Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Super Mario Galaxy 2

Da Super Mario Galaxy kom ut i 2007 endret det synet på hvordan et plattformspill kunne utfolde seg, og selv i dag 3 år etter er det legendarisk. Hvordan kan en oppfølger til en slik suksess bli like bra som orginalen?

Super Mario Galaxy 2 åpner med enkel oppskrift: I 2D løper du fremover igjennom introduksjonen. Mario får brev fra Prinsesse Peach hvor hun ber deg komme en tur til slottet. Mario kommer frem, og selvsagt er Bowser ute med fantestrekene sine igjen. Denne gangen har han spist (!) powerstars , noe som har fått han i gigantstørrelse. Han tar med seg prinsessa og så er vi i gang... igjen.

Det som slår meg først med Super Mario Galaxy 2 er at noe har skjedd med grafikken. Det er fortsatt Mario, men av en eller annen grunn virker vannet mer som vann, ild er mer flammete, utsikten er til å miste pusten av, og det hele er så fantastisk fargerikt. Det oser gøy ut av hele greia, og jeg kan ikke la være å trekke på smilet. Man flyr inn til første planet, og får et flott gjensyn med Galaxys lille genialitet: nemlig muligheten til å løpe opp ned, tippe over kanter mens man fortsatt må løpe og hoppe som en gal for å klare hindringene som er i veien for deg.

Etter en stund får man spillkontrollen inn i fingerspissene, og det å få fatt i den første stjernen gir man mer adrenalin til å fortsette. Kontrollene fungerer perfekt, og Mario hopper, snurrer og løper like presist som alltid. I et lite romskip drar du på jakt etter den gedigne Bowser ut i det store universet med både små og store planeter som venter på deg.

Nintendo presenterer hele tiden nye ideer, og det går i et forrykende tempo. Yoshi dukker opp med sin lange tunge, og har lært noen nye triks siden sist. Han kan sveve, lyse opp mørke ganger, og en av mine favoritter: løpe som en gal. Jesus gikk på vannet, men jeg kan love deg at Yoshi gjør det raskere OG morsommere.

Nye kostymer blir slengt mot deg hele tiden. Snart virker det som om det alltid har vært en skydrakt, rullende steindrakt og andre krumspring. Du merker ikke at det er nytt før du møter et av de mer velkjente draktene i spillet, og de har Nintendo gjemt et godt stykke ut i spillet.

Fra hele spektret av vinkler, og ved bruk av 2D som raskt går over til 3D, blir det enkelte ganger for mye av det gode hvor hjernen min kjemper for å holde tritt. Den har problemer å godta at slikt går an. Jeg ser det, men det strider mot alle lover innenfor plattformspill. Det er genialt! Hele tiden sitter jeg der med et smil om munnen, og nyter nye steder som etter hvert nesten virker for utrolige til å være sanne.

Puzzle Plank Galaxy som med sine destruktive sagblader faktisk ødelegger verden mens du febrilsk prøver å rekke neste plattform. Plutselig henger Mario i klørne på en fugl, hopper over lava og en av mine favoritter: en sklie rundt et gigantisk tre med de utroligste vinkler og looper. Alt dette og mer til skjer i et forrykende tempo hvor adrenalinet mitt når nye høyder.

Men vent, det er mer. Plutselig dukker det opp meteoritter som får deg til å gjøre ting på ny, bare nå med kun 4 små minutter å gjennomføre det på OG 100 lilla mynter å samle. Speed-runs igjennom banene mens du blir forfulgt, og ikke har muligheter til å stoppe for å trekke pusten. Hele tiden presses du til å ha tungen rett i munnen og til å få hvert hopp, hver snurr til å treffe på millimeteren.
For kontrollen sitter som støpt, og man må bare innse at gjør man en tabbe så er det helt og alene din egen feil.

Super Mario Galaxy har et tempo som gjør at du enkelte ganger blir svett, mens samtidig tenker: Bare EN gang til!

Alt dette skjer mens du har selskap av musikk laget av Super Mario Galaxy orkesteret. Spillet har et eget orkester, noe som sier sitt om musikken. Den fungerer bra, og er så Mario som det går å få den. Man kan ta seg i å nynne på enkelte av dem mens man hopper fra plattform til plattform. Enkelte baner skifter faktisk plattformer i takt med musikken, en liten morsom detalj som det bare oser Nintendo av.

Hele spillet viser en skikkelig skaperglede og lysten til å gjøre spill morsomt, og Nintendo lykkes godt, svært godt! I tillegg er det langt over 200 stjerner å samle så dette spillet er ikke gjennomførbart på en kveld, og gir deg lang holdbarhet i Marios eget store univers.

Skal jeg trekke ned på noe ved Super Mario Galaxy og dette er flisespikkeri, så har jeg merket noen få ganger at kameraet ikke er med deg. Dette kan jeg telle på ei hånd og er virkelig for å være pirkete. Det kan også være litt vanskelig å avstandsbedømme litt vriene hopp, om dette kun er meg gjenstår å se, men det har ført meg mer enn en gang ned i avgrunnen. Dette er så bagatellmessig, men er også det eneste jeg kan sette fingeren min ned på. Om ikke dette sier hvor bra dette spillet er, så vet ikke jeg.

Jeg har bare dette å si om Super Mario Galaxy 2: Eier du en Wii MÅ du bare ha dette spillet, det er genialt i spillform og som garantert kommer til å treffe deg som om det skulle være amors kjærlighetspiler.

Grafikk:
Dette er Wii på sitt aller beste.
10/10

Gameplay:
Det er morsomt,
og spillkontrollen sitter som støpt.
10/10

Lyd:
Spillet har eget orkester med samme navn. Kvalitet er nøkkelordet her.
10/10

Medlemsanmeldelser8
Samlet karakter: 8.4/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10