Alan Wake

Da det finske utviklerstudioet Remedy - skaperne bak «Max Payne»- spillene annonserte «Alan Wake» på E3 i 2005, ble spillet beskrevet som en psykologisk action thriller. Hele 5 år etter spillet ble annonsert, med en rekke bilder og trailere er «Alan Wake» ute i butikkene. Men er det «Twin Peaks» inspirert spillet like bra som det skal være etter 7 år i utvikling? Det får dere vite i denne anmeldelsen.

Bright Falls

«Alan Wake» er inspirert av TV- seriene «Lost», «Twin Peaks» og skrekk/grøsser forfatteren Stephen King. For å ikke spolere og fortelle alt av historien i «Alan Wake» burde dere lesere vite grunnhistorien i spillet.

Du spiller som Alan Wake, en besteselgende forfatter. Wake har hatt skrivesperre i 2 lange år. Så kona hans Alice drar Alan med på ferie til en idyllisk småbygd ved navn «Bright Falls». Men denne ferien er en ferie han sent vil glemme.

Etter en liten diskusjon/krangel med Alice springer Wake ut fra huset de bor. Plutselig så slukkes lysene i huset og det siste Alan hører er et par forskrekkende rop fra Alice. Alice er blitt kidnappet.

Det som jeg nå har skrevet er grunnhistorien til «Alan Wake» som de aller fleste burde vite uten noe form for spolering av historien. Historien er utrolig spennende, engasjerende og veldig dyp. I tillegg er den forklart gjennom 2 helt fantastiske synsvinkler. Den ene synsevinkelen er at man plukker opp såkalte "manuskripter" gjennom spillet som forklarer enkelte steder av historien. Den andre synsvinkelen er når Wake prater. Han prater som det skulle vært en bok, slik at om det er noe spilleren ikke forstår eller husker memorer Wake det. Begge synsevinklene er virkelig flotte, men jeg må si at jeg liker aller best måten Alan prater på.

Lys og mørke

Det er 2 hovedelementer som utspiller seg i «Alan Wake». Den ene er mørket og den andre er lyset. Mørk og lys er som de aller fleste vet såkalte "fiender". Og det er det som «Alan Wake» speiler seg bredt på.

Fiendene i spillet kalt «Taken» eller «Stjålne» er besatt av mørke. Sjelen og personligheten deres er borte. De er fremdeles "mennesker" men ingenting annet. Det er mørket Alan må beskytte seg mot gjennom spillet. Og det ved hjelp av lys. Lys er mye viktigere enn skytevåpen «Alan Wake». Det går ikke an å drepe mørket eller fiendene bare ved å skyte på det, mørket har lagt seg over dem som et skjold. Det eneste hjelpemidlet er lyset. For å ta knekken på fiender må man bruke lyset. Man peker lyset fra for eksempel en lommelykt og brenner mørket ut av fienden. Der etter må man bruke en pistol for å drepe dem ettersom at mørket er borte, men sjelen er enda besatt av mørket.

Det finnes opptil 3 typer farer i «Alan Wake». Alle farene er besatt av mørket. Det er poltergeister (objekter som beveger seg og angriper Wake ved hjelp av mørket), fiender som kaster øks, men er relativt lett å få has på, "store" fiender som har mer liv enn de andre og en annen type fiende som beveger seg fortere enn de andre. Fiendene er for meg flotte, nyskapende og godt varierte. Og jeg er glad for at Remedy har bygd såpass nyskapende fiender som er i «Alan Wake».

Når jeg snakket om hvordan å drepe fiendene kan jeg like godt fortelle dere hvilke våpen spillet byr på. «Alan Wake» byr på ikke så veldig mange skytevåpen, men det er nok av dem for et skrekkspill som «Alan Wake». Hovedvåpenet må nok uten tvil være revolveren. Den kan ha maksimum 42 skudd men er veldig kraftig og kan ta ut de aller fleste fiendene på 2-4 skudd. Etter der igjen vil man finne om man leter godt nok den klassiske hagelen (det er 2 typer hagler) , en typisk sniper, men som ikke har noe sniper sikte. Når det kommer til tilbehør, altså forskjellige granattyper finnes det kun 2. Det er en fakkel og den såkalte "flashbangen" og jeg vil nok si at det er sistnevnte som ble mest brukt hos meg.

Stort

Ettersom at «Alan Wake» kun har en enspillerdel, altså ingen form for samarbeid eller noe flerspillerdel burde jo enspillerdelen være stor. Og ja, det er den. Historien vil jeg ikke snakke om ettersom jeg har beskrevet den tidligere i denne anmeldelsen.

Variasjonen i spillet er ganske flott. Med fine solnedganger, tett skog og åpne plasser er «Alan Wake» er imponerende spill. Selv om det ikke er noe romfart eller snø i «Alan Wake» så er spillet utrolig flott, og bedre enn forventet av meg selv.

Dessverre kan spillet bli litt for kort har hardcore- spilleren. «Alan Wake» holder seg nemlig ikke oppe i mer enn rundt 8-15 timer avhengig vanskelighetsgrad, om man nyter grafikken, spillbarheten og atmosfæren. Men ettersom at finskene hos Remedy har bestemt seg for at «Alan Wake» vil bli en spillserie bygd opp av episoder, kan jeg forstå at spillet er en anelse kort for noen. I tillegg er opplevelsen bygd opp av 6 episoder og hver episode vil ta fra 1-3 timer å gjennomføre. Man vil også se en typisk oppsummering etter første episode er ferdig slik at man får repetert hva som har skjedd. En slags typisk «Lost»- debut med andre ord.

For de som tror at spasering og springing i «Alan Wake» er det eneste spillbarheten i spillet vil man ta fullstendig feil. Enkelte ganger vil man nemlig få valget om å kjøre bil når det er lange strekninger, slik at man slipper å gå og springe hele veien til neste lagringspunkt. Bilkjøringen er ikke noe avansert, men den er behagelig og moro for bilfanatikere.

Flott grafikk og nydelig musikk

Musikken i «Alan Wake» er noe av den beste musikken jeg har hørt noensinne i et spill. Jeg fikk virkelig følelser da sangen «War» fra bandet «Poets of the Fall» strømmet gjennom høytalerne mine mens Alan løp bortover en middels smal vei opp ved dammen i «Bright Falls». Hjertet banket noe grusomt og etter den dagen kom «Poets of the Fall» som en av favorittbandene mine.

Lyden av «The Taken» som rusler rundt og skriker etter å ha blitt skutt er bare helt fantastisk i tillegg til stemmeskuespillet til hver karakter i spillet. Wake sin stemme er helt klar imponerende bra. Han forteller høyt og tydelig hva som skjer.

Grafikken må jeg derimot ikke glemme. Den er ikke perfekt, men veldig bra. Skyggene beveger seg dynamiske mens man ser mørket legger seg ut over himmelen. Ansiktet og animasjonene til karakterene er derimot bra, men ikke fantastiske, men Remedy har lovet å renovere ansiktet, iallfall på Wake i de kommende utvidelsesepisodene.

Det aller beste Remedy har skapt må være lyset og mørket. Begge aspektene er realistiske og utrolig virkelighetstro. Mange ganger vil man til og med tro at det glimter lys fra vinduet ned til spillskjermen.

Konklusjon

Etter rundt 6 år i utvikling er Remedy endelig ferdig med deres etterlengtede psykologiske actionskrekk thriller. Og ja, det er bra. «Alan Wake» er et helt fantastisk, nydelig og ikke minst spektakulært spill fullt med cliffhangere, gåter og spørsmål. «Alan Wake» er et spill hver eneste Xbox 360- eier burde ha i samlingen og verd hver eneste lille krone.

Løp og kjøp!

Karakteristikk:

Grafikk: 9/10.
Lyd: 10/10.
Gameplay: 9/10.
Holdbarhet: 8/10.

+ Lekker grafikk, herlig og nyskapende spillbarhet, spennende, engasjerende og en meget dyp historie som setter deg inn i spillet, fortellerteknikken, persongalleriet.

- Enkelte stive animasjoner, litt for kort.