The Elder Scrolls IV: Oblivion

Alle har et favorittspill. Et de aldri blir lei av å spille, et de rangerer høyere enn noe annet spill, et spill som i deres øyne er perfekt, eller så nærme perfekt det er mulig å komme. Det holder seg like godt i alle år som kommer, og vil alltid være på topp. For meg er dette spillet "The Elder Scrolls IV: Oblivion".

Tittel: The Elder Scrolls IV: Oblivion
Format: Playstation 3 (testet), Xbox 360, PC
Utvikler: Bethesda Softworks
Utgiver: 2K
Alder: 16

Helt siden jeg fikk prøve min brors utgave av Oblivion på Xbox 360 i 2006 til i dag, har dette spillet vært min favoritt. Alt jeg elsker spill er med her; En stor verden man kan utforske, velfungerende og balansert kampsystem, flotte rollespillelementer, en god historie, utrolig mange sideoppdrag og total frihet. Til sammen har jeg vel brukt noe rundt 250 timer på Oblivion, og jeg har fremdeles ikke gått lei. Oblivion er full pakke, og jeg kan holde foredrag i timesvis om hvor mye jeg elsker det. Det er bare magisk.

Det hele starter med at du lager din egen karakter utifra en stor rekke med valg. Du kan velge mellom mange raser, som hver har sine egne krefter. For eksempel en Argonian har evnen til å puste under vann, en Orc har en spesiell "Berserk" kraft som gjør at de får en stor fordel under en kamp. Så hvis du vil være en snikete og stille karakter, tar du fks. en Argonian eller Khajiit. Hvis du vil være en stor kriger med svære økser, er det Orc eller Nord som er en sikker vinner. Eller elegant med sverd? Redguard eller Imperial. Magi? Breton eller Dark Elf. Det er til og med flere raser enn de jeg har lista her også. Du kan også skape ansiktet etter hvordan du måte ønske, etter nesten overveldende mange valg som hvor stor nesa eller til og med øyenbryna er osv. Når du er ferdig med dette, kan historien endelig begynne.

Du styrer en kar som er fange i landets verste fengsel. Hvorfor du er der, blir ikke forklart. Kort tid etter du har begynt kommer keiseren Uriel Septim inn i cella di, eskortert av tre vakter. Du får vite at han er jaktet på av mordere, og at han er den siste igjen i sin slekt. Under et fluktforsøk fra disse morderne, gir han deg "Amulet of Kings", halsbåndet som bare en sann Septim kan bruke. Når dette halsbåndet går på arvingen til tronen, blir han automatisk keiser. Uriel Septim sier at det en arving til, den siste som altså kan bli keiser i Cyrodiil, landet du spiller i. Rett etterpå får han et dødelig stikk i ryggen, og faller død om. Nå er det opp til deg om å gi amuletten til den siste arvingen, Martin. Men ikke nok med det. Mordet på Uriel er bare begynnelsen på en invasjon på Cyrodiil, av Oblivion, et sted som er hjemmet til djevler og all slags monstre. Så du blir også en viktig del i å redde hele verden.

Oblivion har en lang og fin hovedhistorie. Vi snakker rundt 30-40 timer alene her. Men det er ikke hovedhistorien jeg husker best. Det er de 50-60 timene ekstra du får av sideoppdrag og av den totale friheten. Når du kommer deg ut av fengselet er et av de sterkeste øyeblikkene i Oblivion. Da ser du hvor stort spillet er, og hvor vakkert det er. Så i stedet for å gjøre de nødvendige oppdragene, er det absolutt morsomste å vandre rundt, tjene penger på sideoppdrag, gjennomsøke ruiner og huler, finne nye og bedre våpen, rustninger osv, og gå opp i level. Du kan gjøre absolutt hva du vil fra du går ut av fengselet, og det er det som er spillets sterkeste trekk. Du kan velge å gi blaffen hovedoppdragene totalt, og spillet vil ikke straffe deg for det. Det er helt fantastisk å gå rundt i byer og små gårder, spørre etter "rumors", og høre om en mann eller kvinne som trenger hjelp med et eller annet kult.

Så du har tilfeldige sideoppdrag du får ved hjelp av å snakke med personer, men dette er langt fra alt. Oblivion har fem "guilds", som er lett og spennende og holde på med. Du har "Dark Brotherhood", den mørkeste delen av spillet. I denne guilden møter du flere gale personer som dreper for moro. Poenget med Dark Brotherhood er at du får i oppdrag om å drepe spesielle personer, og at du får bonus hvis du gjør det på en syk måte eller noe annet. Guilden har også en veldig spennende hovedhistorie. En annen guild er "Fighter's Guild", som er litt mer skikkelige enn Dark Brotherhood. Her går det ut på å gjøre oppdrag som hjelper andre mennesker. Fighter's Guild har også en hovedhistorie med seg, som funker fint. Neste er "Mages Guild". Dette er som Fighter's Guild, men bare at hovedfokuset er på magi og bruk av tryllestaver. Igjen er det en spennende historie her. I "Thieves Guild" skal du stjele ting for å få respekt hos de store tyvene, og få oppdrag om å stjele ting. "Arena" er den siste. Her er det ingenting som er verdt å nevne. Hele poenget med Arena er å drepe folk. Hele tida. Du møter en eller eventuelt flere i en kamp til døden på et lokale. Det er alt, og du får masse gull for hver kamp. Det er alltid morsomt å gjøre nye oppdrag i disse fem stedene, og de er en stor del av spillet.

Så hva annet kan man gjøre for å få tida til å gå? Bare det å dra rundt om i det fantastiske landskapet kan gjøre susen, men det er også så mange flotte bidrag til å styrke spillopplevelsen. Du kan for eksempel lese bøker. Jepp, i Oblivion finner du store og lange bøker som kan leses fra start til slutt, og ofte er gode og morsomme. Noe av det beste man kan bruke gullet sitt på, bortsett fra helsedrikker, er uten tvil bøker. Det finnes så veldig mange av dem i spillet, og det er bare deilig å sette seg ned i en stol og finne frem en bok. Noen er delt opp i flere volum, så da kan du bli en samler. Bokdelen av Oblivion er et lite genitrekk av Bethesda.

Ved siden av stor frihet er den andre store delen av et RPG selvfølgelig det med å gå opp i level, utvikle ferdighetene dine og bli større og sterkere. I Oblivion har vi et solid system. Hver gang du går opp i level, kan du utvikle flere ferdigheter. Du kan velge for eksempel "Endurance", som blant annet gjør at du kan bære mer ting, eller "Luck", en rar liten ting. Ifølge spillet selv har Luck "an effect on everything you do", så det kan være nyttig å oppgradere dine luck-stats. Når du går opp i level er det bare ikke du som blir forandret, men også fiendene dine. De blir sterke for hver level, og bruker bedre rustning og våpen for hver level. Det er et system som funker veldig godt, og gir deg en utfordring.

Oblivion har også et velfungerende kampsystem som gjør alle kamper spennende og underholdende. Du har et rikt våpenarsenal bestående av blant annet store og små økser, klubber, sverd, tryllestaver og buer. Det er noe for alle, med andre ord. I starten har du bare to angrep; Enten gjøre et lett sving med ditt våpen, eller å holde angrepsknappen inne lenge og få et kraftigere angrep. Du kan også blokkere fiendens angrep. Du blir bedre og bedre i det du bruker, og med tiden lærer du deg nye angrep. Det fungerer veldig godt. Du må også utvikle deg en liten strategi for hvordan du skal ta fiendene, og det kan variere. Det er for eksempel veldig effektivt å blokkere et slag fra fienden, for så å hugge til med en gang etterpå. Kampsystemet er uansett veldig flytende og balansert.

Selv om jeg elsker omtrent alt med Oblivion, er det ikke perfekt. Spillet har veldig mange bugs, som er irriterende når de kommer. Noen ganger har jeg starta opp spillet, men må restarte fordi magien funker ikke. I spillet kan du bli vampyr, og hvis dette skjer, noe som kan skje helt plutselig hvis du møter på en vampyr, blir spillopplevelsen trukket veldig, veldig mye ned. Tro meg: Vampyrmodusen er elendig. Det å finne en kur så man kan bli normal igjen, er også nesten umulig, fordi oppdraget du må gjøre for å bli normal igjen, er det mest bugga oppdraget I hele spillet, og det er umulig å gjennomføre! Det finnes en vei å fullføre det, men det er kronglete og tar litt tid. Naturen er veldig lite variert. Det består for det meste av bare skog og gress, med litt fjell i nord. Selv om grafikken for det meste har overlevd tidenes tann, er vanneffektene direkte grusomme.

Grafikken er fremdeles veldig fin. Noen karakterer og ikke minst vannet kunne trengt litt mer arbeid, men alt annet ser flott ut. Hus, interiør inni hus, ruiner, huler, kirker, slott, landskapet. Alt ser levende ut. Grafikken er nok en smule utdatert, men det bryr meg ikke I det hele tatt, da det faktisk ser veldig bra ut.

Stemmeskuespillet er utrolig dårlig. Patrick Stewart og Sean Bean høres troverdig ut, og noen utvalgte karakterer er ikke så ille. Min største klage her, er de flere hundre tilfeldige karakterene du møter i spillet. ALLE er like. De eneste forskjellene er om det er mann eller dame, og hvilken rase karakteren er. Ellers har alle den samme stemmen, noe som ikke akkurat høres veldig troverdig ut. Noen karakterer bytter til og med stemme mens dere er i en samtale! Dette er på grensen til uakseptabelt, rett og slett. Musikken, derimot, er helt fantastisk. Sjelden har jeg hørt så flotte toner og melodier i et spill, og jeg sier trygt at Oblivion har musikk som er blant den beste musikken i spill, ved siden av Shadow of the Colossus og Donkey Kong Country 2.

Konklusjonen min er at The Elder Scrolls IV: Oblivion er nesten perfekt. Det har ingen veldig store feil, men har så utrolig sterke sider som slår ut alle motstandere. Ingen spill har gitt meg så mange flotte øyeblikk som I Oblivion. Dessuten har jeg spilt spillet i over 250 timer, og jeg er fremdeles ikke gjort alt av oppdrag! Oblivion er så stort og mektig, det er underholdende og nesten magisk bare å ta en hest og utforske områdene. Ingenting er som å oppdage en ny ruin eller hule, og møte farene der inne. Oblivion er variert og dypt, og det inneholder ikke noe komplisert gameplay man virkelig må sette seg inn i. Oblivion kan appelere til bade fans av RPG, en også casual gamere som bare vil ha en usedvanlig god opplevelse. The Elder Scrolls IV: Oblivion er noe helt unikt, og det vil nok aldri forlate mitt hjerte som det beste spillet av all tid.

Grafikk: 8
Gameplay: 10
Lyd: 8
Holdbarhet: 10

PLUSS

Ekstremt stort, uttalige sideoppdrag og et flott hovedoppdrag, tilbyr hundrevis av timer, flytende og balansert kampsystem, spennende å utforske, lett å sette seg inn i, flotte RPG elementer som ikke er for komplisert, fin grafikk, fantastisk musikk, mange minneverdige øyeblikk, bøker.

MINUS

Mange irriterende bugs, muligheten til å bli vampyr, litt stive karaktermodeller, grusomme vanneffekter, helt utrolig dårlig stemmeskuespill.

10/10 - Tidenes beste spill.