Shin Megami Tensei: Persona 4

Persona 4 var en av de første spillene jeg prøvde til PS2. Jeg må innrømme at jeg ikke trodde at dette være på lik linje med Persona 3. Jeg hadde rett. Det var mye bedre.

Historien i Persona 4 foregår i den lille byen Inaba i indre Japan. Foreldrene dine har reist til utlandet i ett år for å jobbe, og du er nødt til å bo hos onkelen din til de kommer tilbake om et år.
Du blir straks venner med noen av klassekameratene dine, og alt ser bra ut for deg. Men så skjer det et mord. En kvinne blir funnet drept, hengende fra en tv antenne. Politiet finner ikke årsaken til kvinnens død, og alle mistenkte har alibi. Snart skjer det enda et mord, så godt som identisk med det første. Noe stemmer ikke med mordene, og du og vennene dine begynner å forstå at mordene ikke er utført på vanlig måte. Ofrene har blitt dyttet inn en paranormal verden styrt av avskyelige monstre kalt "Shadows", og du og vennene dine er de eneste som kan forhindre at flere blir drept av den pykopatiske morderen.

Historien er så dyp og inntrikat at det er vanskelig å bare begynne å fortelle den. Men tro meg når jeg sier at den virkelig er noe av det beste jeg har sett innen RPGer. Og karakterene i spillet er om mulig ENDA mer gjennomførte. Alle er realistiske, og har sine egne mål og drømmer, og kjemien mellom de ulike karakterene er også strålende. Du vil virkelig bli glad i de du blir kjent med i løpet av spillets massive historie.

Lydmessig er spillet også strålende. Musikken er variert og er som oftest veldig passende. Jeg må innrømme at kampmusikken i spillet i er halvparten så bra som i sin forgjenger, men musikken til de forkjellige banene, miljøene og ikke minst stemmene slår sin forgjenger ned i støvlene. Spesielt stemmene er imponerende. De passer veldig bra til sin karakter, og stemmeskuespillerne har virkelig vært inspirerte når de har jobbet med Persona 4. I hvert fall de fleste av dem.

Ved første øyekast kan gameplayet i Persona 4 virke som et ganske standard turnbased RPG. Heldigvis har Square Enix gjort en strålende jobb her også, og kampsystemet greier å bli utrolig komplisert, men allikevel så utrolig enkelt.
Dette som gjør spillets kampsystem unikt er muligheten du har til å bytte ditt Persona. Ett Persona er en slags demon som du slåss med. Er Personaet strøm basert kan du forvente deg noen sterke strøm angrep, mens hvis Personaet er ild basert kan du forvente deg noen kraftige ild angrep. Noen Personaer kan lære seg angrep fra flere elementer, men disse er nok kun tilgjengelige senere i spillet. det er bare spillets hovedperson som har muligheten til å skaffe seg mer enn et Persona, og alle andre spillbare karakterer har kun ett Persona de kan bruke. Deres Personaer er til gjenngjeld mye sterkere enn noe Persona hovedpersonen kan skaffe seg.
Dette lyder sikkert utrolig komplisert, men jeg kan garantere at det er utrolig enkelt i praksis.

Grafisk er Persona 4 også fantastisk. Riktignok sammenlignet med spillene på PS3 og Xbox 360 blir grafikken temmelig middelmådig i forhold. Men til PS2 grafikk å være er dette veldig bra. Karakterene er veldig bra designet, og ser veldig kule ut. Spillets anime stil funker også veldig bra, og jeg tror spillet hadde vært mye dårligere om Square Enix gikk for realistisk grafikk isteden.

Vanskelighetsgraden i Persona 4 er ganske høy, og det er mer enn en gang en boss vil gi deg hodebry. Ikke forvent å overkjøre fiendene du møter i spillet, for de er virkelig sterke, og kun et øyeblikks uaktsomhet kan føre til Game Over. For alle nybegynnere vil jeg sterkt anbefale den letteste vanskelighetsgraden, ellers vil dere nok finne spillet mer frustrerende enn gøy.

Spillet funker også veldig bra kontrollmessig, og jeg kan virkelig ikke se noen feil her. Bra styring og rumble funskjonen kan lett skrues av dersom du av en eller annen grunn skulle ønske det.

Men som alle spill har Persona 4 sine nedturer. For det første kan det av og til gå LITT vel lenge mellom hver gang du får savet. En annen ting er at spillet har litt vel høy vanskelighetsgrad, spesielt i starten av spillet.
En siste ting er at spillet har tre slutter: Bad, Good og True. Jeg skal ikke gå i detaljer, men for å få til Good og True Ending er du nesten avhengig hjelp fra en guide på nettet eller en som har rundet spillet før.

Sammenlagt er Persona 4 noe av det beste som er å finne på PS2. Vanskelighetsgraden er kanskje en smule høy, og en smule repetitiv kamp musikk senker helhets inntrykket litt, men det er hindrer meg ikke fra å si at dette er noe av det beste som er tilgjengelig på PS2. Dersom du har en PS2 er dette et spill du ganske enkelt må ha.

Grafikk: 8/10
Lyd: 9/10
Gameplay: 10/10
Holdbarhet: 10/10

+: Stemmene er fantastiske, karakterene og miljøene er bra designet, gameplayet er upåklagelig.
-: Vanskelighetsgraden er ganske høy, kampmusikken er ikke like bra som i forgjengeren.