Denne tittelen er en av de jeg har gledet meg mest til i år. Hvorfor? Fordi jeg elsker Halo! Halo er som Xbox's Super Mario. Du vet at det ikke skuffer. Det er noe du bare kan regne med. Og -As I expected, skuffa det ikke.

Spillet starter med en cutscene der vi blir mer eller mindre kjent med teamet. En sniper, en pilot, en som liker store, tunge våpen, en som kan litt av alt, og selvfølgelig deg. Den stille, iskalde "rookien" som nettop er blitt en soldat.

Det første jeg merker er at grafikken er stort sett den samme. Bortsett fra at jeg synes det ser ut som om grafikken i ansiktene til folk når de snakker virker ltt slappere, men ellers er den bra. Stemmeskuespillet er på topp, og skuespillerne lever seg inn i rollene. Etter introfilmen blir alle av oss sendt ned til en planet i en kapsel, der eventyret starter.

Med det første blir man introdusert til det nye helsesystemet til spillet, som jeg synes funker kjempebra. Det gir spillet en litt større utfordring enn forgjengeren, noe som er fint. Vi blir også introdusert til en ny pistol og en modifisert SMG. Bare denne pistolen løfter spillet en del i min mening for den har nemlig sikte, som gir mulighet for å få headshot på svakere fiender. Dette høres kanskje ikke så stort ut, men det er mer tilfredsstillende enn en skulle tro å få fire headshot på rad med en pistol.

En annen ting som er nytt i dette spillet er Visir Mode. Om du skrur på Visir Mode vil skjærmen bli mye lysere og fiender vil få en rød linje rundt seg slik at de skal bli lettere å se. Det samme gjelder medslodater, bare at deres er grønn. Dette er svært praktisk, spesielt på mørke steder, og ettersom at bortimot halve spillet utspiller seg i den kalde, mørke natteluften i New Mombasa, så får du svært god bruk for visiren.

Enda et hovedelement i dette spillet er sniking. Det spiller ikke akkurat noen stor rolle om du velger å snike deg rundt alle fiendene for så å stille snikmorde dem, men det gir deg et snev av valgfrihet og gjør spillet ulineært, og det er svært positivt.

En siste ny ting er Firefight Mode. Dette er en multiplayer-party mode som kan sammenlignes med Arcade Mode i mange andre spill. Du, enten alene eller sammen med tre andre, sloss mot wave etter wave med fiender, den ene vanskeligere enn den andre. Det er omkring ti baner å velge mellom. Etter hver runde blir dere belønnet med fire nyr liv på deling og nye våpen. Og slik fortsetter det. Vanskelighetsgraden vil også øke etter hvert som hvor langt dere kommer. Ganske morsomt en god stund, men etter hvert vil du gå lei. Det jeg ikke likte med Firefight var at du måtte unlocke over halvparten av banene. De burde ha vert der fra starten.

Gameplaymessig er dette spillet veldig likt Halo 3. Så om du har spilt det, så kan du regla. Den eneste forskjellen er at i dette spillet er man menneske, ikke en Reclaimer, som i Halo 3, så man tåler mindre, hopper kortere og er rett og slett svakere og mindre. Men som sagt tidligere, gjør dette spillet bare mer utfordrende.

Lyden er helt ok. Ingenting å skryte av. Stemmeskuespillet er som sagt bra, men spesielt fra fiendenes side. Gruntene kommer innimellom den noen veldig artige og sjokkerende utrop som underholder lenge.

En går kanskje litt fortere lei av dette enn Halo 3, men det skulle jo tross alt i utgangspunktet være en expansion til akkurat Halo 3, så jeg skal ikke klage.

Konklusjon:
Dette spillet anbefales så absolutt! Det har fin grafikk, god lyd, flott gameplay og mange kule våpen, akkurat som forgjengeren. Snikingen gjør det litt ulineært og gir deg flere valg.