Uncharted 2: Among Thieves

Du våkner forvirret opp i et tog. Henda dine er fulle av blod. Ditt eget blod. Før du engang rekker å komme til dine fulle fem, oppdager du at toget henger vertikalt utenfor et stup på randen til å rase ned i den snødekte foten langt nede. Ingen sak, du heter Nathan Drake, trynefaktoren er tøffere enn Chuck Norris, og du kan klatre opp en stige med en arm. UTEN fotfeste.

Spillet åpner opp med en oppsiktsvekkende cliffhanger. Bokstavelig talt. Ikke rent ofte får vi presentert et spill med den samme filmatiske følelsen Uncharted 2: Among Thieves tilbyr. Mellomsekvensene er av filmatisk animasjonskvalitet, og gameplayet blir en blanding av Indiana Jones og Die Hard vekslende mellom eventyrlige scener, perioder med heavy action, eksplosjoner og sarkastisk humor.

Når spillet, etter åpningsscenen gir deg kontrollen over Drake, er det som om spillet slår deg hardt i mellomgulvet, bare for å forsikre deg om at det du ser er virkelig og ikke noe du fantaserer om. Grafikken er rett og slett nydelig og nesten helt på nivå med de detaljerte og vakre mellomsekvensene. Ikke like plastikk-skinnende som i Uncharted: Drake's Fortune, og heller ikke for grå og dyster til at den ødelegger for spillets fargede humor og spillbarhet. Mens du sitter å gnir deg i øynene over spillets rent visuelle kvalitet, vil det kanskje slå deg at spillet aldri sliter med å drive grafikken. Spillet er på 30 FPS, og der holder den seg også uansett hvor mange granater du pælmer, eller kuler du putter i de pågående bølgene av stakkarslige, hjelpesløse, fiender.

Historien dreier seg rundt et mysterium av en historisk hendelse til Marco Polo, og etter prologen blir du sendt tilbake til historiens start hvor du treffer på en kompis av deg, hvis navn er Harry Flynn. Han tilbyr deg å være med på eventyr uten like som du naturlig nok stiller deg skeptisk til, ikke bare siden oppdraget i seg selv dreier seg om en myte, men også fordi oppdraget er livsfarlig. Men såklart, du kjenner Drake, han er ikke typen som kan motstå fristelser, spesielt klarer han ikke å si nei når hans venninne, Chloe Frazer, blir med på laget.

Så, du har endelig fått avdekket hva som skjer etter den forvirrende cliffhangeren. Nå kan du endelig ta det rolig, hente en kopp kakao, og nyte spillets actionfest mens du sakte men sikkert avdekker historien du har begitt deg ut på. Og det er ikke noe småtteri av et stedsgalleri Naughty Dog presenterer for deg, alt fra vinterland til wonderland eksisterer i Drakes univers, og det best du både har klatrestøvler og ishakker klare til eventyr. En variasjon i lokasjoner er selve essensen i skape et skytespill som viker fra de generiske og repeterende skytespillmiljøene du finner i Gears of War, Killzone 2 og andre standardiserte skytespill.

Uncharted 2 er dessverre ikke bare sukkersøt skyteunderholdning og spillverdens melkeskjokolade, utviklerne later til å ha tatt en del snarveier i motstandernes hjernekapasitet. Motstanderne ser ut til å være veldig kodet, der de til enhver tid dukker opp på de nøyaktig samme stedene, gjemmer seg bak de samme hinderne i forhold til hvor du er, og skyter verken særlig bra eller forflytter seg spesielt ofte. En polarisering på det relativt velutviklede systemet Valve har i Left 4 Dead, hvor zombiene dukker opp hvor som helst og kan komme fra hvilken som helst posisjon, eller i andre spill, hvor motstanderne presser mer på med flankinger og utspekulerte planer.

En annen ting som trekker litt ned, er den statiske grafikken spillet visualiserer for spilleren. Grafikken er imponerende, ingen tvil om det, men veldig mye av det som skjer på skjermen, både av fysikk og grafikk, har alltid en mangelfull dynamikk. Hvor kult ville det ikke vært om sporene i snøen ikke forsvant med en gang, men at alt fra fotspor til eksplosjoner og lignende ville skapt et snølandskap verdig etterdønningene av en heftig kamp mot fienden. Eller hva med å implisere flere ødeleggbare objekter, så det faktisk ser ut som om det har skjedd noe her?

Til slutt finnes det også en multiplayer i spillet. Man ser tydelig at Naughty Dog har hentet idèer fra andre spill, så og si alt finner man andre steder, alt fra machinima-modusen, som hentet rett ut fra Halo 3, eller muligheten til å endre den spillbare personen, og perks, som man også finner i Call of Duty-spillene. Det bidrar til at online ikke føles så raskt kjedelig, men ND har ikke funnet opp kruttet på nytt, bare brukt det i en annen krig, dermed kan man fort gå lei online-delen om man har spilt mye skytespill fra før av. Hvis ikke er Uncharted 2 et eksemplarisk utgangspunkt å starte med.

Ingen tvil om at Uncharted 2 er et velpolert spill, og definitivt er verdig oppfølger av eneren. Med et nytt eventyr, nye områder, heftig action og vittige kommentarer, er spillet definitivt ikke den som blir mobbet i klassen sin (her representert ved Big Rigs), men heller den populære kjekkasen som vinner mange gameres hjerter. Har du lyst på et velpolert tredjepersons eventyrskytespill, kjøp spillet. Er du ny i sjangeren og har lyst på en god opplevelse, kjøp spillet. Liker du ikke tredjeperson eller eventyr, synd for deg, da går du nemlig glipp av et kompromissløst eventyr dette året.

Grafikk: 9/10
Gameplay: 8/10
Lyd: 8/10
Holdbarhet: 7/10