Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Legend of Zelda: A Link to the Past

Et klassisk spill med kultstatus hos gamere og mødre om hverandre beskriver best A Link To The Past. Men er det fortsatt morsomt den dag i dag?

Utvikler: Nintendo
Konsoll: Super Nintendo, Game Boy Advance, Wii Virtual Console
Sjanger: Eventyr
Spillere: 1
Alder: 3+

TLoZ: ALttP er det siste todimensjonale Zelda-spillet på konsoll, og ble en klassiker på kort tid. Zelda II hadde irritert gamere verden over, og når det kom et nytt Zelda med overhead-view (fugleperspektiv) ble nok spillet godt litt vel godt mottatt. Men for all del, spillet fortjener klassiker statusen sin!

Spillet handler om en gutt kalt Link som bor hos sin onkel i kongedømmet Hyrule. I den nærmeste tiden har mange merkelige ting skjedd i nærområdet, der folk har forsvunnet og væpnede vakter er blitt stasjonært nærmest overalt. En dag når du sover hører du stemmen til prinsessen i landet, Zelda, som bruker telepati for å kontakte deg, og forteller deg at en ond trollmann med navn Aghahim har tatt over slottet, og bortfører unge piker for å ofre dem. Dermed må du komme deg ut av senga for å redde prinsessen, stoppe ofringene og redde verden. Historien er ganske original i spillsammenheng med en god del tvister og originale ideèr, men tro meg, dialogen er elendig. Nå ja, dialogen i Zelda spill er ikke så viktig, så du overlever nok, til tross for japansk-engelske skrivefeil og ord formuleringer.

Kontrollene i spillet sitter godt, og funker på samme måte som i det første spillet, bare mye bedre. I tillegg til det vanlige som å slå med sverdet og bruke hjelpemidler kan du nå løpe kjempefort, løfte steiner, svømme, hoppe ned fra klipper og gjøre det klassiske snurreangrepet som har blitt implementert i alle 3D Zelda spill. Alt funker som det skal, selv om jeg av og til syns det blir irriterende vanskelig å drepe mange vakter på en gang når de parerer angrepene mine ganske enkelt.

Som i alle Zelda spill samler du sammen mange hjelpemidler på din ferd, spesielt fra grotter, templer og slott. Dette inkluderer en grappling hook (eller Hookshot som det kalles i Zelda universet), magiske staver, en hammer, ei fløyte som ligner på en ocarina og et sommerfuglnett med mer som alle har sine egne bruksområder i tillegg til å kunne brukes i kamp. De magiske stavene kan tenne på og fryse ting, sommerfuglnettet kan du bruke til å fange feer og mygg som kan brukes til din fordel, hammeren kan slå ned staker som blokkerer veien og fløyta brukes som et transportmiddel (!). Alt i alt er hjelpemidlene i ALttP klassiskere, der mange har fulgt serien siden, og alle kommer til nytte en eller annen gang. Du får også passive hjelpemidler, som eks. svømmeføttene som lar deg svømme og hansker som gir deg styrke nok til å løfte tunge steiner, noe som er veldig nyttig for å finne hemmeligheter og snarveier.

Grafikken i spillet er det du forventer av et SNES spill. Pixler som faktisk SER UT som mennesker, trær, hus og monstre. Ok, noen av monstrene er ikke godt å si hva er, men utenom det er det meste tydelig. Animasjonene er god for sin tid, landskapene ser flotte ut og modellene er fine. Det er også lagt til mange detaljer i spillverdenen, med mange forskjellige gjenstander og fiender rundt om kring i Hyrule. landemerker strødd rundt omkring i form av hus, slott og templer gjør at du ikke kommer til å gå deg vil, samt at du har et tydelig kart i tilfelle du faktisk gjør det. Vist man skal være snobbete på dette punktet ville jeg ha sagt at det kunne ha hvert mer vulkanske områder i spillet, men utenom det er spillet en fryd for øyet.

Lyden består av den kjære og skjente Zelda melodien når du er ute og utforsker Hyrule, samt mange andre låter du aldri kommer til å glemme. Musikken i slottet når du skal redde Zelda ble i alle fall en sang jeg aldri fikk ut av hodet, men hva gjør det når den er så knakende god? Litt irriterende er det at lydkvaliteten på musikken ikke er så veldig høy, men det høres allikevel fantastisk ut. Lydeffektene er også gode, og eksplosjonene fra bomber høres faktisk ut som en dempet bombe for eksempel, og det blir en fin svisj-lyd når du svinger sverdet. Alt i alt er lyden noe av det beste du kan finne på et SNES spill.

Det viktigste i et Zelda spill er selvfølgelig templene (dungeons), og her tilfredsstiller Nintendo på alle punkter. Alle templene har sine helt egne preg, fiender, gåter og regler man må huske på for å overleve, samt sine helt egne hjelpemidler. Et tempel er for eksempel oversvømt, et annet er bestående av plattformer over en bunnløs avgrunn og et tempel er fylt med skjeletter og eldgamle feller. Gåtene er kreative og krever både hjernekraft og ferdigheter for å bli løst og bossene er utfordrende og vanligvis morsomme å ta. Alt fra kjempe ormer til armeer av forheksede statuer, til drager og trollmenn, alle med sine egne unike svakpunkter og angrep. Men tro meg, til tider er de bare frustrerende. Og ja, da mener jeg bossen i tredje templet, en diger hårete meitemark med stort hode på en plattform på toppen av et tårn. Vist du slår til, eller blir truffet av han, spretter du baklengs, og det er en stor sjanse for at du faller ned en etasje eller fire. Og gjett hva? Da må du ta hele dritten på nytt! Og han har sikkert 8 liv, der du må slå han i halen for å skade han (noe som er nesten umulig der han sprader rundt)! Heldigvis er ikke alle bossene i spillet slike irriterende scenarioer, og mesteparten er heldigvis fantastisk morsomme å sloss mot.

Holdbarheten til spillet er utrolig for sin tid. 12 templer fylt med gåter og hemmeligheter, en stor verden du kan ferdes fritt i, og etter hvert i spillet kan du til og med ferdes i et parallelt univers, der begge er fylt med ting å utforske. Spillet inneholder også mange hemmelige områder og sideoppdrag du kan oppdage for å anskaffe mer liv, nye hjelpemidler eller andre nyttige ting, for eksempel mer magisk kraft, som er drivstoffet for magiske hjelpemidler. Mange av ekstralivene kan bare bli funnet med hjelp av kreativ bruk av hopping mellom de to dimensjonene, noe som krever litt kreativ tenking. Vist du ikke rusher igjennom templene kan du finne glede i spillet igjennom flere måneder i strekk!

---

Konklusjonen er at spillet er en klassiker som alle burde ha spilt, men tro meg, det kan bli ekstremt irriterende til tider! Men med tanke på at spillet inneholder fin grafikk, et fantastisk soundtrack og perfekte kontroller kan man overleve de irriterende delene. Finner du det på et loppemarked, og du har/får en konsoll å spille det på, kjøp det!

Grafikk: 9/10: God, gammel 2D grafikk med masse fine detaljer og animasjoner, til tross for at det er til tider vanskelig å se hva fiendene skal forestille.

Lyd: 9/10: Fantastisk soundtrack og kule lydeffekter overdøver det faktum at lydkvaliteten er en smule lav.

Zelda Følelse: 10/10: Det blir ikke mer Zelda enn dette! Kule templer, fantastiske hjelpemidler og masse forskjellige gåter og bosser å beseire.

Gameplay: 9/10: Selv om spillet er til tider sinnssykt irriterende, virker alt som det skal og det er en tilfredsstillende opplevelse.

Holdbarhet: 10/10: Har man øvet seg kan man spille igjennom spillet på et par dager, men den første gjennomspillingen kan ta mange måneder.

BESTE ØYEBLIKK: Når du greier en vanskelige bossen du har slitt med i en time. Ahh, for en følelse!

VERSTE ØYEBLIKK: Den tredje bossen er den mest irriterende bossen noensinne!

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10