Halo 3: ODST

Mens Master Chief kjemper seg gjennom historien i Halo 2, blir du sendt ned som en dropsoldat i New Mombasas gater. Med ordre fra høyere hold og det tilsynelatende ferske navnet "The Rookie", våkner du opp fra luren din for å bli sendt ned i helvete. Når et uhell inntreffer på veien ned i det et covenant-skip benytter seg av slipspace-teknologien, blir du nødt til å finne resten av laget ditt og avdekke hva dere virkelig er ute etter i New Mombasa.

Halo 3: ODST er på mange måter likt Halo 3. Spillet ligger og vipper mellom å være en ekspansjon og et stand-alone-spill, og det er forståelig at mange velger å kalle det begge deler. Historien utspiller seg parallelt med Halo 2 sin histore. Du, som en ODST(Orbital Drop Shock Trooper)-soldat, blir sendt ned med en droppode sammen med seks andre fra laget ditt, uten egentlig å vite hva eller hvorfor. Dette er noe av det som gjør Halo 3: ODST litt ukonvensjonelt kontra de andre spillene, det blir fortalt med retrospektiv teknikk, noe som vil si at du underveis i spillet nøster opp hva som har skjedd med dine medsoldater via flashbacks når du finner spesielle deler som assosieres med teamet ditt. Noe som er litt dumt er at Bungie har valgt å gi deg et knippe oppdrag av gangen, uten at du trenger å gjøre noe i en bestemt rekkefølge. Det kan derfor være litt uforståelig hva som skjer den første gangen du spiller gjennom spillet, og mange deler ved historien kan bli litt uklare.

New Mombasa som by er ikke spesielt lekker. Designet på bygninger i seg selv er stilig, men fargene blir veldig monotone, og mange deler av byen føles, og er, identiske. Grafikken har fått seg et lite løft siden Halo 3, men den er fortsatt ikke noe særlig bedre enn Halo 3 var i sin tid. Eksplosjoner er fremdeles umåtelig lekkert. Mange husker kanskje hvordan man kunne sprenge Phantoms og Scarabs i Halo 3 uten at det ble noe dropp på frameraten. For de som elsket dette vil de også elske Halo 3: ODST, her går ikke bare eksplosjonen knirkefritt her også, men de blir også ekstremt lekre i kontrast med den mørke byen.

Oppdragene man får via flashbacks er der det er mest action. Mens utforskingen din av New Mombasa fungerer som avbrekk hvor du kan ta det rolig, blir oppdragene stimulasjonen din for action-delen av spillet. Oppdragene varierer, og oppsettet i seg selv føles veldig likt de andre Halo-spillene. Man veksler hele tiden med å gjøre oppdrag til fots eller med en rekke forskjellige kjøretøy, i tillegg varierer banedesignet fra hvert oppdrag, og de har alle særpreg som lett gjør at man kan plukke ut favoritter. I motsetning til andre Halo-spill, er det ingen flood i spillet. Dette henger med greip på historien, ettersom floods ikke kommer til New Mombasa før historien i Halo 3 utspiller seg.

Lyden er det beste hittil i noe Halo-spill, og det sier ikke rent lite. Musikken i Halo 3 var fantastisk. Musikken i Halo 3: ODST er enda bedre. Mens man får levert episk musikk i de store actionscenene, får vi høre flegmatisk og stilfull musikk mens man vandrer rundt alene i byen. Det er tydelig at Bungie med sitt orkester har slått på stortromma for virkelig å gjøre Halo 3: ODST til et stemningsfullt spill. I tillegg har også stemmeskuespillet fått seg en liten oppdatering, og hvis man setter på hodeskallen "IWHBYD" - som gjør sjeldent stemmeskuespill mer aktivt og vice versa, får du høre mange rare utspill. Grunts som roper "He was my brother!", eller marines som brøler "This is spartaaa!" er bare noen av dem.

Multiplayer-delen har lite nytt, men vi er blitt introdusert for en ny modus - Firefight. Denne fungerer ikke ulikt horde i Gears of War 2, og det hele blir styrt ved at man velger en bane som er designet spesielt for Firefight (det går med andre ord ikke an å spille på de vanlige Halo 3 multiplayer-banene), også setter man i gang med scoring. Score-systemet fungerer likt som meta-games i Halo 3. Man blir belønnet for å gjøre spesielle ting som å drepe 20 fiender med hammer for å få medaljen Dream Crusher, eller bruke en plasma pistol til å ta skjoldet til en brute og drepe den rett etterpå for å få EMP Kill. Fiendene kommer i bølger som i Gears of War, og de blir sluppet ned fra droppskip, både infanteri og kjøretøy, og etter hvert som man klargjør banen for fiender, kommer det en ny bølge med høyere vanskelighetsgrad. Firefight er en ekstremt kul modus om man spiller flere, og bare den alene er nesten verdt halvparten av pengene man betaler for spillet.

Halo 3: ODST tilbyr mange timer med underholdning enten du definerer det som en ekspansjon eller et stand-alone spill. Har du ikke Halo 3, får du ekstra valuta for pengene med hele multiplayeren fra det spillet på egen disk med alle multplayer banene. Har du Halo 3 fra før av, må du nøye deg med en fet kampanje og en ny multiplayermodus. Uansett, ODST er absolutt verdt pengene.

Grafikk: 7/10
Gameplay: 8/10
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 9/10

Pros: Firefight, musikken, Halo 3 multiplayeren, fet kampanje, alt kan spilles i fire-player over nett.

Cons: Grafikken kunne vært bedre, New Mombasa føles litt kjedelig, ustabil nett i Firefight, split-screen er begrenset til 2-player.