Wet

"Blanding av tredjeperson shooter,Kill Bill og Mirror's Edge."

Fra utviklerene som lagde Elder Scrolls IV: Oblivion og Fallout 3, kommer Wet: Et tredjepersons skytespill som baserer seg på halv-heftig akrobatikk, intens skyting, blod og gørr, og ei iskald dame som heter Rubi.

Spillet begynner med en enkel gjennomgang av kontrollene, som er svært enkle å lære, og venne seg til. Mesteparten av spillet består for det meste av skyting mens hovedpersonen hopper, eller sklir langs bakken, siden dette utløser en slowmotion-funksjon som lar henne bruke to våpen på en gang, som igjen lar henne skyte på to forskjellige fiender.
"Det må da være vanskelig å sikte på to forskjellige fiender på en gang", tenker du sikkert. Jeg kan med en gang si at det er det ikke. Når du er i luften/på bakken sikter venstrehånden automatisk på en fiende, mens du selv i ro og mak kan konsentrere deg om å sikte på den andre.

Gameplayen er OK. Historien er litt uoversiktelig hvis det er første gangen du spiller, men det blir bedre hvis det er andre eller tredje gangen du spiller det. Spillet generelt går ut på skyting, skyting, sverdkamp, og atter skyting, noe som etter hvert kan bli litt ensformig med mindre du er hardbarket fan av slike spill.
Historien i spillet begynner med at du skal få tak i en koffert som inneholder blodpumpen til en gammel mann som du blir bedre kjent med i løpet av spillet. Jeg sier ikke mer, for jeg vil at du skal spille spillet uten å tenke: "Det der visste jeg" .
Våpnene du har mulighet til å bruke i spillet er revolvere, avsagde hagler, smg-er, armbrøster med eksplosiv ammunisjon, og en over gjennomsnittet brukbar katana. Det kan virke litt tamt med bare et utvalg på fem forskjellige våpen, men det blir veid opp med oppdateringer, ingen behov for reparasjon, og at revolverene har uendelig med ammunisjon.

Rubi er ei dame som blir fort forbanna. Det vises ved at du noen ganger i løpet av spillet kommer i et såkalt "Rage-Mode" hvor hele skjermen blir rød, hvit og svart, og en combo-teller kommer opp. Her har du virkelig muligheten til å få mange kills, samt en achievement hvis du kommer opp i 60 kills på combo-telleren.
Wet inneholder også noen Quick-Time Events, samt arena-kamper der målet er å sperre dører i området (du finner ut hvordan) og utrydde området for fiender.

Grafikken er helt OK, men man kunne forventet litt mer av de samme som utviklet Oblivion - som har FANTASTISK grafikk. Men det har egentlig ikke så mye å si for meg personlig, siden jeg heller konsentrerer meg om hvordan selve spillet er. Blodmengden er heller ikke så rent liten, men heller ikke så mye at det føles unaturlig (tenk [Prototype]).

Lyden er fantastisk, og da tenker jeg aller mest på musikken. I de forskjellige arena-kampene og rage-modene kommer det diverse 70talls musikk, IKKE av typen disco, vel og merke. Men musikk av typen rock/western.
Eksempel: The Arkhams - Insane
Våpenlydene er heller ikke av verste slaget.

Min Oppfatning: Wet er et helt greit spill å spille, hvis du liker sånne spill. Jeg personlig foretrekker spill av sjangeren adventure/roleplaying , men det er et greit avbrekk hvis man skal til å ta sistebossen i The Legend of Zelda: Ocarina of Time for titusende gang, eller hvis man har spilt i to tusen timer Oblivion. En annen ting som var litt skuffende med Wet var at det tar like lang tid å gjennomføre som det tar å gjennomføre et Call of Duty-Spill - Ikke lang tid. Men som de to har til felles, er at det er veldig kjekt. En annen ting som skuffer, er at det ikke har en multiplayer/live-funksjon, som kunne passet bra inn siden hovedspillet er så forbannet kort.

Lyd: 10/10
Grafikk: 7/10
Historie: 5/10
Kontroll: 9/10
Samlet karakter: 7/10

Samlet karakter satt jeg ved at grafikken og gameplayen er brukbar, men at lyden er fantastisk, noe som er svært viktig for den musikk-entusiasten jeg er. Det er akkurat sånn musikk jeg liker veldig godt ^^.