Killzone 2

Jeg husker den gangen jeg leste GameReactor sin anmeldelse av Killzone 2, hvor det ble nevnt hvor bra spillet var på så mange måter. Jeg fikk i en periode lyst til å plukke opp spillet av denne grunn, men det ble det ikke noe av... inntil et halvt år senere. Jeg fikk kjøpt Killzone 2 brukt hos en Spiderman-butikk for den nette prisen av 200 kroner. Er Killzone 2 verd mer eller mindre enn papirlappen med Kristian Birkeland?

Killzone 2 utspiller seg på planeten Helghast, hvor store slag utkjempes mellom menneskene, som ankommer planeten med romskip og mindre kjøretøy, og de såkalte "helghanene", rasen som lever på Helghast-planeten og som er en trussel for menneskeheten. Menneskeheten prøver å nå helghanenes leder, Visari, slik at de kan sette en stopper for planene hans, hva nå enn de er. Motivene til skurken i spillet virker hele tiden uklare, akkurat som om man burde spilt forgjengeren for å forstå hans vilje. Stort sett er historien i Killzone 2 bare en unnskyldning for å vise frem grafisk teknologi i mellomsekvensene, noe som gjør handlingen heller uinteressant og forvirrende.

Man spiller som Sev, en ganske normal soldat som kjemper for menneskene. Når man først setter foten sin på Helghan som Sev, har man med seg en del harbarka venner (som sikkert har Clint Eastwood som forbilde). Garza, Rico og Natko følger deg på din vei mot Visari med sine store muskler og fulladede våpen. Problemet med disse karene er at man aldri utvikler noen form for sympati for dem, mest pga de stygge macho-kommentarene deres. Jeg vet ikke hvor mange ganger de sier "Fuck my ass", men det hjelper sannelig ikke på noen måte. Jeg blir ikke mer knyttet til dem, verken emosjonelt... eller seksuelt (ja, F-ordet mister etter hvert sin mening). På veien møter Sev stor opposisjon fra helghanenes side. Alt fra nymoderne teknologi og erfarne soldater med rødglødende øyne står i veien deres. Sev må finne seg i både tap og sorg på sin ferd, men han gir ikke opp av den grunn.

Når det gjelder utseendet til Killzone 2, så er det kanskje allerede klart for de fleste at Guerilla Games (utviklerne) brente en hel del av PS3-ens krefter på grafikken. Det er helt nydelig. Det er nydelig så lenge du orker å holde ut med de grå, svarte og brune fargene på skjermen. Med andre ord er Killzone 2 et ganske fargeløst bilde av Mona Lisa. Alle teksturene i spillet er krystallklare, det av farger som er der er fantastiske og animasjonene er utrolig realistiske. Mennesker og skapninger beveger seg realistisk og det får spillet til å virke mer troverdig som realitet.

Det er ikke noen tvil om at Killzone 2 er et vakkert spill, det er derimot mangelen på farger som gjør det litt trist å se på. Så klart er dette et "manne"-spill som prøver å være en slags ond Iran-krig, men selv Midt-Østen har flere farger enn dette her. For min egen del hadde jeg blitt mer imponert hvis spillutviklerne hadde lagt til flere farger, i hvert fall i noen områder. Nesten alle nivåene i Killzone 2 virker like pga fargemangelen, noe som burde blitt fikset på.

Det jeg har størst problemer med i Killzone 2 er verken historie eller fargemangel, men nemlig selve gameplayet. Har du spilt andre førstepersons skytespill som Call of Duty: Modern Warfare (1-2) eller Half-Life 2, har du sikkert merket hvor lite du blir frustrert av kontrollene. Dette er ikke tilfellet i Killzone 2. Blant annet det at man må trykke på, ikke holde inne, en knapp for å bruke siktet til våpenet, er en synd i et spill som krever raske reflekser, slik som Killzone 2. I BioShock (1-2) brukes også dette konseptet, men derimot har man bedre tid til å reagere i BioShock, noe som gjør at det virker bedre i dette spillet. I Killzone 2 må man derimot være kjapp inn og ut av siktet for å få has på fienden, noe som å holde nede sikteknappen (for å gå inn i siktet) hadde løst mye bedre. Ofte løper noe forbi deg fordi du ikke rekker å trykke deg inn eller ut av siktet fordi responsen er litt for treg òg. De nyere Call of Duty-spillene har derimot gjort rett i at man skal holde inne sikteknappen for bedre reaksjonsresultater.

Grunnen til at utviklerne har tatt dette idiotiske valget er trolig på grunn av det idiotiske cover-systemet de har utviklet for Killzone 2. Man kan med andre ord holde inne en av skulderknappene på PS3-kontrollen for å holde seg inntil en dekning. Dette er helt idiotisk ettersom jeg helt enkelt kunne gjort dette selv ved å gå ned på kne, slik som i alle andre FPS-spill. Derimot kan man ikke dette i det hele tatt i Killzone 2 ettersom man må holde inne skulderknappen for å gå ned på kne, og kommer man for nær en dekning fester man seg automatisk til den som en magnet med et pluss-minus-forhold.

Gameplay-messig er Killzone 2 mer frustrerende en gøy. Det finnes mange bedre FPS-alternativer enn Killzone 2 som mestrer gameplayet mye bedre. Hvis en funksjon som et cover-system ødelegger for mye av et spill, burde det rett og slett droppes. Et annet problem er at kniven i spillet først må velges før den kan benyttes, noe som jeg tror alle andre skytespill har gått bort fra i løpet av tiden - et enkelt knappetrykk burde "aktivere" kniven. Jeg hadde fått en mye bedre opplevelse med Killzone 2 hadde kontrollen bare vært bedre. Utenom disse klagene på kontrollen er Killzone 2 nesten identisk med andre moderne skytere. Folk som ikke har opplevd førstepersons skytespill vil trolig ikke tenke over dette, men har du spilt konsoll-FPS'er før, er Killzone 2 ett av de verre når det gjelder kontrollen.

Audio (lyd og musikk) i Killzone 2 kan variere fra å være episk til repeterende. Etter jeg hørte mitt femte "Fuck" ble jeg lei det. Etter jeg hørte "Let's slice and dice" (noe en fiende sier) for ørtende gang, ble jeg ganske mett. Jeg ble litt lei av å høre noen av de samme snorkellydene til fiendene i Killzone 2. Jeg hadde likt litt mer lydvariasjon hos fiendene. Utenom dette er stemmeskuespillet i Killzone 2 på topp. Sev og kompisene hans høres menneskelige ut, om ikke bare drittunge-aktige ut også. Noe jeg også ble lei av var den konstante sutringa og skrikingen til noen av lagkammeratene, ehem... også kjent som Rico. Hvis ikke du får lyst til å rive hodet av karen etter den andre timen inni spilet, vet jeg ikke hva som feiler deg. Han har en macho-stemme som ikke virker ekte, noe som gjør at man blir lei av ham etter hvert.

Musikalsk står Killzone 2 ganske normalt med fin orkestermusikk som skaper ulike stemninger i ulike situasjoner. Det som også må nevnes er at kvaliteten på lyd og musikk i Killzone 2 er av ypperste kvalitet. Alle lyder virker som om de har blitt jobbet grundig med for å gi en god kvalitetsrik opplevelse.

Killzone 2 nådde dessverre ikke opp til forhåpningene mine, men det betyr derimot ikke at det er et dårlig spill. Noen dumme avgjørelser på den gameplay-messige siden trekker veldig ned. Trolig prøvde utviklerne å være originale, men dette hjelper lite ettersom det går ut over opplevelsen. Hardcore spillere vil ha større problemer med Killzone 2 ettersom de mest sannsynligvis har opplevd bedre før. Spillere som ikke har spilt mye innen FPS-sjangeren vil derimot ta bedre imot spillet og tilgi spillet for feilene sine ettersom erfaringen sannsynligvis ikke er høy nok. Killzone 2 er en fryd for øyet og hørselen, men som vi vet er det ikke dette som avgjør om et spill er bra eller ikke. Historien er dårlig som pokker og konklusjonen skuffende. Anbefales ikke til full pris, men tohundrelappen jeg ofret var akkurat nok for dette spillet.

Beste øyeblikk:
Når man får fingra i det kraftigste våpenet. BAZAM!

Verste øyeblikk:
Når man innser hvor dårlig man er i spillet pga kontrollen.

Historie: 6
Guerilla har lagd et bra univers, men karakterens motiver og handlingen blir aldri helt opplyst. Slutten sier oss heller ikke mye. Karakterene i spillet er over-macho og man greier ikke å knytte seg til dem.

Grafikk: 10
Det nest peneste spillet på PS3-systemet etter Uncharted 2: Among Thieves. Grå og svart er uheldigvis ikke mine yndlingsfarger.

Gameplay: 7
Føles som en vanlig moderne skyter, men et klønete cover-system ødelegger for kontrollen man har over Sev.

Lyd: 9
Bra voice-acting, bra diverse lyder, fin, klassisk musikk og bra kvalitet på lyden. Repeterende lyder hos fiendene trekker ned. At Rico høres ut som en drittunge gjennom hele spillet hjelper ikke Sev mye.

7/10 er følelsen jeg satt igjen med etter å ha spilt Killzone 2. Både imponert og skuffet.