom har uttalt at vil være nok en ny start for serien.

Grafikk: 9

Gameplay: 8

Lyd: 9

Holdbarhet: 9

+ Fantastisk grafikk, glimrende co-op, intenst & actionfylt gameplay, heftige bosskamper, varierte omgivelser, imponerende mellom-sekvenser, mercenaries-mode, godt utvalg av våpen og oppgraderinger

- Varierende kunstig intelligens på Sheva, gåteoppgavene er omtrent totalt fraværende, litt gammeldags kontroll