Call of Juarez: Bound in Blood

Det finnes ikke mange spill som har handlingen plassert i den ville vesten under den amerikanske borgerkrigen, og enda mindre av disse spillene er faktisk gode. Det er bare snakk om en håndfull spill som gir deg den følelsen av og ha sand under støvlene, en revolver i hånden og 30 dusørjegere etter deg. Call of Juares: Bound in Blood er et av disse spillene. Og spillet det gir deg en følelse av å bli dratt inn i en god gammeldags westernfilm. Jeg salte opp hesten, pusset revolveren og drog til den ville vesten for og anmelde dette spillet

Førsteinntrykk

Historien begynner under et actionfylt slag ett sted i staten Georgia, hvor du i alt kaoset prøver og finne broren din. Dette slaget fungerer som en slags trening i kontrollene, men viste seg og bli den lengste og beste banen. I dette slaget blir du kjent med mange ville vesten triks som kan redde livet ditt mange ganger i løpet av spillet. Noen slike triks er og pepre fienden med dynamitt, sette de på fyr/stoppe fienden fra og flanke deg med en oljelampe.Du blir også kjent med focus-konseptet. Dette konseptet går ut på at man får poeng for å drepe folk, og kan till slutt sette spillet i slow-motion, velge hvor du kan velge mellom forskjellige mål og så såytte bly. Mitt førsteinntrykk er at dette er et litt lineært spill, heldigvis ikke i negativ sammenheng, med mange muligheter til å tillpasse situasjonen etter din stil.

Grafikken er helt grei, men cutscenesene ødelegger alt. Det er som om alle plutselig får veldig stive ledd og at kameraet blir ute av fokus. Man får også følelsen av at stammene er dubbet på, på grunn av de usynkroniserte munnbevegelsene.

The brothers at arms

De to hovedpersonene i spillet er brødrene Ray og Thomas Mccall, to desertører fra sørstatshæren ute på skattejakt etter en gammel Aztekerskatt ett sted rundt byen Juarez i Mexico. Hele byen lever på skattejegere som dem. De lokale sier at skattejegerene lider av "The Call of Juarez", en galskap lingnende gullfeber. Jakten på skatten kaster de to brødrene ut på et oppdrag fylt av å skyte indianere med gatlinger ( primeteive miniguner som ble brukt under den Amerikanske borgerkrigen), fylle andre skattejegere med bly, stjele hester, rane banker, jakt på gull, penger, våpen og Mexicanske senioritas. Men for at hele spillet ikke skulle bare være skyting, stjeling, og drikking uten noen moral kastet de på en tredje bror. En ung prest til og med. Og bablingen hans om hva som er rett og galt er rett og slett en partybrems. Men etter hvert som spillet fortsetter blir det mindre moralprat og mer glavold og kleptomani, heldigvis.

Lyd

Lyden på spillet er veldig bra, utenom de usynkroniserte munnbevegelsene. Lyden på pistolskudd er mye bedre en på mange andre spill, hvor skytelyden ligner mer på lyden fra en elektronisk lekepistol. Den er så realistisk at vis du hadde skrud opp lyden på fult og skutt en salve hadde politiet vert på døren din innen 10 minutter. Musikken er det du ville ventet i en god, gammel cowboy film. En blanding av rask banjomusikk, syke munnspillsoloer, og indianertrommer i bakgrunnen gir deg den følelsen av at spillet er veldig intens og raskt. Denne musikken forandrer seg selvfølgelig når du prøver og snike deg forbi noen vakter, eller prøver og snipe noen indianere.

Grafikk og landskap

Grafikken på spillet er ganske god den og, bortsett fra de stive cutsenene og buktalingen. Skyggene i spillet er noe av det beste. Den skarpe vestern solen kaster skygger som overskygger andre spills lysgrafikk. Det og se solen glanse på løpet til revolveren din, og skyggen som blir kastet fra fienden din gir en helt særegen opplevelse av vestern magi. Noe annet som er vert og nevne er støvet. Dette høres ikke så viktig ut, men en hest som rir gjennom en ørken uten den karakteristiske støvskyen bak gir ikke en realistisk følelse. Problemet med støvet er etter min mening det de Polske produsentene klarte best. For hva er ikke en vestern uten en helt tilfeldig skuddveksling i en sandstorm, eller og ligge i syøvskyen bak en banditt på hesterygg. Landskapet er også nevneverdig. Blandingen av gamle trehytter, tette skoger, åpne marker, ørkener, indianerleirer, og forlatte byer gir en følelse av å være tilbake i U.S.A på slutten av 1800 tallet. Landskapene virker gjennomtenkte og fine. Det eneste problemet er med interaktiviteten på landskapet. Man kan for eksempel ikke knekke ned busker eller ødelegge bygninger, men man kan heldigvis skyte gjennom visse myke materialer for og drepe dem som sitter bak.

kontroller

Ett av problemene i spillet er at for å bruke ett våpen må man ta opp en stor meny som dekker nesten hele skjermen. Det og stå og prøve og finne et par kubber med dynamitt i en meny som er vanskelig og navigere uten at spillet blir satt på pause kan være dødelig. Man vet aldri når en indianer vil prøve og skalpere deg, og å ha en skjem dekkende meny hjelper ikke ( dette viste seg og være en stor årsak till at jeg døde mange ganger. Det er nesten som om folk vet når du er i menyen og utnytter det). De andre kontrollene er egentlig helt greie, bortsett fra at man reloader med trekant. Jeg liker alltid å forandre kontrollene til de samme som på CoD.Spillet har et cover system som virker ekstremt bra. Det eneste man trenger og gjøre er og gå bort til et hjørne/en kasse, og sakte dreie på R3 for og se rundt/over. Dette systemet er veldig bra og virker gjennomtenkt

oppsummering

Grafikk:9
Gameplay:8
Holdbarhet:8
Lyd:9

Pluss: Fine omgivelser, god følelse, fin grafikk, god historie
Minus: Stive cutsenes, statiske baner, Mangler coop, dårlig multiplayer

Beste øyeblikk: Det beste øyeblikket i spillet er uten tvil den første banen, Men for og nevne et annet er det en bane hvor du skall bryte deg inn i et gammelt fort. En kombinasjon av kastekniver, dual revolvere, sniper rifler, lassoer, hester, og kraftige skytesener gjør banen veldig taktisk og intens.

Verste øyeblikk: det verst øyeblikket er uten tvil en bane hvor du har tid og frihet til å gjøre det du vill for nye våpen og penger. En blanding av skinnsykt lange rideturer, dumme kuer som aldri går dit du vil, og ingen chekpoints gjør banen ekstremt kjedelig og lang.

det verste med spillet

Det verste med spillet er coopen. Det at mann er to brødre gir en god mulighet for 2-player, men dette har produsentene ikke tenkt på. Dette er rett og slett idiotisk.

Do never mess with the Mccalls