Call of Duty 4: Modern Warfare

Ja, anmeldelsen er sen. Så sen at det er to måneder til oppfølgeren kommer ut. Men i forkant av lanseringen av Modern Warfare 2, skal jeg la dere lese anmeldelsen jeg skrev første gang jeg holdt fingrene rundt Xbox 360 - Kontrolleren og plaffa i vei.

Anmeldelsen begynte slik:
Ja, nå er det endelig her; Call of Duty 4: Modern Warfare. Spillet som skal revolusjonere spillverdenen, spillet som skal løfte de så å si middelmådige Call of Duty spillene fra asken og gjøre noe helt nytt for førstepersonskyter - sjangeren. Men er det virkelig så bra?

Spillet begynner i Midt-Østen der en så og si viktig person blir tatt til fange. Man ser igjennom øynene til denne personen mens man blir kjørt gjennom trange, slitte gater. Gatene er preget av elendighet, noe som virkelig sier litt om grafikken, for ikke mange spill i dag har fokusert så mye på områdene. Dette har fått spill til å se kjedelige ut, og det trekker mange poeng fra sluttkarakteren.
Men i dette spillet er de eksotiske gatene preget av elendighet, gørr og blod. Etter hvert som man kjører igjennom gatene får man også se henrettelser. Dramatisk kan det nok være, men jeg slutter aldri å fascinere meg over den fantastisk gode grafikken. Siden dette er det første blodet jeg får se i dette spillet, så er jeg utrolig imponert. Grafikken er en perle, tenker jeg for meg selv. Blodet flimrer, raskt og detaljert, i luften før det treffer veggen, og fangene er døde. Jeg hører fangevokterne mine prate i forsetet. De velvalgte ordene, de kule aksentene, og det gode skuespillet, alt det beste skal i gryta når kjerringa skal lage tidenes råeste actionspill. Plutselig blir harmonien avbrutt av at bilen stopper. Jeg blir dratt ut av baksetet og ført, mellom to sterke vakter, til en bakgård. Rundt bakgården står de fire veggene som digre slottsmurer rundt meg. Jeg blir bundet fast til en stolpe midt i bakgården. Det står to menn foran meg. Den nærmeste begynner å snakke. Jeg får ikke med meg så mye. Jeg er mer opptatt av å granske grafikken grundigere, derfor beveger jeg på hodet uten å bry meg så mye om hva annet som foregår. Til slutt går jeg lei, og retter oppmerksomheten mot den nærmeste mannen igjen. Nå har han en pistol rettet mot hodet mitt. Pang sier det og alt blir mørkt.

Grafikk:
Grafikken i spillet er noe av det beste jeg har sett. Det eneste jeg stusser på er munnbevegelsene, som virkelig kunne blitt gjort bedre. Spillet har flott grafikk, og mange elementer fra den virkelige verden ligger strødd rundt i fantastisk grafikksterke, og elendige gater. Jeg snakker selvfølgelig ikke om at grafikken er elendig, men at grafikken er såpass god at den får frem elendigheten i gatene.
Noe jeg kanskje kunne ønske meg litt mer av er frihet. Frihet til å skyte ned og ødelegge det meste rundt deg, og frihet til å gå hvor hen du vil. Hvis du ser en tomflaske stående på en søppeldunk, vil du ikke kunne skyte den ned. Uansett hvor mye du plaffer løs på den, vil den alltid stå like støtt. Dette er noe Infinity Ward skulle ha ordnet opp i før de lanserte spillet. Det er ikke lenger mange spill som har denne feilen, og jeg hadde regnet med bedre fysikk en det i et "revolusjonerende skytespill".
Jeg hadde heller ikke frihet til å gå hvor jeg ville når jeg ville. Jeg ble stadig dyttet fremover av lagkameratene mine, uten noen som helst kontroll over hvor vi skulle gå. Men dette er vel noe jeg må regne med i et omfattende spill som COD. Det er jo viktig at man har peiling over hvor man skal også, så jeg regner med at utviklerne gjorde dette med vilje, for spillerens sikkerhet for ikke å gå seg vil, finne bugs, osv...

Lyd:
Musikken tilpasser seg bra etter hva som skjer i spillet. Den kan virke litt tam til tider, ettersom at de samme melodiene for det meste steller seg i repeat. De bruker den samme musikken i spillet og i hovedmenyen.
Skyting er det mye av, og derfor er det vel lov å forvente seg sterke "Dunk, dunk!" - lyder når man trykker inn avtrekkeren, skarpe "Tsjikk, Tsjikk!" når man lader om, og bunnsolid stemmeskuespill? Vel, hvis man har ønsket seg det, vil man ikke bli skuffet. Stemmeskuespillet sitter som bare det, skytelydene er noe av det beste jeg har hørt, og omladningen er så synkron som den kan bli.
Lyden er på ingen måte skuffende.

Online:
Spillets onlinefunksjon er enestående. Rett og slett enestående. Du starter som "Menig" (lv1), og jobber deg oppover rangstigen helt til du kommer til "Kommandør" (lv55). Du kan også oppgradere dine egne våpen (som er veldig lurt hvis du vil ha mye erfaringspoeng) og åpne nye våpen. Det er også mulig gjøre utfordninger, som er veldig lønnsomt.
Alt i alt: Flott Online, god mulighet for å få nye venner online, best på Xbox 360 Live pga. til tider høyere framerate.

Konklusjon:
Fysikken på forskjellige elementer kunne vært bedre, men bort i fra det er Call of Duty 4: Modern Warfare noe av det absolutt beste jeg noensinne har spilt.

Brage Jo Christensen, 13