The Legend of Zelda: Spirit Tracks

Da jeg først hørte om dette spillet syntes jeg at det hørtes litt rart ut at Link skulle kjøre tog i gamledager. Men jeg var fast bestemt på å kjøpe det. Og når jeg først prøvde det var det helt magisk.

Link har i all hemmelighet fått et brev fra prinsesse Zelda som vil snakke med han. Link hadde nesten glemt det, så han måtte skynde seg til slottet. Han bruker selfølgelig tog. Når han er fremme gir Zelda han enda et brev. Der står det at han skal snike seg inn på rommet hennes, og at ingen av vaktene må se han.
Når Link er kommet seg til Zeldas rom forteller hun at hun ikke stoler helt på kansler Cole. Hun ber Link om å ta henne til Tower of spirits for å sjekke om det går bra med spirit tracks. Men det skjer noe uforventet på turen...

Storyen er fantastisk! Men du bør ha spilt Wind waker og Phantom hourglass for da skjønner du litt mer av historien siden Zelda ofte snakker om Tetra og piratene som seilte til dette landet for 100 år siden.

Spillet har akkurat samme grafikk som Phantom hourglass og det funker.
Men noe jeg har merket er at for første gang i et DS spill så jeg at grafikken ble hakkete og sakte når noen fiender angrep toget! Men grafikken er alt i alt veldig bra til å være DS. Masse små detaljer og fine farger. Stort Landskap og flotte fjell. Omgivelsene kan jo bli litt flate av og til. Ofte står det et enslig tre Midt på jordet, mens hundre meter bort står det en hel skog. Det er også steiner( tønner i oceanland ) som kan knuses med kanonen som Link har på toget. Men det er litt overdrevet mye tønne på havet, og kanskje litt lite stien på land.

Når det kommer til spillbarhet er det fantastisk! Du bruker pekepennen til å styre Link. Forskjellige bevegerser med sverdet, løping, bruk av ting, ja alt. Men det er en ting jeg ikke skjønner. Hvorfor i alle dager måtte Nintendo gjøre det vanskligere å rulle?! I Phantom hourglass kunne man ta pennen fort fram og tilbake, men i Spirit tracks må man trykke fort på skjermen to ganger!Det var så mye lettere i Phantom hourglass!
Det er også lettere å bruke L eller R knappen for å bruke ting, for når du slipper knappen slipper Link tingen. Men hvis du trykker på tingen på skjermen holder han den hele tiden.
Men det er ikke bare Link du styrer. I Tower of spirits kan man styre Zelda som Phantom!
Dette fungerer som en drøm. Man tegner en rute som hun skal gå, så går hun dit.
Hun kan distrahere andre phantoms slik at Link kan snike seg vidre.
Det er fire forskjellige Phantom-typer. Vanelig-Phantom, fakkel-Phantom, rulle-Phantom og warpe-Phantom. Alle disse har forskjellige spesialitater, og du må ofte veksle mellom disse typene. Noe som er litt nerdete er når du skal få Phantomet til å følge etter deg. Det har gått bra ca fem ganger til meg. Phantomet går nesten hele tiden feil. Men dette er bare småpirk.

På visse punkter i spillet kan du bare skru volumet på maks og nyte musikken, for det er verdens fineste musikk. Jeg får rett og slett gåsehud av musikken. Den inneholder gode gamle klasikkere og nye fine låter. Og denne gangen får man faktisk spille noen sanger selv! For vi har nemelig en fløyte! Og det er kjempemorsomt å spille på den. Du holder pekepennen på skjermen, og blåser i mikrofonen. Det er bare fem sanger i spillet, men du kan egenkomponere sanger og spille så masse du vil!

Holdbarheten imponerer. Jeg satt ca to timer hver dag fra julaften og spilte helt til 1. Januar. Og da hadde jeg spilt fort igjennom dette. Jeg hadde ikke tatt så mange sidequests og ikke lagt merke til alt. Det nemelig masse minispill.
Foreksempel at du kjører tog og skal skyte på blink. Eller skyte fiender med pli og bue for å redde en mann fra fengsel.
Noe som også er helt supert er at du slipper å ta de etasjene du har tatt i tower of spirits igjen, du går bare vidre opp i tårnet. Og det synes jeg er det beste. For det var helt forferdelig å sitte å spille 11 etasjer på nytt i Phantom hourglass, så det er bra de forbedret det.
Multiplayer-delen er også litt bedre, men det er ikke wi-fi på spirit tracks. Det er rett og slett om å gjøre å få tak i forcegems, og unngå phantomet.

Konklusjon: Dette er må-ha vare for DS eiere. Fantastisk story, supert gameplay, verdens fineste musikk og en lang holdbarhet. Hva mer kan man ønske seg? Det er også det tjedje beste spillet jeg har spilt. Har du ikke DS så skaff deg en!

+ Den gode gamle Zelda-følelsen, fantastisk historie og musikk.

- Litt vanskelig for sju-åringer. Ellers er det ingenting.

Beste øyeblikk: Første gangen du kommer inn i tower of spirits og hører den fantastiske musikken.

Historie: 10/10

Grafikk: 8/10

Gameplay: 10/10

Lyd: 10/10

Holdbarhet: 9/10

TOTALT: 10/10