Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Assassin's Creed II

Skrevet av: Kronoz   2009-12-22

Det er ikke uten grunn at Ubisoft Montereal har lagt handlingen i Assassin's Creed II til renessansen. De har lenge skryt av at de har hørt på alle tilbakemeldingene som ble gitt etter det første spillet. Et spill som ble både hatet intest, og elsket høyt. Så, har de hørt på oss?

Det er lite som tyder på det når du først starter på spillet. Historien starter der Assassin's Creed sluttet. Vi er Desmond, fanget av tempelridder selskapet Abstergo og minner fra DNAet vårt blir brukt til å finne en skult, og visstnok meget mektig, skatt.

Kjedelig slåsskamp
Lucy hjelper oss å rømme, vi sniker oss ut av bygget og avslutter det hele med en utrolig kjedelig slåsskamp, som egentlig ikke gir mening. Hvorfor er det 15 vakter i garasjen? Etter alt dette styret så blir vi puttet inn i en ny Animus (som passende nok har fått navnet Animus 2.0), og vi slipper inn i minnene til Ezio Auditore da Firenze.

Ezio lever et ubekymret liv. Han deltar i slåsskamper, jakter kvinner og løper over hustak. Det hele er ganske langt og kjedelig til å begynne med. Men når familien blir henrettet og vi blir dratt inn i snikmorderbransjen og gjennomfører vårt første drap at ting virkelig begynner å skje. Men nå, som i spillet, er jeg ferdig med det meste som er negativt.

Noen likheter
En av likhetene som er mellom eneren og oppfølgeren er parkour elementene. Å løpe rundt med Ezio fungerer som en drøm. Han finner selv de beste veiene og rutene opp på tak og vegger om du peker ham i riktig retning. De Italienske renessanse byene er også de perfekte lekeplassene for en snikmorder. Det er store folkemengder å gjemme seg blant, og det er tak og bakgater overalt. Det tydelig at Ubisoft har lagt mye arbeid i omgivelsene. Designet er perfekt.

Ny måte å gjøre oppdrag på
Men det Ubisoft virkelig har endret på er oppdragene. Da Assassin's Creed kom ut fikk det mye pepper for at oppdragene var de samme repetitive og kjedelige hele tiden. Du hadde jo 4 forskjellige å velge i mellom. Hele tiden. Det har blitt en slutt på det nå. Oppdragene har blitt mer varierte, og du får faktisk følelsen av å være en snikmorder når du jobber i byenes mørke gater og undergrunnsmiljø.

For i det miljøet får Ezio mye hjelp. Vi kan leie inn leiesoldater som angriper soldater eller fiendene dine, tyver som distraherer og lurer soldatene bort fra posisjonene sine, eller horer som forfører soldatene. Om disse blir brukt rett, så er de geniale i spillets gameplay. Men, det skal også nevnes at kamper blir en smule uoversiktlige når en stor gjeng med leiesoldater danser seg inn på skjermen din for og sloss. De tar opp mye plass, og det er enkelt å drepe uskyldige sivile med uhell, noe som strengt tatt aldri er bra.

Bedre historie
Spillet har også en mye sterkere og mer engasjerende historie enn sist. Historien blir fortalt i en fin blanding mellom mellomsekvenser og dialog. Det skal nevnes at animasjonen i mellomsekvensene er en smule dårlig. Jeg tror ikke Ubisoft hadde hatt problemer med å lage den bedre. Den er stiv og figurene virker bare unaturlige. Grafikken har også fått seg en oppussing, men den imponerer ikke like mye som den gjorde sist. Men, det er strengt tatt ikke så rart med tanke på hvor mange tunge grafikk spill det er som har kommet ut i det siste.

Også på utstyrsfronten byr spillet på mye nytt. Vår gode venn Leonardo da Vinci snekrer sammen en herlig mengde av utstyr. Her er det blant annet det gode gamle "hidden blade", som var vår uvurderlige venn i første spillet, vi får i tillegg et second hidden blade. Dette fører til en helt ny måte å kjempe på som vi ikke hadde i første spillet, og det fungerer perfekt. Arsenalet vårt har også blitt kraftig utvidet, du trenger ikke lenger og bare bruke et sverd eller kniver. Nå kan du også bruke økser, spyd, hammere og klubber. Dette arsenalet kommer som "belønninger" jo lengre i spillet du kommer. Denne kurven fungerer desidert bedre enn hva den gjorde i den meget stive kurven i det første spillet.

Styre din egen by
I tillegg til dette så har spillet fått integrert en økonomisk del. Du kan dra til butikker for å handle våpen, klær og diverse annet utstyr som skattekart og kunst. Du får også ansvaret for en liten by som du kan pusse opp og generere inntekter fra. For min del så frafalt byen litt, da jeg gjerne spilte igjennom historien i spillet i stede. Det føltes litt påtvunget og unødvendig, men på den andre siden så kan det lett bidra til at levetiden til spillet blir forlenget etter at du er ferdig med historien.

Alt i alt så fremstår Assassin's Creed II som et stort steg i rett retning. Ubisoft Montreal har i ekte renessanse stil gjenfødt spillet under overflaten, og gitt oss et ekstremt godt spill. Det aller største minuset med spillet må være at etter å ha spilt Assassin's Creed II så blir Assassin's Creed bare en smule kjedelig. Lista er lagt høyt for det neste spillet i serien.

Medlemsanmeldelser16
Samlet karakter: 8.4/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10