Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Silent Hill 2

Med dette tar jeg for meg spill nummer 2 i Silent Hill serien, og kommer med min vurdering av spillet. Silent Hill har tross alt vært en av spilleseriene som har fulgt meg lengst, og jeg synes det er urimelig å ikke ennå ha fått skrevet noen ord av dyp respekt.

I Silent Hill 2 stifter vi bekjentskap med James Sunderland, en mann som har hatt en veldig tung tid de siste årene. Hans kone gikk brått bort på grunn av "den fordømte sykdommen" som James sier det. Og ting begynner å bygge seg opp når han får et brev i posten, og ikke et hvilket som helst brev! Det er fra hans kone, og hun ønsker å møte James der hvor de tilbrakte mye tid sammen, i Silent Hill!

I spill nummer 2 har Konami fått polert grafikken alvorlig mye siden Silent Hill til playstation, og dette er bare et stort pluss siden det burde hjelpe mye på den allerede så gjennomførte stemningen Silent Hill hadde. Og Konami leverer varene med Silent Hill 2! Jeg mener at et slikt spill skal få spilleren til å føle seg uvel, men kunsten og fortsatt holde på interessen til spilleren samtidig som spilleren blir bombardert med disse forstyrrende inntrykkene er det omtrent bare Konami som kan.

Ettersom det grafiske har blitt løftet mange hakk så er de visuelle effektene godt presentert, men jeg merker at de har vært nødt å holde igjen litt ved designet av fiendene. Noe av det mest forstyrrende jeg fant i Silent Hill 1 ville vært direkte grusomt å gjengi i Silent Hill 2, når mindre blir overlatt til fantasien på grunn av mye forbedret grafikk. Men man skal ikke deppe av den grunn, her må man fortsatt være forberedt på svært forstyrrende fiender som beveger seg på syke måter som jeg mener er første gang noen gjengir så bra.

Når det gjelder lyden så har jeg blitt mer eller mindre stum. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal gjengi dette, men Silent Hill 2 inneholder ett av de øyeblikkene jeg husker best i min "karriere" som gamer. Og det er bare på grunn av lyden! Konami har virkelig satset på audio denne gangen. Det er ikke ekte surround i Silent Hill 2, men Konami har utviklet en meget bra "ambient surround sound" teknikk som får lydene til å virke som de kommer fra alle kanter. Og akkurat dette fikk meg til å sitte dønn stille i flere minutter og bare vente. Det var helt intenst, jeg har aldri følt det slik i noe TV spill. Stemmeskuespillet mellom karakterene er veldig godt og det føles ekte.

Rent spillmessig så navigerer man fortsatt, likt Silent Hill 1, med en lommelykt i mørket og tåke, og man har med seg en radio som kan gi hint om hvor fiendene er. Ikke ved meldinger over radio, men ved en meget skremmende statisk skurring i radioen! Tåke effekten er svært mye forbedret siden det første spillet, og man tenker ikke over at dette er en hindring for å se ting. Våpnene man har til rådighet er kjærkomne, selv om det ikke er det helt store utvalget. Nye våpen kan bli låst opp ved å mestre spillet på forskjellige måter, og vil være med på å gjøre Silent Hill besøket til James noe lettere. Kontrollene er faste og fine, og James reagerer slik man ønsker. Konami har droppet de villeste kameravinklene som kunne utfordre styringen i spillet, noe som jeg faktisk savner litt. Gåtene man støter på gjennom besøket i Silent Hill har blitt noe bedre. Man føler nå mer kontroll over hva man skal gjøre og hvor man skal lete etter svar, så det kunne gjerne vært flere av dem.

Silent Hill 2 vil gi deg det du ber om. Netter med døra på gløtt og lyset på i gangen og stunder alene der du tenker på hvor gale de menneskene må være som lager slikt.

Jeg gir spillet

Grafikk - 9/10 Silent Hill 2 holder standarden oppe. Lyseffektene er meget bra!

Lyd - 10/10 Silent Hill 2 satte en ny standard her. Godt stemmeskuespill.

Holdbarhet - 7/10 Ekstra våpen og forskjellige slutter frister til flere gjennomspillinger.

Gameplay - 8/10 Kontrollene er faste og fine, og jernrøret er fortsatt med!


Totalt får Silent Hill 2 8/10 hos meg.

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10