Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Metal Gear Solid

En stor del av alle de som eier en playstation 3 i dag, har tatt seg en tur innom Metal Gear serien, jeg er en av dem. Jeg kjøpte min konsoll bare for å skaffe meg nummer fire i serien, bare fordi at jeg visste at serien i seg selv oste av kvalitet.

Så for å... hedre hvor serien er i dag, skrev jeg denne anmeldelsen. Det første Metal Gear Solid spillet (Jeg gidder ikke å ta med Metal Gear, eller Metal Gear: Solid Snake, ettersom de ikke var lansert til vesten før de kom med MGS3: Subsistance).

Er dette spillet i nærheten av de kommende spillene når det gjelder kvalitet? Vel, la oss kaste loss fra virkeligheten og dra til Skygge Moses øya!

Terrorister og atomvåpen truer verden, og den eneste som kan stoppe det hele er Solid Snake, vår helt. Selve områdene omkring oset av liv, det hele virket så... gjennomtenkt. Som om alt hadde en mening. Fiender beveget på seg, og jeg så på det som min plikt til å ta deres liv, og siden ikke muligheten for å bruke skytevåpen ikke enda har kommet, planla jeg å bruke mine stålnever.

Det funket ikke... Når du kommer bak folk for å ta dem i et kveletak, kan de fortsatt klare å sette i gang alarmen, noe jeg ikke kan helt forstå. Selve snikingen er 100% essensiell i dette spillet. Borte er arsenalet du mirakuløst klarer å bære med deg fra MGS4. Borte er knivaction og CQC fra MGS3, og ja, du kan se langt etter rulling og roundhouse kicks.

Til gjengjeld, er all oppmerksomheten som den personen som du bryr deg mest om, nemlig Solid Snake. Dette er rett og slett grunnleggende metal gear solid, og hvis du har blitt veldig vandt til de andre, vil du føle deg veldig strippet. Tactical Espionage Action har aldri betydd mer i serien, enn i dette spillet.

Her er det "mulig" å drepe hver eneste person du ser, men det er ikke lurt siden de respawner fort. Jeg ville anbefalt å holde deg i skinnet med den avtrekkerfingern. Men nok om det. Etter litt spilling, starter samtalene å komme, svært overraskende også egentlig. Man skulle ikke tro at et spill til den originale playstation konsollen hadde så mange cinematiske øyeblikk.

Alle personene har sin personlighet, og man ender opp i å nesten glede seg til nærmeste samtale, i stedet for å vente på neste drapsoffer. Bossene som kommer og går i dette spillet er flott variert, og kommet til å overaske rumpeballene av deg til tider med snedige replikker, og handlinger som jeg ikke våger å si i anmeldelsen. Det er utrolig hvor bra skrevet dette er.

Jeg sukket idet jeg innså en stor hindring med å slippe dette spillet ut i verdenen i dag, nemlig forbrukerne. Dagens spillere er ofte mer interesserte i grafikk som smelter din dyrebare retina, enn gameplay som kan få deg til å gråte. Tragisk nok dropper som sakt en god del av dagens gamere, en haug av gamle spill, og det bare fordi at grafikken er utdatert, og ikke er "pent" nok for deres øyne.

Klart er ikke dette et spill som du drar fram, hvis du vil ha grafikk som kan gi laserkirurgi, dette er et spill som du kan slappe øynene av på. Ja, det ser ikke så bra ut på plasma og lcd skjermer, men det er en del av sjarmen. Spillets grafikk kommer virkelig ut når du ser på filmsnuttene som kommer tritt og ofte, noe som nesten har blitt et patent i serien.

Boss etter boss er en fornøyelse å beiseire, intensiteten i noen av disse kampene er for meg veldig fornøyelig. Det er veldig få spill som klarer å komme med fiender og bosser som faktisk er verdt å huske, bossene selv har en personlighet. Deres ende har ofte en bittersøt smak, ettersom man lærer seg å kjenne de. Og det hele blir sydd sammen med lyden og musikk kvaliteten i spillet. Musikken er ekstremt karakteristisk, og bare om du hører noen få toner, samt selve sounden på musikken, skjønner man hvilket spill det er.

Fiendenes "What was that noise?!" etterfulgt av lyden av noen som kommer mot deg, gir deg en følelse av å leke gjemsel og gir en følelse av velvære. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det er en sånn "hihihih han fant meg ikke" følelse.

Det blir som en god biff som får seg en dæsj krydder akkurat før du skal ete den (eller tofu hvis du er vegetarianer).
Dette er en fornøyelse du kan dra fram og spille når du vil. Bare å nyte hvert eneste øyeblikk inntil du bestemmer deg for å spille noe annet. Du kan spille det flere ganger uten at du blir lei av det, og spillet har også en egen del som heter "VR missions" for de som ikke lenger blir utfordret av storymoden.

Det eneste som faktisk kan irritere en stakkars sjel, er vanskeligheten på noen av bossene. Det er som om noen er lette som bare det, mens andre trenger du en egen strategi guide for å klare. Jeg hadde en svært vanskelig tid med å finne mitt eksemplar av dette spillet i butikkene, men en dag fant jeg det, og jeg levde lykkelig alle mine dager.
Det var selvfølgelig før spillet eventuelt tok turen innom PSN, og jeg kan med hånden på hjertet anbefale dette spillet til hvem som helst. Løp og k--... eh... SITT OG KJØP!

Grafikk:
7/10
Gameplay:
8/10
Lyd:
9/10
Holdbarhet:
8/10

Alt i alt:
Dette er et spill veldig mange kommer til å like, om de bare klarer å innse at fortiden hadde store gullbarer og ikke bare perler. Er du en fan av serien, har du mest sannsynlig dette allerede, og det er sikkert også dette spillet som trigget din interesse.

Finner du dette i en butikk en eller annen gang, anbefaler jeg det til deg. Det har en del hvor mye er fram og tilbake, noe jeg mener er svært irriterende, siden det er ingen fiender heller. Dere som har klart spillet vet nok hva jeg snakker om, men det er bare en liten irritasjon som ikke varer lenge.
Du kommer til å bli tilfreds med deg selv, og kommer sikkert til å ende opp med samme gliset som jeg har.

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10