Bioshock

Bioshock er et spill som prøver å få den ensporede FPS sjangeren på nye veier med et episk konsept, RPG elementer og en skummel atmosfære. Greier Bioshock å oppnå målene, eller ender det opp som atter et generisk skytespill?

Dette er et spill jeg har planlagt å skaffe meg en stund, ja. Å få en FPS med en historie som ikke bare går ut på at X land angriper Y land eller at romvesner angriper jorda virker som en drøm i mine øyne. Men nådde det opp til forventningene?

Spillet handler om en mann som sitter på et fly på begynnelsen av 1960-tallet. Hvem han er eller hvorfor han er på flyet vet ingen, men at flyet snart styrter ned i sjøen er nok ingen tilfeldighet. Mannen overlever nemlig styrten og ender opp på en liten øy med et fyrtårn som rommer inngangen til en stor hemmelighet. Rapture. En by bygd under havet av forskeren Andrew Ryans og hans kolleger for å kunne drive forskning utenfor samfunnets normer og regler. Etter en kort tur i ubåt kommer du inn i byen, men du blir øyeblikkelig møtt av sinnssyke innbyggere som prøver å drepe deg. Folkene har blitt gale av stoffet ADAM, et stoff brukt til å modifisere genene til brukeren, utviklet av Ryans & Co. Dermed må du modifisere din egen kropp som din eneste sjanse for å overleve, samt for å finne ut hva som har skjedd i byen.

Konseptet er genialt, men dessverre er utførelsen av historien rotete. Mesteparten av tiden følger du bare ordre ifra forskere som ikke har gått ifra vettet, via radio, og en slik løsning har mange bakdeler. En ting er at det til tider er vanskelig å forstå kvinnen med tysk dialekt igjennom en skurret radio, da det også ofte er bråkete fiender som angriper samtidig som de kontakter deg. En annen ting er at historien i seg selv er dårlig fortalt, og at dialogen er litt rotete. Jeg visste iallefall ikke hvorfor jeg skulle hjelpe en massemorder med å drepe sine verste fiender ute i spillet, til tross for at jeg skrudde på undertekster. Og for å gjøre det litt verre forventer utviklerne at du skal plukke med deg alle radiodagbøkene til forskerne som er strødd rundt i spillet hvis du vil få med deg hele bakhistorien. Heldigvis får historiens utførelse et løft rundt klimakset, og etter det punktet er historien rent gull.

Hva spillet mangler i fortellerteknikk tar det til en viss grad igjen på stemningen og grafikken i spillet. Rapture ser skikkelig flott ut i sin ødelagte tilstand, der sjø-landskapet strekker seg milevis utenfor vinduene, korridorene er fylt med de ødelagte restene av sivilisasjonen og vann spruter inn overalt. Teksturene på vegger, fiender og props er svært skarpe, samt at lyseffektene er skremmende realistisk. Men ingenting er perfekt, og animasjonene varierer litt. Angreps-animasjonene til fiendene er det ikke noe å klage på, mens døds-animasjoner og leppesynking kunne ha blitt jobbet mer med. Når en fiende blir teleportert ned på bakken og menneskenes lepper ikke stemmer med det de sier ødelegges litt av illusjonen kan man si.

Spesialeffektene varierer også litt. Blod, vann og røyk som ligger tett over bakken ser livstro ut, men det samme kan man ikke si om de lavoppløste blod og vann-sprutene. Det kan hende de gjorde dette med vilje, da spillets framerate kan bli ganske lav med mange fiender på skjermen samtidig. Spesielt når du møter Big Daddies, gigantiske dykkere med overmenneskelige krefter, og de virvler opp masse støv under støvlene sine kan det bli litt vel mye lagg. Heldigvis kan man "unlocke" frameraten i alternativene for å redusere lagg drastisk, så dette er ikke et veldig stort problem. Alt i alt ser spillet flott ut.

Lyden derimot er ganske bob, bob. Det er veldig lite bakgrunnsmusikk i Bioshock, og den som er består vanligvis av 50-talls jazz/pop ifra grammofonspillere. Noen ganger får man selvfølgelig et par skikkelige storfilmsymfonier til å reise nakkehårene til spilleren på de mer nervepirrende delene, men det kunne ha vært oftere disse tonene kom. Som sagt tidligere er skuespillet bra i seg selv, men vanskelig å høre skikkelig igjennom den skurrete radioen og dialektene deres. Dessverre er lyden som kommer ut av fiender du møter ute i selve spillverdenen ganske så dårlig. Man blir bra lei av å høre fiendenes tilfeldige babbel etter en stund, eller den svært irriterende lyden sikkerhetsroboter lager når de kommer etter deg.

Lydeffekter og slikt er igjen godt nok utført. Blant annet lyden av is som fryser fiendens indre organer etter en dusj med kjemikaliespruteren er deilig på en grotesk måte, og all bakgrunnsstøyen av maskineri og fjerne brøl ifra fiender gjør spillet et godt hakk mer stemningsfullt. Skytevåpnene høres ikke like episke ut derimot, og man kan godt si de høres en smule tam ut. Når man peprer med maskingevær forventer man at det skal bli litt mer støy av geværet enn av de gale innbyggernes skrik og stønn. En annen ting som jeg merket er at når man skyter ett og ett skudd med maskingeværet blir lyden brått avbrutt, akkurat som om lyden brukt med våpenet forventer at du peprer hele tiden. Men dette er egentlig mest småpirk. Alt i alt er lyden ok, men på ingen måte fantastisk.

Så var det gameplayet da. Er Bioshock annerledes en andre FPS spill? Ja, til en viss grad. På en side har du det geniale konseptet med RPG elementer viet via ADAM-stoffet. ADAM kan brukes til å få superkrefter, mer helse, lettere hacking av maskiner, bedre kampegenskaper, med mer, noe som er flott, men å få tak i stoffet er letter sagt en gjort. De eneste i byen som kan hemmeligheten med å samle ADAM, noe de gjør med å suge den ut av de døde kroppene til folk som har brukt stoffet mens de levde, er små jenter kalt Little Sisters, barn besatt av parasitter som gjør dem udødelige, og som også sirkulerer ADAM naturlig rundt i kroppen.

For å få ADAM må du dermed skaffe den fra parasitten inni jenta, men det som hindrer deg i å bare hoppe på dem er at alle blir eskortert av sin egen Big Daddy med metertykk rustning, en drill som kan ødelegge metall og gevær som er like kraftig som en kanon. Kampene mot Big Daddies fungerer som en slags bosskamper, der du må finne best mulig strategi for å ikke bli spiddet eller skutt ihjel. Hvis du vinner over en kan du enten velge å høste inn parasitten i jenta, en prosess som gir deg masse ADAM men som tar livet av henne, eller du kan redde henne, noe som gjør henne normal, men gir deg litt mindre ADAM på stedet. Disse kampene legger til både RPG-elementer, Bosskamper og moralske valg i en og samme pakke, noe som virkelig er et pluss.

På en annen side ER det i bunn og grunn et vanlig skytespill, selv om det har en god del spesielle elementer. Du går rundt i høvelig lineære baner mens du skyter på alt som rører seg (og noen ganger det som ikke gjør det) mens du leter etter oppgraderinger, ammunisjon, lyd-dagbøker og materialer til å produsere bedre ammunisjon. Men på en annen side igjen er utforskning av landskapene du beveger deg i en såpass viktig del av spillet at man kan si at spillet er en god blanding av RPG og FPS på et eller annet nivå. Hvis du ikke utforsker og leter rundt omkring i sidegater og forlatte boliger du møter på veien blir du fort fri for ammo, liv og penger til å kjøpe liv. Så du burde nok sjekke alle skuffer, hyller, rom og hemmelige ganger du finner med mindre du vil ha det skikkelig vanskelig. Som sagt tidligere kan du også produsere ammunisjon, oppgraderinger og verktøy av skrap du finner på spesielle maskiner, noe som er svært nyttig når pengene ikke strekker til de rustningspenetrerende kulene du trenger for å slå en Big Daddy lettere.

Men dessverre bestemte 2K seg for at spooky omgivelser og RPG-skyting ikke var "variert nok", og dermed var hacke-minispillet født. Og det var ingen god ide. Enkelte steder i spillet henger det overvåkningskamerarer som sender flyvende skyteglade roboter etter deg i et minutts tid hvis den oppdager deg, og det eneste du kan gjøre for å unngå disse er enten å bruke opp verdifull ammunisjon eller med å hacke dem. For all del, å hacke det slik at den sender roboter etter fiender istedenfor deg er en god ting, men prosessen er tidkrevende (i spillsammenheng) og kjedelig.

Hvis du spilte Flåklypa spillet som liten husker du kanskje spillet der du måtte legge rør ifra en oljekilde til et oljeraffineri. Sånn er det hackingen foregår. Det samme kjedelige minispillet igjen og igjen, med ofte samme løsning og rør liggende omkring til disposisjon. Dette hadde ikke vært så ille hvis det bare skjedde en sjelden gang iblant, men når du blir angrepet av utallige vaktroboter gang på gang, og det attpåtil er lettest å hacke dem framfor å bruke opp alle kulene dine, så blir man fort lei. Man KAN hoppe over hackingen med hjelp av smått sjeldne hackeverktøy (eller med å bestikke maskinen av alle ting), men siden det er begrenset hvor mye penger eller hvor mange verktøy du har kommer du til å spille minispillet et par hundre ganger før du når rulleteksten.

Holdbarheten er derimot ganske så god i FPS sammenheng, med et hovedspill på nærmere 10-15 timer, mye på grunn av all utforskningen. Men med tanke på at det er såpass mange RPG elementer blir det litt kort igjen i den sammenhengen. Man får jo bare så vidt føle de helt fantastiske kreftene til en fult oppgradert ADAM-modifisert kropp før spillet er over! Men så har spillet litt igjenspillingsverdi med tanke på at det fins tre forskjellige slutter og at spillet har et stort antall Trophies/Achivements som du kan bruke en del uker på å samle. Siden det er mye utforskning hadde jeg håpet på litt større mulighet til å gå tilbake å finne hemmeligheter du har gått glipp av, men man får ingen oversikt over dagbøker og oppgraderinger du har funnet, så å gå tilbake for å lete blir litt vel slitsomt. Og for å være ærlig, så er ikke banene så veldig stor heller, så det går ganske fort å utforske det meste. Spillet kan også bli litt ensformig i lengden da det blir vel mange "gå dit, skyt han, let litt der, gå videre" oppdrag.

Alt i alt er Bioshock en FPS som har sitt eget unike preg, men med et par mangler som ødelegger litt på totalopplevelsen. Er du ute etter et stemningsfullt, småskummelt spill som greier å sveise sammen sjangere i en fin blanding er dette kanskje noe for deg.

+ Flott blanding av sjangere, kule superkrefter, bosskamper, skinnende grafikk

- Rotete fortalt historie, litt ensformig, hackeminispillet

Grafikk: 9/10: Rapture er en svært stemningsfull by som er vakker på sin egen forskrudde måte. En del animasjoner og partikler derimot er ikke like vakre.

Lyd: 6/10: Skuespillet er godt nok og musikken som er, er fin. Lydeffektene er derimot irriterende til tider og å forstå hva folkene sier er ikke alltid lett.

Historie: 6/10: Konseptet er genialt, men historiens fortellerteknikk ødelegger mye og kan gjøre det ganske så forvirrende til tider.

Gameplay: 9/10: Blandingen av RPG og FPS funker nesten knirkefritt, men at hackingen er såpass viktig (og kjedelig) trekker ned.

Holdbarhet: 8/10: I skytespillsammenheng er dette virkelig langt. I RPG sammenheng er dette ganske så kort. Døm selv.

BESTE ØYEBLIKK: Når du banker gørra ut av en Big Daddy!

VERSTE ØYEBLIKK: Når et sikkerhetskamera oppdager deg og du bruker et par minutter på å hacke roboter.

-

ACHIVEMENTS/TROPHIES:
Brukt med tillatelse av AcH Clawed

Dette er et spill med svært mange achivements/trophies, og det er ikke lett å få tak i alle nei. Man har enkle ting som å hacke et par maskiner, bygge ting fra skrap osv, til litt vanskeligere ting som å oppgradere alle våpnene dine eller finne alle fiendene i spillets svake punkter med hjelp av et kamera du finner, til de helt sinnssykt vanskelige som å greie spillet på høyeste vanskelighetsgrad uten å dø en eneste gang, samt å ha slått av respawning i innstillingene. Selv om det er mange og til tider vanskelige er det ganske så basic, og det er ikke mange overraskelser.

Spillet har den nå obligatoriske tingen med å vise historiebaserte achivements/trophies som skjulte, slik at ingen ting av historien blir spoilet.

Vanskelighetsgrad: 9/10

Oppfinnsomhet: 6/10

Morsomhet: 8/10

Spoilers: Ingen Spoilers