Mini Ninjas

Storyen er som følger: Gammel koselig samurai oppfostrer små ninjaunger opp til å bli krigere i vært sitt felt. Før de er riktig ferdig skolerte dukker det opp bråk i horisonten og han er nødt til å sende ut sine små for å undersøke tingenes stand. Ingen kommer tilbake, og da er det opp til den minste av dem alle, ninjaen Hiro og etterhvert den store kompisen hans Futo å finne de andre og selvsagt redde verden i samme slengen ved å drepe den store slemme gamle samuraien som bor i et gammelt slott på toppen av et fjell.

Altså ingen stor nytenking når det gjelder story men det funker...i allefall for meg.

Grafikkmessig er Mini Ninjas veldig søtt. Tegnet stil ala Zelda the Windwaker men hakket bedre vil jeg si, mens det er milevis unna Prince of Persia 4 med sitt unike uttrykk. Stilen er holdt veldig enkel og etterhvert vil du faktisk sette pris på denne enkelheten. Det gjør miljøene godt oversiktbare og enkelte av banene er fantastiske å tusle rundt i.

For her er det snakk om baner eller "levels" om du foretrekker det. Streng kontroll over hvor du kan gå og hva du kan gjøre innenfor banene kan oppleves litt rart etter alle disse freeroam-spillene som er for tiden, men tro meg. Dette vil du venne deg raskt til for det er en grunn de har plassert grenser i disse banene.

For i hver bane du fullfører får du opplyst om hvor mye du har funnet av diverse ting på banene. Dette er selvsagt oppkoblet til trophies, slik at når du klarer å samle 100% i hele spillet vil du få et søtt lite pling. Om du klarer å finne 100% vel og merke. For det er her Mini Ninjas viser styrke og skaper avhengighet. Det er da du begynner å være takknemlig for disse grensene de har satt i spillet. Hadde det vært freeroam tror jeg at jeg aldri hadde fått full pott på noen av banene.

Selve spillet er lett gjennomførbart om du velger å løpe igjennom det og fullføre det på easy eller medium vanskelighetsgrad. Sånn sett er det et veldig ok barnespill med enkle søte motstandere og like enkle bosser. Du redder flere ninjavenner og for tilgang til de underveis men stort sett trenger du ikke flere enn Hiro og Futo for å fullføre. Det samme gjelder all Kujio magi du finner rundt omkring. Du er ikke strengt tatt nødt til å bruke den, men hvor er morroa da? Dessuten begynner spillet å vise muskler om du setter vanskelighetsgraden på Hard. Så om du føler for utfordring er det bare å sette igang.

For spillet brillierer når det gjelder trophies. Ganske snart oppdaget jeg nemlig at jeg ble hekta på å finne alt av samleverdi på banene. Plutselig tok en brane opp til timen, ja om ikke mer å fullføre når man skal samle alt fra blomster til små statuer som er plassert på de mest underligste steder.

I tillegg oppmuntrer spillets trophies deg til å bruke alle ninjaene og prøve å beherske spillets små og merkelige våpen til det ytterste. Og det får deg til å smile mens du gjør det.

For Mini Ninjas er et av de koseligste spillene jeg har spilt i år. Det kryper inn i huden på deg og legger seg som et lunt varmt teppe og serverer deg kakao mens det blåser ute, mens du kryper ned i gostolen og hører på musikken det forfører deg med.

Musikken er helt fantastisk stemningssettende og behagelig å høre på. Den treffer der den skal og gjør at man føler virkelig at man padler ned en elv eller småsniker seg nervøst igjennom en kirkegård.

Dette er et spill jeg kan anbefale for alle som liker spill som f.eks Crash Bandicoot,og Zelda (en enklere versjon). Eller for de som bare har lyst på et spill man kan kose seg med.

Pluss:

*Ingen bugs i spillet. Det flyter knirkefritt og har enda ikke oppdaget problemer med kameravinkler eller annet småplukk som alltid bruker å dukke opp i slike spill.

* Trophies gjør spillet utrolig morsomt og fører til flere timer med underholdning bare for å få den aller siste.

* Vanskelighetsgraden Hard gjør spillet mer krevende og er for litt eldre spillere med litt mer erfaring.

Minus:

* Streng kontroll på banene slik at du blir frarøvet frihetsfølelsen litt.

* Kan være litt mye gjentagelse av banene. Du kommer alltid til et slott etter å ha vandret litt i naturen. Men du kan få deg en positiv overraskelse også innimellom.

* Litt for lett å fullføre om man velger å ta den letteste veien.