Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Battlefield: Bad Company 2

Det dårlige selskap har igjen begitt seg ut i krigens ville verden. Etter en opplevelse fylt med kuler, krutt og mange intense øyeblikk får du her min vurdering av svenske DICE sitt nyeste spill.

Da jeg for første gang så videoene fra det kommende Battlefield: Bad Company 2 var jeg først bittelitt skeptisk. Enern fra 2008 hadde brakt på bane at man kunne ødelegge omgivelsene, men spillet manglet den gode kontrollen og våpenfølelsen man fikk i andre skytespill på markedet. I tillegg var helsesystemet håpløst, så jeg hadde ikke akkurat noen helt utrolige forventninger til oppfølgeren fra söta bror. Men etter hvert som flere videoer kom på banen ble min tvil etter hvert fjernet. Etter mange intense øyblikk som involverer kruttslam og murpuss må jeg bare si at denne gangen har Digital Illusions truffet nesten alle knappene og fått fram et utrolig spill!

I Battlefield: Bad Company 2 tar man igjen på seg støvlene til Preston Marlow fra kompani B, også kjent som "Bad Company". Historien denne gangen er ganske ulik den fra eneren, da det dårlige kompaniet har blitt hyret som spesialsoldater i en krig i nær fremtid. Mens historien i Bad Company 1 handlet om de fire soldatene sin jakt på gull og grønne skoger, og bar preg av mørk humor og griskhet, er nå historien mer seriøs og virkelighetstro.

Kort fortalt handler det om en slags tredje verdenskrig med kameratene fra øst på den ene siden og cowboyene fra vest på den andre. Midt oppe i alt dette er Bravo Company ute på sitt siste oppdrag som egentlig skulle være et vanlig rutine-oppdrag. Som vanlig blir det en tvist i plottet og Preston, Sweetwater, Haggard og Redford blir sent ut på nytt for å stoppe russerne fra å få tak i et slags hemmelig supervåpen.

Jeg kan ikke akkurat si at historien er særlig original eller nyskapende, og jeg får ofte en følelse av at "dette har jeg sett før". Historien er litt for forutsigbar og også litt uengasjerende til tider. Heldigvis blir den reddet av fantastiske karakterer og noen helt ufattelig fete oppdrag som gjør spillet verdt og spille.

Hvordan banene er bygd opp er ganske annerledes i forhold til forgjengeren. Mens man i Bad Company 1 hadde et svært område å bruke er det her mer lineært. Man får en sti å gå, og med unntak av et par snarveier og avkjørsler så følger man den stien. Det finnes jo noen ytterst få oppdrag der man faktisk har litt valgfrihet, men likevel savner jeg det ulineære bandedesignet fra forgjengeren.

Heldigvis har DICE også forbedret mye her også. Den tåpelige sprøyta som du stakk i magen og fikk helsepoeng av er død og begravd, og Bad Company 2 har nå et mer moderne helsesystem. Man tar noen skudd, synet blir helt uklart og man dør til slutt. Slik man er vant med nå til dags. Kontrollene føles også mer presise og er stort sett veldig forbedret. De har også oppgradert hvordan man kan ødelegge omgivelsene sine. Nå kan hele bygninger rase sammen om de blir sprengt nok. Det kniper virkelig i magen når man er inne i et hus og hører den ekle knirkelyden som tyder på et par hundre kilo tre og betong er på vei ned i hodet på deg om et par sekund. Kommer man seg ikke ut i tide så får man englevinger.

Visuelle effekter og grafikk er noe av det som virkelig skinner i Bad Company 2. Nydelige eksplosjoner, røyk og støv som virvles opp, dette er nøkkelord for hva man har i vente på slagmarken. Spesielt lys og skyggeeffektene er ufattelig godt gjennomført! Man blir blendet av snøens gjenskinn og ørkenens hete. Skyggene som danser i sola er rett og slett ufattelige å se på! Her setter DICE standarden for skytespill spør du meg. Bedre blir det rett og slett ikke. Ellers er animasjonene flotte og naturtro, selv om det bør nevnes at enkelte figurers fjes ser ut som plastikk og at det finnes enkelte småfeil her og der.

Lyden i spillet er ganske så god. Det smeller fra eksplosjoner og putrer i blyspyttende maskingæver, og det hele høres fabelaktig ut! Inne i bygninger hører man ekkoet idet patronhylsa, og man blir nesten svimeslått av hvor realistisk det er! Illsinte soldater hyler kommandoer på samme hva språk det måtte være, og Haggard og gjengen slenger ut en morsom kommentar nå og da. Et stort pluss her i dette spillet er at russerne snakker russisk. Ekte russisk. Ikke på den ekle Nico Belic-måten, men som en ekte innfødt fra Moskva eller hvor det måtte være. Musikken er flott og setter stemningen perfekt, noe som hever den et hakk til fra å bare være et skytespill i mengden.

Som man kanskje har lagt merke til har DICE satset stort på flerspilleren i Bad Company 2. Dette er de nå egentlig nødt til, ettersom man i dagens marked har flere populære onlinespill som Killzone 2, Left 4 Dead 2 og storkonkurrenten Call of Duty: Modern Warfare 2 for å nevne noen. Sistnevnte er vel den som har gitt utviklingssjefene av Bad Company 2 mange søvnløse netter med tanke på hvordan de skal overgå det mange vil kalle 2009s største flerspiller. Heldigvis har DICE brukt hodet og lagd en ganske unik flerspiller som klart skiller seg ut i mengden med varierte baner og mange gode elementer. Men det burde nevnes at den er full av bugs og lignende. Til tider føles det ut som om DICE fikk nerver før lansering da mye føles halvferdig. Men la oss gå over på hva som gjør flerspilleren bra.

Det første som gjør Bad Company 2 spesielt er realismen. Som jeg har nevnt kan omgivelsene ødelegges, noe som gjør spillet mer virkelighetstro. Du kan ikke gjemme deg noe sted. For eksempel løper man fra en gruppe fiender inn i et hus for plutselig å se hele husveggen rives ned. Man blir blendet av støvet før et blyspyttende maskingæver slenges i bakken. DICE har også tatt gravitasjonsloven i betrakting, noe som gjør at alle kuler og prosjektiler har flytid. Å treffe folk på avstand er ganske så vrient i begynnelsen, spesielt med en snikskytterrifle. Dette har heldigvis positive sider og, da det føles utrolig givende å endelig kalibrere et skudd riktig før det så plukker ned et intetanende hode.

Et annet viktig element i flerspilleren er kjøretøy. Alt med motor kan kjøres og på den måten kan man tilpasse angrepet enda mer på sin egen måte. Om man velger å dure fram i en tanks, komme ovenfra i helikopter eller bare cruise inn på en firehjuling, du har valget! Det burde nevnes at pansrede kjøretøy ikke er helt uovervinnelige, da det ofte venter en fiende med rakettkaster rundt hver sving. Kjørefysikken føles også god og naturtro, og kontrollene sitter som et skudd! Noe annet som har blitt populært i onlinespill de siste årene er muligheten for å skreddersy sin egen klasse. Dette er selvfølgelig inkludert i Bad Company 2 og man har fire forskjellige soldatklasser å velge mellom, "Assault", "Engineer", Medic" og "Recon". I disse forskjellige klassene begynner man med ytterst få våpen og duppedingser, men etter hvert som man får flere ferdighetspoeng innenfor hver klasse låser man opp nye ting. I tillegg får blir man belønnet med våpen med nye "specializations" (Kan beskrives som en "perk" om du lettere forstår det) hver gang man stiger i rank. Nevnte " specializations" kan f.eks. gi deg mer ammunisjon, mer eksplosiver, lettere utstyr for å kunne bevege seg kjappere og lignende.

I tillegg har man mange forskjellige spilltyper online. Gamle Battelfield-veteraner vil nok kjenne seg igjen i "Conquest" der man skal prøve å holde alle basene på kartet og forhindre fienden i å gjøre det motsatte. Bad Company 2 har også andre nye spillmoduser "Rush", "Squad Rush" og "Squad Deathmatch". "Rush" fungerer slik at det ene laget skal forsvare to mål som det angripende laget skal prøve å ødelegge. Angriperne har ikke evig med "respawns" så her gjelder det å tenke taktisk og samarbeide i "squaden", en gruppe på fire spillere. Forsvarerne skal prøve å holde angriperne borte og nøytralisere eventuelle sprengladninger på målene. "Squad Rush" fungerer stort sett på samme måte, bare at det er nå to grupper med fire spillere hver. Til slutt har man jo overaskende underholdende "Squad Deathmatch" der fire grupper med fire soldater hver sloss for å være førstemann til 50 drap.

Holdbarheten i Bad Company 2 er god, men varierende. Den litt slappe kampanjen er raskt gjennomført på 6-7 timer og gjenspillingsverdien er ikke akkurat stor. Heldigvis spillet reddes av en underholdende og utfordrene flerspiller. Noe som kjennetegner et bra onlinespill er at fem minutters spilling plutselig er blitt to timer. Der har du Bad Company 2 i et nøtteskall. Man har alltid et eller annet å strebe etter og jeg tviler sterkt på at dette er et spill jeg vil gå lei av i løpet av noen måneder.

-

Alt i alt er Battlefield: Bad Company 2 et meget bra spill. Kampanjen er slapp og forutsigbar, men likevel underholdende, spesielt på grunn av karakterene og den gode krigsfølelsen. Flerspilleren er unik. Den er rett og slett fantastisk og farlig avhengighetsdannende! Spør du meg er dette 2010s beste onlinespill så langt! Dette er spillet for deg som vil ha et krigspill som involverer mer taktikk og planlegging, pakket inn i eksploderende hus og realisme. Karakteren her er en voldsomt sterk åtter. Hadde det ikke vært for kampanjedelen og de mange slurvefeilene i dette spillet hadde jeg kalt det mesterverk.


Grafikk: 8/10
Utrolige omgivelser og fantastiske lys og skygger. Trekk for stive animasjoner og pirkefeil.
Lyd: 9/10
Flotte eksplosjoner og god musikk!
Gameplay: 8/10
Ganske bra med unntak av enkelte småfeil.
Holdbarhet: 8/10
Utrolig flerspiller som blir dratt ned av kampanjedelen.


Pluss: Gode effekter, bra realisme og en givende fllerspiller!
Minus:: En smule simpel kampanjedel, en del bugs...


Beste øyeblikk: Etter mange timers prøving og feiling klarer man endelig og venne seg til vår kjære gravitasjonskraft! Ufattelig givende følelse!

Verste øyeblikk: Man kravler opp i et helikopter og finner ut at piloten ikke kan svinge og dermed setter ut i ingenstedsland. Ti sekunder etterpå får man beskjed om at "You commited suicide", og man forbanner gnomen...

Testet versjon: PC

Bildet er hentet fra: http://www.gamespot.com/pc/action/battlefieldbadcompany2/imag
es/0/30/

Medlemsanmeldelser14
Samlet karakter: 8.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10