Colin McRae: Dirt 2

Racingmesterne Codemasters er nå tilbake med Dirt 2. Etter En god forgjenger og en strålende adrelaninbombe ved navn Racedriver: Grid hadde jeg store forventninger. Nå har jeg sust rundt om i verden og avlagt min dom!

Codemasters er som sagt racingsjangeren store mester. De ga oss adrenalin, grafikkunst, realistisk fysikk og mye mer i Dirt 1 og i enda større grad i Grid. Hvorfor forandre en god strategi? Jeg takker Codemasters for at de ikke har gjort det. Derimot har de gjort den typiske forbedringen fra forgjenger til etterkommer. Adrenalinet er nemlig på plass som aldri før. Enten man sitter nervøs i førersetet og legger sin lit i kartleseren under et rallyløp eller om man er i kraftkamp med motstanderne rundt svinger i trange baner. Adrenalinet er der for fullt, jeg spiser hatten min om noen kan motsi det med hånda på hjertet. Ihvertfall om jeg får litt god saus til den!

Hva er nå adrenalin uten grafikk, lyd, gameplay og fysikk i verdensklasse? Ingenting, men nå har jo Dirt 2 alt dette. Når man suser... nå har jeg sagt "suser" litt vel mange ganger. Når man gasser på gjennom jungler eller ørkener ser det veldig vakkert ut. Litt motion blur får det til å flyte bedre i tillegg. Ikke at det blir stygt om man stopper, men med alt tidsstresset gjør man aldri det. Unntatt om man sklir av veien, noe som skjer irriterende mye når man kjører på grus.

Lyden er også på plass for fullt. Skrur man opp volumet og bassmengden til flymotor nivå blir opplevelsen enda mer intens. Lydene av biler som ruller, motorer som brummer og fans som hyler (ikke av smerte), og alle de andre lydene er flott kombinert og høres realistiske ut. Ikke at jeg vet akkurat hvordan en rullende rallybil høres ut, men jeg antar at Codemasters har fått til en ganske korrekt lyd. Før jeg glemmer det må jeg legge til at musikken også er av, ja, verdensklasse. Ikke mange spill kan skilte med sanger fra Scars On Broadway, Yeah Yeah Yeahs, Santigold, Rise Against, Queens Of The Stoneage, The Prodigy, Franz Ferdinand og flere.

Lydsporet er også synkront med gameplayet. Det vil si at lydene kommer helt presist i forhold til det som skjer på skjermen. Det som skjer på skjermen er du som er sjef over. Spilleren har absolutt full kontroll over kjerra om de blir riktig gode. God blir man etter mange timer bak rattet Dirt 2, og Dirt 2 er et spill man kan spille veldig lenge. Dette skyldes hovedsaklig godt gameplay. Men en del variasjon i baner, biler, og en fisefin multiplayerdel gjør at dette gir deg det lille ekstra kicket som fører til at du spiller det enda litt til.

Colin McRae: Dirt 2 er en liten perle av et racingspill. Grafikk, gameplay, lyd og alt annet som trengs er kokt i hop og servert på gourmet restaurant til en rimelig pris. Ja, den forrige setningen var ikke pumpet helt full av positivitet. For jeg har faktisk noen problemer med spillet også. Selv om jeg mener det er god variasjon i banene varer de ikke evig. Dirt touren, som forresten er spillets singelplayerdel, er ekstremt lang. Etter 6-7 timer kjøring blir banene litt vel like. Jeg ønsker mer forskjell i naturen man kjører i og noen andre underlag enn grus og asfalt. Banene og områdene varieres på en veldig fin måte derimot. Løypene bygges rett og slett om akkurat som i virkeligheten, med barrierer av rød og hvitmalte dekk.

Dirt 2 setter på deg skoene til en ung uerfaren rallysjåfør. Codemasters har skapt en flott atmosfære ved å legge hovedmenyen i din egen bobil og å gi tilfeldig statistikk som nyheter i et magasin. Dessverre er menyen treig, men som kompensasjon kan man starte løp på nytt på få sekunder. Store profiler som Dave Mirra og Travis Pastrana er også med på morroa.
Til syvende og sist er Dirt 2 et veldig bra spill, rett og slett. Om du liker racingspill, så er Dirt 2 et meget godt kjøp. Før jeg glemmer det, spillet har til og med fargerik flott bruksanvisning! "If in doubt, flat out!"

+ Realistisk og føles riktig, knallbra låtliste, flott atmosfære

- Blir litt likt i lengden, treigt menysystem

Grafikk: 8/10
Gameplay: 9/10
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 8/10