Rock Band Unplugged

Da hadde endelig også PSP'n fått seg et skikkelig musikkspill. Harmonix og gjengen har levert et fantastisk spill sådan, i sin debut på PSP. Rock Band: Unplugged er verdig i den ellers så sterke Rock Band serien (GH:1 og 2 medregnet), og passer overraskende bra til Sonys lille håndholdte. Jeg har spilt meg gjennom og skal nå gi deg den utdypende dommen.

Det var sikkert en del som ristet på hode da de hørte at Harmonix skulle lage et spill i Rock Band -serien, til PSP'n. Og i hvertfall da de hørte at det ikke skulle være noe medfølgende instrument eller andre former for interaktivitet. Men sannheten er at Unplugged er, om ikke perfekt, så i hvertfall veldig passende til PSP'n. Selv uten instrument.

Design
Rock Band: Unplugged er layout - og design -messig veldig likt de andre spillene i serien. Det er de samme menyene, den samme stilen og den samme type holdning. Men det er stort sett der likhetene stopper. For mens fokuset i konsollversonene ligger på samarbeid mellom band medlemmene og mellom instrumentene, så er det du selv som styrer hele bandet i Unplugged. Du kan vel nesten kalles et "one man band" og poenget er ikke hvor godt du spiller et instrument, men hvor bra du spiller alle instrumentene sammen.

Spillet har blitt sammenliknet med Harmonix tideligere spill, Frequency og Amplitude, og for de som kjenner spillestilen i dette spillet, så kan jeg si dere at Unplugged handler om mye det samme. Du har kontroll over alle 4 bandmedlemmer: Bass, trommer, vokal, og gitar. Poenget er at du skal spille en frase, også kalt "phrase" på et av instrumentene før du hopper videre og spiller på et annet instrument. Klarer du et "phrase" spilles instrumentet av seg selv en liten stund. Skal man ha høy score må man også prøve å holde "combo'en" oppe og da får man flere multiplyer. Og også som i de andre spillene i serien er det starpower, også kalt "energy". "Energy" kan brukes til og både høyne multiplyer'n eller for å redde et instrument du ikke klarte å spille ordentlig.

Gameplay
Så med systemet forklart er det neste store spørsmålet: Hvordan funker PSP'n som instrument? Jo det er ganske enkelt: Du har knappene "firkan","trekant","runding" og "X" i tilegg til piltastene. På det kontrollsystemet som er satt opp fra starten av brukes to av de øverste knappene av piltastene til rød og gul note, mens to av de øverste på den andre "pad'en" brukes til grønn og blå note. Og så har du knappene R og L som du bytter instrument med. Alt dette kan selvsagt forandres etter ønske, med en god del alternative kontrollsystemer, eller så kan du lage ditt helt egne fra bunn av.

Dette funker knirkefritt og når du har på de høyere vanskelighetsgradene og bytter instrumenter i et kjør, får du nesten akkurat den samme følelsen av å rocke som i de andre spillene. Savnet av å holde i en etterlikning av et instrument er så godt som ikke til stede. Det kunne nesten ikke føltes mer naturlig. Det tar nok noe tid å lære seg, (det følger for så vidt med en meget god opplæringsbit) men når du først har det inne så svinger det som bare det.

Grafikk:
Det håndfaste som grafikk, og lyd er straks mye enklere å forklare. Som sagt så har Unplugged mye den samme stilen til de andre Rock Band spillene, og det gjelder også i grafikken. Det er ikke meningen at det skal se helt realistisk ut, det viktigste er stemningen. Og denne bevares helt klart, tiltross for PSP'ns litt svakere grafiske muligheter. Det er rundt 24 forskjellige konsertlokaler du kan spille i og det er stor nok forskjell på dem til at du kan få litt forskjellig følelse fra en til en annen. Ellers ser bandmedlemmene bra ut og de kan ha mange forskjellige utrykk. Men det er nok layouten som imponerer mest og både notefeltet og grafiske effekter er og ser superbe ut. Som så mye annet i dette spillet, passer også det grafiske godt til denne håndholdte utgaven av serien.

Lyd:
Lyden er jo alltid viktig i et musikk spill. Er det dårlig kvalitet på lyden blir også mye av morroa borte. Men det er ikke bare kvaliteten som teller men det er hvordan lyden blir brukt og hvordan spilleren opplever den. Alt dette er bare bra i Unplugged. Kvaliteten på lyden i sangene er så godt som perfekt og det er nesten ikke mulig å skille de versjonene av sangene fra andre. Systemet for å straffe deg når du bommer er også veldig bra, med å ha en klassisk lyd fra det instrumentet du feiler med som kommer skingrende når du enten trykker til feil tid eller på feil note. Når du ikke rekker å få spilt alle instrumentene faller de du ikke får spilt ut av sangen og instrumentet blir nesten lydløst. Alle disse effektene er godt utført og funker bra. Det eneste negative er nok kvaliteten på visse andre lyder, som når publikum jubler og enkelte lydeffekter. De er mer som irriterende bakgrunnslyder som ødelegger for den sangen du holder på å spille. Og ellers anbefales det å spille med høretelefoner, for høytalerne i PSP'n er ikke kvalifisert for et sånt musikkspill...

Holdbarheten:
Det er nok å gjøre i Rock Band: Unplugged. Du har den faste "world tour" kampanjen der du lager deg et band og drar på turné. Det er ca. 24 forskjellige byer og stadioner spredt rundt om i verden som du må spille, best mulig på. Her handler det om å samle stjerner og få flest mulig fans. Det er en nokså dyp hoveddel og det er nok å ta fatt i. Men det er klart, når det kommer til personalisering stiller PSP-spillet mye svakere enn de til konsoll. Dog, du kan kjøpe en del klær, skifte frisyrer å kjøpe nye instrumenter her og!
Så kommer jo såklart det som kan avgjøre hele spillopplevelsen; Liker du sangene? Og er det mange nok sanger? Svaret for min del her er for så vidt ja. Det er 41 sanger på disken når du får den. Det er i og for seg noe lite, men da kan man heldigvis kjøpe seg tilskudd til samlingen via musikk butikken i spillet (eller fra PS Store). Det er nå ute litt over 15 sanger eller noe sånt og det fortsetter å komme fler.
Men det skal Harmonix og gjengen ha, de 41 sangene de har henta fram er kanskje også noen av de beste de kunne henta. Her er det så stor variasjon innen for sjangeren rock som jeg ikke har sett (eller hørt) maken til. Alt fra indie rock til Heavy metal. Det var ikke én sang jeg ikke likte og de er alle så varierte at du kan huske hver enkelt sang for en bestemt ting. Det er jo, ikke helt uventet, ikke så mange "kjente" sanger eller artister der, men det er allikvell løst på en glimrende måte ved å finne fram de skjulte perlene helt tilbake fra 60-tallet fram til nå. Men noen av de mer kjente artistene som dukker opp her er:
Jacson 5, System of a Down, Motorhead, Teneacius D, Billy Idol, The killers, The Who, Nirvana, Foo Fighters, The Police. + en god del mer ukjente band og artister.

Men synes du det høres litt rart, og kanskje skjedelig å måtte være alle i bandet, har spillet en løsning på det og. Det finnes nemlig en "warmup mode" der du kan spille som bare et instrument. Du kan også gjøre så du aldri feiler en sang, eller at det er null soloer. Det må også nevnes at spillet har fire forskjellige vanskelighetsgrader: Easy, Medium, Hard og Expert. Og dette er som i de andre spillene; easy er for begynnere, medium for de litt mer erfarne, hard er ganske vanskelig og expert er vanskelig for selv den mest dedikerte spiller, umulig for andre.
Med andre ord, det er nok å boltre seg i dette spillet.

Så enten du ser etter et spill for PSP'en din som du kan spille her og der og i små porsjoner, eller et dypt musikk spill der du kan sitte i timesvis og nyte god musikk; Dette er spillet for deg. Det passer like bra på korte bussturer, som på lengre bil/fly eller hytte -turer. Dette er kvalitet for pengene og absolutt vært en titt, fra selv det mest kravstore øye.

Delkarakterer:
Gameplay: 9/10
Grafikk: 8/10
Lyd: 8/10
Holdbarhet: 9/10

Samlet karakter: 9/10