Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

NyxQuest: Kindred Spirits

Icarian: Kindred Spirits (NyxQuest: Kindred Spirits)

Først så må jeg si at jeg var ganske skeptisk til dette spillet, fordi jeg stod mellom noen veldig gode spill å laste ned på Wii Shop Channel. Men så tenkte jeg at jeg bare dreit i de andre spillene og ville gi dette en sjanse. Og den beslutningen skulle vise seg å være den beste jeg hadde tatt på lang tid, spillmessig. Dette skulle vise seg å være det aller beste spillet på WiiWare. Dette Spillet skulle rett og slett vise seg å være ett av tidenes beste plattformspill!

Icarian: Kindred Spirits handler om engelen Nyx som leter etter sin bestevenn Icarus. Icarus har forsvunnet, og da må hun finne ham. Og da må Nyx ut på en lang reise i det gamle Hellas, og mange farer venter henne. Men hun er villig til å ta den sjansen for å finne Icarus. Men med seg på reisen har hun fått en «gave fra gudene», og det er selveste Zevs som gir det til henne. Denne «gaven» er en kraft som gjør at Nyx kan løfte, skyve, stable, velte, dytte og bevege forskjellige gjenstander uten å være i dem. Det er noe som kommer godt med på den farefulle reisen til Nyx. Altså er det en helt grei historie, som er litt klassisk. Men du tenker ikke så mye på den senere i spillet. Så jeg ville faktisk sagt at historien ikke har så mye å si, for det er ikke den delen spillet legger mest vekt på. Les videre, og du vil forstå hva jeg mener.

Spillets gameplay er fantastisk. Du kommer nesten ikke nærmere perfekt, når det kommer til plattformsjangeren. Banene går ikke bare ut på å hoppe over fiender og hoppe fra tårn til tårn, nei dette er så mye mer. Her må du først og fremst bruke hodet fremfor ferdighetene dine med kontrollen. For måten du skal komme gjennom banene på Icarian, er noe av det mest fantsifulle jeg har sett. Du kan som sagt bevege diverse gjensatnder på forskjellige måter. Du kan løfte, skyve, reise, velte, stable og holde igjen gjenstander som er i bevegelse. Men du kan ikke gjøre alt med alle gjenstander. Det er spesielle gjenstander du kan gjøre det med, og noen kan du bare holde igjen, noen kan du bare skyve og noen kan du gjøre absolutt alt med. Så denne «gaven fra gudene» er det som skal hjelpe deg gjennom spillet. Og det er dette som gir spillet det fantastiske potensialet, til å bli så fantasifullt som det er. Og i tillegg til å bruke denne kraften til å komme igjennom brettene, så toppes alt med at det er bosser på noen av banene. De skal du ta på opplagte, men allikevel geniale måter.

I tillegg til denne noe unike egenskapen, så er Nyx utstyrt med vinger, og det sier seg selv at det er en fordel i ett plattformspill. Men uheldigvis så er ikke Nyx en så god flyger, fordi hun kan bare ta fem vingeslag før hun daler rolig ned igjen. Men hun kan også seile i luften i noen sekunder, før hun nok en gang daler stille og rolig ned igjen. Så disse egenskapene kommer også godt med, fordi du kommer ikke så utrolig langt med bare å skyve og kaste rundt på ting her. Nei, her må alt kombinerest. For eksempel så kan du løfte opp en stor stein som blokkerer veien, og så fly under åpningen du har laget, og så kan du slippe steinen. For å si det på en litt rar måte, du må sammerbeide med deg selv for å klare slikt. Det er mange andre oppfinnsomme oppgaver som du må klare for å komme videre, men det skal jeg ikke gå inn på siden jeg ikke vil spoile all gleden med det for dere. Så visst du bestemmer deg for å skaffe deg dette spillet, så lover jeg deg at du har enda mer fantsifullt og fantastisk i vente.

Grafikken i spillet er fantastisk vakker. Men det sier seg selv at grafikk ikke er øverst på viktige elementer i ett 2D plattformspill. Men det er ikke helt 2D heller, fordi det er litt 3D perpektiv i spillet, men det blir spilt som ett 2D spill. Og det gjør at det blir enda litt bedre med fin grafikk, enn visst det var 100% 2D. For denne grafikken er så vakker at den er en fryd for øyet. Det første du faktisk legger merke til i spillet er den fantastiske, fine, tegneaktige grafikken med sine gode animasjoner. Fargene er ikke så varierte, men de er herlige. For i ett slikt spill som er satt i den greske mytelogien, så føles det bare selvfølgelig å ha mye brun, gul, oransje, hvit, svart og rød. Dette hadde bare ikke passet med blå, grønn og lilla her. Jeg har aldri sett bedre og enklere fargevalg i ett spill. Og bakgrunnene i spillet må sies å være det vakreste med hele grafikken. Alt i alt er grafikken en av de beste på Wii. Og det synst jeg var veldig overraskende.

Lyden gjør det også utrolig bra. Musikken er bare fantastisk. Den er ikke noe frustrerende, men rolig, elegant og seriøs på en gang. Den hjelper også veldig med å få frem den greske mytelogi stemningen. Musikken er ikke så altfor variert, men spillet har den musikken du vil høre. Den passer perfekt med spillet. Lydeffektene er også veldig gode. Hvis noe knuses, noe ramler, eller visst du flyr så høres alt naturlig ut. Og til og med det hjelper på stemningen. For det er mye bedre å høre på vingeslag, en urealistiske irriterendes lyder. For det er en av fordelene til Icarian. Der Mario lager all slags lyder som «Mamma mia, boing, whoho og jippi», så lager Icarian vakker og stemningsfull musikk, enkle og realistiske lydeffekter, og hovedpersonen selv holder seg forholdsvis stille. Det ser jeg på som en stor fordel, for det skaper en rolig og herlig stemning. Og det er akkurat sånn det skal være i ett slikt spill. Så lyden og musikken passer også perfekt inn i spillet, og nok en gang har utviklerene truffet spikeren på hodet.

Holdbarheten er veldig god. Icarian er delt opp i 20 baner, og hver kan vare alt i fra 10 minutt til 20 minutt. Selvfølgelig kan det ta lengre tid, alt etter hvor mye du sitter fast osv. Du kan jo selvfølgelig gå inn på en «level select» og ta om igjen de banene du har klart. Jeg har jo ikke hatt det så utrolig lenge, men jeg ser fint for meg at jeg kan ta disse banene 4-5 ganger til. Helt erlig så tror jeg ikke at jeg kommer til å gå lei av det en gang. For banene er varierte, og det er også oppgavene for å komme gjennom banene. Det finst så mange ting du kan gjøre med egenskapene til Nyx, og da er det selvfølgelig flere oppgaver som kan dukke opp også. Det gjentar seg selvfølgelig oppgaver, men som oftest blir de litt vanskeligere. Og så kommer det selvfølgelig mange nye oppgaver. Spillet kan bli utrolig vanskelig til tider, og da må du bruke hodet, og du må være god med kontrollen.

Det kan bli så mange varierte oppgaver at det ikke er sikkert at du husker hvordan du skulle gjøre det tredje gangen du tar en bane. Hvis du husker det så gjenstår det bare å se om du klarer det i praksis, for det er ikke selvfølgelig. Jeg tipper at alle som prøver dette kommer til å dø en del. Men dere må ikke være redde for at det blir for vanskelig, og at dere ikke gidder å laste det ned på grunn av det. Neida, det er ikke for vanskelig, bare perfekt utfordrenes. Du kan også ta med deg en venn, og da må den ene styre kraften med å skyve, lette osv, mens den andre må styre Nyx. Og da handler det om sammarbeid, for det kan bli utrolig vanskelig å time til tider. For noen situasjoner blir bare utrolig vanskelig, og som sagt så handler det bare om sammarbeid når de situasjonene kommer.

Konklusjonen min er at dette er mer en ett friskt pust i en sjanger som allerede har sett sine beste år, for dette er rett og slett ett stort pluss innenfor plattformspill. Dette spillet blir i hvert fall husket av meg som ett av tidenes plattformspill. Jeg mener nesten, og da sier jeg nesten, at dette spillet kan bli sammenlignet med Little Big Planet og Super Mario Galaxy. Men bare nesten. Dette spillet er ikke noe helt vanlig plattformspill der du må bare springe gjennom løypa, og ikke bli tatt av fiender eller unngå å falle ned. Icarian har jo også dette, men så mye mer. Det med at du kan dytte, kaste, løfte osv på ting er noe som gjør spillet unikt og gir spillet potensial til å bli så bra som det er. Og utviklerene har sett dette potensialet og grepet sjansen med begge hender. Og de har lykkest med det til de grader. Jeg får ikke lovpriset dette spillet nok, og heller ikke utviklerene. Ett lite spillutviklings team fra Athen, som klarer å gjøre noe så nyskapende er helt fantastisk. Og det beste med dette er at det er ett WiiWare spill. En hundrings så har du det. Jeg hadde med glede kjøpt dette spillet i butikken til 500 kr, hvis jeg visste hva som ventet meg. Jeg anbefaler dette til alle som har Wii. Glem World of Goo, drit i Lost Winds, skaff dere Icarian: Kindred Spirits!

+ Grafikken, Musikken, lyden, god levetid, stemningen, nyskapende, kreativt, kontrollen, perfekt utfordrenes, har alt ett perfekt plattformspill skal ha og litt mer.

- Litt lite variert musikk, ellers ser jeg ingenting som er dårlig med spillet.

Grafikk: 10/10
Gameplay: 10/10
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 10/10

Min karakter: 10/10

(Spillet heter egentlig NyxQuest: Kindred Spirits, for spillet skifta navn i siste liten fra Icarian til NyxQuest. Men det er ikke retta på i GRs register).

Samlet karakter: 10/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10