Kingdom Under Fire: Circle of Doom

Format: X-box 360
Sjanger: Action-rpg
Utvikler: Blueside
Utgiver: Microsoft game studios

Etter utgivelsen av Kingdom under fire(kommer til refere til dette som kuf fra nå av): Crusaders hadde spillserien Kuf en renessanse innen spillverdenen og Blueside prøver seg en gang til med Kuf: circle of doom, som tar like mange sjanser som sin forfader. Det har fjernet alle RTS elementer i de forrige spillene og laget noe man kan kalle en god gammeldags RPG, dessverre med litt ubalanserte resultater.

Kort om historien

Vi får starte med historien. Det starter med at du får en introduksjon til universet du er i ferd med å ta del i. Den forklarer at verden er styrt av to gudelignende skapninger, lysets lord Nibel og mørkets lord Encablossa. Disse to lager en pakt for å balansere universet ved at den ene styrer i en periode og den andre venter og tar over når den enes tid er over. Eons passerer og Nibel, med sin snille og lyse side klarer ikke lenger å se på at hans skapninger blir torturert og mutert inn til monstre når Encablossa tar over. Så når det er på tide at han skal gi universet til Encablossa nekter han. Encablossa blir rasende og samler sine onde legioner og angriper verdenen. Mange tidsaldre passerer, men til slutt klarer en gruppe soldater, ledet av en mann kalt Walter, å ødelegge det antikke hjertet som var i sentrum av konflikten i et av de tidligere spillene. Encablossa kommer frem i formen av en demon, men blir slått av noen kalt Kendal og Reginers sine menn.

Og det er det eneste som gir mening i historien. Resten av den er kronglete og uforståelig. Historien vil kanskje få de som har spilt de tidligere spillene til å nikke, men for de som aldri har prøvd de tidligere spillene er det umulig å skjønne noe som helst og du for aldri et forhold til karakterene. Ikke bare det, historien har ingen kontakt med selve gameplayet og du for aldri med deg hvorfor disse historiene skulle trenge å tvinge deg til å sloss med hundrevis av skjeletter, demoner og alt annet mulig som du kan finne i dette spillet.

Grafikk

Grafikken er veldig bra, teksturene ser bra ut og fiendene er bra designet og interessante, selv om noen av dem er kanskje litt for godt designet for sitt eget beste. Grafikken er ganske sikkert opp til standarden. Noen grafiske elementer kunne derimot ha blitt pusset på, som hår og klær som går igjennom karakterer og animasjoner som treffer bakker som ikke eksisterer, men det må nevnes at dette er små detaljer. Frameraten er litt ustabil når det er mange fiender på skjermen og denne kunne også trengt en liten oppussing, selv om det ikke skjer så altfor ofte.

Gameplayet

Gameplayet derimot er stor suppe med få lys punkter. Det starter med at du velger en av fem karakterer(en sjette kan bli låst opp). Etter det blir du kastet ut i en verden du ikke klarer å binde deg til. Gameplayet er ganske likt hack'n slash sjangeren, du møter horder med fiender, som kan gå opp til langt over tretti, og moser angrepsknappen, som du bør forvente å trykke på en million ganger før du er ferdig med spillet. Det eksisterer ikke noe slags kombosystem og karakteren du har valgt å bruke vil repetere den samme animasjonen hver gang du trykker knappen. Det skal nevnes at det er kult å banke opp hundrevis, kanskje tusenvis av fiender på egenhånd, det er til en viss grad ganske episk og kult, men det ender opp med å bli alt for repetitivt for de fleste.

Det hjelper ikke at måten man for tak i magi på og quests tvinger deg til å gå tilbake til de samme områdene om igjen og om igjen. For magi er en vanskelig greie å ta seg av. For å kunne lære en magi må drepe et visst antall fiender. Problemet er at antallet kan går fra 10 til over 100 og oppover. Quests følger det samme mønstret og tvinger deg til å gå igjennom en av de seks banene. Det gjør det også verre at du ikke kan gå tilbake igjen midt i banen hvis du skulle trenge det, du må gjøre ferdig hele banen før du kan gå tilbake.

Spillet har en spesiell funksjon som tilfeldiggjør banene slik at de skal være annerledes vær gang du går igjennom dem. Dessverre er dette dårlig utført og det er ikke mange forskjeller. De forskjellene som av og til dukker opp tvinger deg av og til til å gå igjennom hele banen på nytt fordi de tok vekk en del som du trengte for å gjøre ferdig en quest.

Det er mulig å spille med opptil fire online, som gjør spillet mye mer morsomt å spille. Når man spiller med andre så blir også monstrene sterkere, og det bringer en større vanskelighetsgrad, samtidig som du får hjelp og sammarbeidsfølelsen.

Nå for å ta opp en annen del av spillet, nemlig quests. For å få quests må du komme deg til en safe zone, som jeg velger å kalle det, hvor fiender ikke kan følge deg og du kam helbrede deg selv. Du kan også snakke med idoler som du kan kjøpe utstyr, drikker og masse annet for å hjelpe deg. Det er tre forskjellige idoler: greed, beauty og death, alle har mer av en type item enn den andre. Hvem som er der eller ikke avhenger av måne faser. I safe zone kan du sove og entre drømmeverdenen. Det her du for quests og magi. Idolene kan også være quest givere av og til. Problemet er at personene i drømmeverdenen er veldig forvirrende, det er vanskelig å skjønne akkurat hva du skal gjøre siden det de sier er veldig misledende og det kan ta deg ganske lang tid og skjønne akkurat hva du skal gjøre.

Lyd

Et av de lyseste punktene med spillet er musikken som er absolutt herlig. Det er mange kule gitar riff, selv på menyen og det er deilig å bare sitte å nyte musikken i et øyeblikk. Den har også et par rolige og fine sanger som er veldig beroligende å høre på. Lydeffektene er ikke så dårlige de heller, selv om de kunne trengt litt mer variasjon. De samme lydene repeteres veldig ofte og er ikke de mest overbevisende du har hørt. Stemmeskuespillet er ikke så dårlig, det høres greit ut, du tror på det karakteren formidler, selv om du ikke helt skjønner hva han mener med det.

Holdbarhet

Spillet har, som du sikkert har skjønt, en utrolig holdbarhet. Dette spillet suger opp tiden din lett, det er ingen overdrivelse at du lett kan bruke opp til 100 timer, kanskje mer, på dette spillet, grunnet hvordan det nesten med vilje tvinger deg til å gjøre ting om og om igjen. Holdbarheten blir ikke positiv på grunn av dette, siden mange sikkert aldri kommer til å gjøre ferdig spillet på grunn av hvor mye tid du trenger å sette av til å gjøre det ferdig.

Konklusjon

RPG elementene vil bli elsket av veteraner i spillverdenen, men yngre spill entusiaster vil ha problemer med å sette seg inn i dette spillet. Det blir rett og slett litt for eksentrisk for det yngre publikumet dette spillet egentlig søker. Hvis du er en fan av en god gammeldags RPG er dette noe du kan vurdere, hvis ikke så er nok ikke dette noe for deg.

Grafikk: 8/10
Gameplay: 6/10
Historie: 4/10
Lyd: 8/10
Holdbarhet: 6/10

Totalkarakter: 6/10

Beste øyeblikk: når du eier horder av fiender på egenhånd med kjempebra soundtrack i bakgrunnen.

Verste øyeblikk: når du finner ut at du trenger en hel sommer for å gjøre ferdig spillet.

Informerer om at totalkarakteren ikke er gjennomsnittet og at dette er min aller første annmeldse.