Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Dead Rising: Chop Till You Drop

Dead Rising: Chop Till You Drop er Wii-versjonen av det originale Dead Rising, som kom til Xbox 360 i 2006. Det viste seg at konseptet med zombie splatting på et kjøpesenter var en suksess. Så vil det bli en suksess nå, to og ett halvt år etter at det først kom ut? Og denne gang på Wii? Nintendodude gir dere svaret.

Historien i Dead Rising: Chop Till You Drop starter greit og enkelt. Frank West er en journalist/fotograf som tror han har funnet et scoop, det scoopet mener han er i en liten by i Colorado, USA. Han tror det foregår merkelige ting der, så han leiger ett helikopter som flyr han inn til byen. Der ser han soldater som står og stenger veiene, men det stopper ikke helikopteret. Frank ber piloten kjøre nærmere det store kjøpesenteret i den lille byen i Colorado. Byen ser helt forlatt ut, men han ser litt liv rundt kjøpesenteret.

Frank ber piloten om å returnere innen 3 dager, og så hopper han av helikopteret og lander på taket av kjøpesenteret. Han går ned i senteret og ser at folk barrikaderer dørene. Utenfor står den en horde med zombier som vil inn, og de er sultne. Plutselig begynner en gammel dame å kaste bort barrikaden, og hun roper på hunden sin som står utenfor med alle de andre zombiene. Hun åpner døren for dem, og plutselig stormer det inn med zombier. Før Frank vet ordet av det, så befinner han seg i zombie-helvete.

Historien begynner ganske greit, og du forventer ikke så mye av den. Men så blir den dypere, og dypere etterhvert som du kommer lengre ut i spillet. Den blir faktisk spennende etter bare ett par timer, og plutselig så lurer du på hva som faktisk har skjedd, og da holder spillet på interessen din enda mer siden den er så mystisk. Handlingen er også ganske oversiktlig. Men der handlingen ikke er mystisk, så blir den ganske kjedleig og stillestående. Handlingen i Dead Rising er altså litt opp og ned, men mest opp.

Gameplayet i spillet er i bunn og grunn genialt, men litt for enkelt utført. Du skal altså ta det du kunne finne, og så gå rundt og denge løs på zombiene med det. Du kan bruke sverd, benker, motorsager og parasoller og mye, mye mer. Og som om ikke det var nok så er det også en våpenbutikk på senteret hvor du kan kjøpe skytevåpen. Det er altså veldig mye du kan bruke, men desverre så blir våpenene litt for kjedelige. La oss ta balltreet som ett eksempel, du kan bare utføre det samme slaget om og om igjen. Eller drillen, du kan bare gjøre det samme angrepet med den hver gang. Da blir det litt kjedelig, men siden det er såpass mye du kan velge mellom så går du ikke lei av våpenene med det første.

Med hjelp av alt du kunne finne skal du gjøre alt fra små mission som å hjelpe folk til sikkerhetsrommet (der alle overlevende holder til), eller banke opp bosser. Og på veien må du selvfølgelig drepe hundrevis av zombier. Bossene sine karakter er veldig bra gjennomført, men selve fightene er som å slåst mot en sterk zombie, noe som kan bli litt kjedelig. Det blir også litt rotete når kampen foregår i en liten butikk, for da er det ikke så mye du kan gjøre enn å bare stå og skyte på bossen. Og da blir ikke kampene så særlig dype, men de blir morsomme.

Spillet fokuserer også en del på humor. Ikke at de hele tiden kommer med vitser i dialogene hele tiden, men det er bare greia i seg selv. Det er ikke lett å ta det seriøst når du fyker rundt i Ole Brum kostyme og dreper zombier med ett kassaapparat. Ja, du kan skifte til forskjellige kler. Alt fra Mega Man hatter til kjoler. Det er bare å velge å vrake. Karakterene til bossene er også morsome, og inneholder en god dose humor. Det er også humor ved en del andre diverse anledninger.

Wiien har jo selvfølgelig ikke den samme maskinkraften som Xbox 360 har, og det resulterer i færre zombier på skjermen samtidig. Derfor ser du ikke så mange zombier på screenshotsene også videre. Men sannheten er at det er en god del zombier der, mer enn nok. Det er bare det at de dukker opp i bakgrunnen når du nærmer deg. Noe som kan være både umotiverende og teit, men samtidig bedre siden det blir flere å ta knekken på. Gjennom spillet drepte jeg i underkant av 10 000 zombier, så jeg synst i hvert fall det var nok av zombier. Om du ikke synst det så kan du bare skru opp til hard, for da får du mer enn nok å gjøre. Du kan velge mellom easy, medium og hard.

Senteret du befinner deg i er stort, veldig stort. Men takket være en 3D pil som sier konkret hvor du skal, så blir det ikke rotete. Det som er dumt er at spillet ikke bruker sin store størrelse. På alle oppdragene må du gå gjennom den samme løypa for å komme frem også. Ikke akkurat den samme, men det er bare 3-4 løyper som gjentar seg hver gang, og det gjør det repeterende. Og når størsteparten av oppdraget går ut på å hogge deg gjennom horder av zombier, så blir det ekstra dumt når jeg må gå den samme veien hver gang. Men ikke misforstå, det er fortsatt morsomt å splatte zombier, men det er litt kjedelig å gjøre det på de samme plassene hver gang. Siden det ikke er noe fri del, og at du må være på oppdrag hver gang du går utenfor sikkerthetsrommet, så blir det liten tid til utforskning. Det er synd.

Kontrollen i spillet er ganske spesiell, og det tar litt tid å sette seg inn i den. Men når du har gjort det, så føles den ganske oversiktlig og grei. Skytinga foregår som i Resident Evil 4, noe som kanskje sier seg selv når spillet bruker samme spillmotor. Du trekker frem pistolen, svinger kamereat med nunchuken og peker og klikker der du vil skyte med Wii Moten. Ganske greit. Men når du skal gå rundt og knuse zombier med håndvåpen, glir det ut til 100% TPS, og da er da du merker noen av problemene med kontrollen.

Du kan for eksempel ikke snu deg direkte rundt hvis du holder stikka bakover, for da begynner Frank bare å gå baklengs. Du må holde stikka til siden slik at Frank snur seg sakte men sikkert 180 grader rundt. Det samme gjelder kameraet, du må snu Frank for å se til siden. Pilene som opprinnelig skulle styre kameratet er det ikke mye hjelp å få fra, for de dytter bare kameraet bitte litt til siden, før de glir tilbake til der de var fra starten av. Og det er ganske dumt når du blir angrepet av zombier fra alle kanter.

Grafikken er ganske overraskende, i hvert fall med tanke på at det ikke var ekslusivt utviklet til Wii, men en transportert versjon. Den er fargerik, sterk og vakker. Jeg er imponert over hvor mye utviklerene har jobbet på med grafikken, eller, det ser i hvert fall ut som de har jobbet mye med den. Wiien takler ikke så ofte realistiske grafikkstiler, men denne gang får den langt over godkjent, selv om den ser litt stiv ut. Det er selvfølgelig ikke det vakreste du finner, men den er god nok. Og det er digg i ett spill som dette. Den er litt utdatert, men av og til viser den seg fra veldig pene sider.

Det er i hvert fall en plass der du garantert får se noen pene grafiske sider, nemlig i mellomsekvensene. For det er en av de tingene i spillet jeg blir mest overrasket av. Spillet har veldig mange mellomsekvenser, og der ser det rett og slett fantastisk ut. Du kan se at mellomsekvensene ikke bygger på grafikken til spillet, men at de heller har laget og animert filmsekvenser som de har puttet inn i spillet. Det resulterer jo i noe som blir en fryd for øyet. Alt i alt er grafikken god, men litt gammeldags.

Lyden er flott i spillet. Det har alt fra vanlig, rolig sentermusikk til tøff rock. Det gir variasjon i sjangerene, men det har ikke så stor variajson i sangene. Det er mye av det samme som går igjen, men du går ikke lei av den. Dialogene og stemmeskuespillet er også bra, spesielt stemmeskuespillerene som lever seg skikkelig inn i rollen. Det er skuespill av en veldig god klasse. Lydeffektene er godt over gjennomsnittet og nokså realistiske.

Spillet har mye spilletid å by på, og det har en god holdbarhet. Historiedelen varer i 9-12 timer, og da inkluderer jeg ikke cutscenene, men bare ren spilling. En av delene i historiedelen består av en rekke oppdrag du får av en mann kalt Otis, og de oppdragene går ofte ut på å redde folk fra zombiene. Det høres jo kjekt ut, men det blir deverre alt for likt hver gang. Og du må altså «jobbe» deg gjennom Otis oppdrag før du kan fortsette på den fantastiske historie delen. Jeg synst Otis sine oppdrag bare er et desperat forsøk på å få lengre levetid på spillet. De er ikke spesielt underholdende, de føles bare ut som noe du må gjøre. Det er gøy med en eller to slike oppdrag om gangen, men det er 3-5 hver gang, og det blir etter min mening for mye. Det er også et level system i spillet som er veldig morsomt. Da har du litt større grunn for å drepe så mange zombier som mulig, siden du får XP for hver.

Det blir også delt ut XP bonuser i hytt og i pine, og det blir mye morsommere da. Det er veldig morsomt med level systemet, selv om det ikke har så mye å si hvilken level du er i. Oppdragene tilknyttet historie delen er morsomme. De er mer varierendes enn Otis sine, og de inneholder mange bosser. Alle oppdragene blir delt inn i forskjellige «caser», og i hver case så kan det være 1-4 oppdrag. De er i alt 9 caser i spillet. Og når du er ferdig med den spennende historiedelen så er det mer som venter på deg. Da har du fått en ny modus som heter «extras». Det er en morsom modus der du skal gjøre diverse oppdrag som går på tid, og så får du en rank ut av det. Du får hele tiden nye oppdrag etterhvert som du klarer de du allerede har, og det føles ut som om det er evig mange. Det er skikkelig morsomt.

Konklusjonen er at dette er noe for seg selv, og idèn er bare genial. Konseptet er bra, men ikke 100% gjennomført. Hadde det vært det, så hadde dette vært en klassiker. Spillet er bra selv om det ikke er like solid i alle ledd. Hvis de hadde rettet litt på det, og vært litt mer kreative med oppdragene, og gjort det litt mindre repeterende så hadde dette vært en konge tittel. Men til tross for at det ikke har noen av de tingene jeg nevnte, så kan jeg ikke annet enn å gi det en sterk syver. Den er fullt fortjent.

+ Rått konsept, mange våpen, god historie, god levetid, ekstraen etter spillet, mellomsekvensene, grafikken, stemmeskuespillet, humoren, ekstremt morsomt til tider.

- Blir ganske repeterendes og ensformig, kontrollen, boss fightene er ikke så oppfinnsomt lagd, Otis sine oppdrag, spillet utnytter ikke sine store områder.

Grafikk: 7/10
Gameplay: 7/10
Lyd: 8/10
Holdbarhet: 8/10

Sluttkarakter: 7/10

Samlet karakter: 7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10