Elite Beat Agents

Dans i takt med musikken i et av de beste spillene til Nintendo DS.

Tittel: Elite Beat Agents
Format: Nintendo DS
Utvikler: iNiS
Utgiver: Nintendo
Alder: 12

Japan har mange flotte spill for seg selv. Jada, mange spill har bare gått til det japanske markedet, og jeg er sikker på at de godter seg over tanken på at vi i andre land ikke har tilgang på slike goder. Jeg snakker da om sånne spill som Yakuza spillene, som ikke var tilgjengelige hos andre enn de japanske heldigrisene før veldig lenge etter den originale utgivelsen. Men et annet mesterverk ble lansert bare i Japan, til Nintendos håndholdte DS. Tittelen var Osu! Tatakae! Ouendan, og ble høyst populært. Faktisk så populært at utvikler laget en oppfølger: Moero! Nekketsu Rhytm Damashii: Osu! Tatakae! Ouendan 2. Da Nintendo fant ut at de tjente masse penger på disse to spillene via importeringer utenlands, bestemte de seg for å lage en vestlig versjon, heldigvis uten de unødvendig lange titlene. iNiS satte i gang arbeidet, og resultatet er Elite Beat Agents, som kan godt være det beste spillet laget til Nintendo DS.

Allright, så Elite Beat Agents sitt grunnleggende gameplay er naturligvis the samme som Osu! Tat....også videre. Du skal bruke stylusen til å trykke på forskjellige numererte rundinger som dukker opp på skjermen, selvfølgelig i takt med musikken, for å oppnå full "beat" status. Men dette er egentlig et veltenkt og vel gjennomført system som skaper et avhengighetsdannende og flytende spill.

Det er ikke mye historie å hente i Elite Beat Agents. Du styrer som tre agenter i smoking. To av dem er det samme hele tida, men hovedagenten er forskjellig fra de to vanskelighetsgradene: Breezin', den lette vanskelighetsgraden, hvor du styrer den hippe DJ'en Agent "Spin", og Cruisin', den vanskelige, hvor du tar kontroll over den glatte Agent "J", som kan bli nominert for tidenes rareste hårstil. Dere må vite at gradene har en enorm forskjell over seg, hvor Breezin' kan være ganske bad på de senere brettene, mens Cruisin' til tider kan være helt vanvittig vanskelig.

Tilbake til historien. Som sagt styrer du tre agenter, som styres av sjefen Kahn. Spillet blir spilt over 15 små historier. Alle er om forskjellige personer (eller en hund i et tilfelle) som finner seg i en vanskelig situasjon. Da de bryter sammen og gir ut et stort skrik for hjelp, blir signalet mottatt av Kahn, som sender ut sine elegante, streite agenter for å hjelpe. Herfra startes det opp en sang, og agentene setter i gang med å danse. Via dansen oppmuntres menneskene til å klare situasjonen de har satt seg inn i, og klarer seg til slutt. Men, hvis agentene ikke klarer å gjøre det beste ut av dansen, går det dårlig for de stakkars menneskene, og de feiler. Alt er opp til deg, og tidenes dance-moves.

Alle historiene er hysteriske og så typisk japanske spill som det er mulig å bli. Ansiktsutrykk, og overdrevne situasjoner er klare tegn på hvilket land vi snakker om. Historiene selv kan være så simple som en regissør som å gjøre sin neste film til en stor blockbuster, til noe så overdrevent som en tidligere baseballstjerne som må redde en gjeng unger fra et vanvittig stort monster. Men alle historiene har en god dose humor i seg, takket være måten de fortelles på. Et ord jeg har til de fleste historiene er rett og slett kaos. Mye skjer på en gang, og det er faktisk veldig morsomt. Det hele skjer gjennom tegneserieaktige filmsnutter som passer spillet veldig godt. Noe sjokkerende var også når jeg kom over en historie som var direkte trist. En jente skal gjenforenes med sin døde far, og måten den skildres var unik I spillet, og jeg ble overraskende emosjonell.

Gameplayet i Elite Beat Agents er kokt ned til tre viktige ting: Hit Markers, Phrase Markers og Spin Markers. Det er alt du må huske på for å klare spillet. Hit Markers er nummererte sirkler som kommer opp overalt på skjermen, med en større ring som beveger seg mot sirkelen. Når de møtes, trykker du på sirkelen, og hvis du tar den i takt med musikken, så klarer du det. Det kan være bortimot 10-11 sånne sirkler rett etter hverandre, med en strek mellom hver så du vet hvor du skal bevege hånda di. De er også i ulike farger mellom hver runde. Altså, du har fks. 3 hit markers i rød farge, etterfulgt av fire gule. Du må passe på å treffe dem nøyaktig, ellers klarer ikke agentene å danse, og faller på bakken. Det neste er Phrase Markers, som i bunn og grunn er det samme som Hit Markers, bare at du må følge en rund ball fra sirkel 1 til sirkel 2 med stylusen. Du må ha den på ballen hele tiden, ikke for fort og ikke for sakte. Det siste er Spin Marker, som oftest kommer på slutten av hver sang. En stor runding dukker opp på skjermen, og du skal snurre stylusen rundt og rundt hjulet så fort som mulig, så du får ekstra poeng.

På toppen av skjermen finner du "Elite-O-Meter", som avgjør om du klarer det eller ikke. Hvis du får masse streaks og treffer rundingene, ligger du på "Yes". Da får du en god avslutning, og historien ender positivt. Hvis du ikke klarer det helt, kommer du på "No", ender historien, men på en dårlig måte. Hvis du ødelegger totalt, og lander helt nederst på meteret, stopper sangen helt opp og du får den verste løsningen av de alle, hvor menneskene ikke klarer situasjonen og de legger seg i bakken og gråter. Så du kan ikke ta pauser her nei, du må trykke og frakte ballen fram og tilbake presist. Du kan også få en ide av hvordan du ligger av gjennom hver histories 3-4 korte filmsnutter gjennom hver sang. Disse skal beskrive hvordan det går med deg og hovedpersonen som gjør sitt oppdrag. Hvis du ligger bra an, får du et tegn i form av en runding, som beviser at du har klart runde 1, eller en X, som sier at du ikke klarer det. Disse er også tatt i betraktning i slutten av hver historie, hvor du får en karakter fra D, dårligste, til S, beste.

Alt dette kan kanskje høres enkelt ut, og du får ikke tilfredstillelse når du fullfører sangene, men her stopper jeg deg og sier at når Elite Beat Agents er på sitt vanskeligste, har du en av de mest krevende og hardeste spillopplevelsene du noensinne vil få. Hit Markers er overalt, du har liten reaksjontid, og hvis du får en feil, ødelegger det rytmen din helt og hele sangen kan være ødelagt, hvis du ikke bedrer deg fort. Du kan lett bli frustrert, men du blir aldri skikkelig sinna, og legger det vekk. Nei, du tvinger deg selv til å fortsette, og når du etter blod, svette og tårer endelig klarer det du har slitt med lenge, er det vanskelig å føle seg stort bedre. Følelsen av å ha virkelig klart noe er der hele tiden, og spillet er uten tvil like avhengighetsdannende som Pokemonspillene. Så spillet er utfordrende, og noen ganger krever det mye av deg, men du fortsetter alltid, fordi spillet fortjener det.

Sangutvalget består av 16 sanger fordelt utover 15 brett (siste bane har 2 sanger etter hverandre) med tre ekstra sanger du låser opp etter du har fullført spillet på begge vanskelighetsgradene. Alle sangene er coverlåter, noe jeg ikke brydde meg om, unntatt når jeg hørte klassikeren Jumpin' Jack Flash av Rolling Stones, som har en elendig versjon i spillet. Ellers har du sanger som Let's Dance av David Bowie, Material Girl av Madonna, Y.M.C.A av Village People, Highway Star av Deep Purple, I Was Born To Love You av Freddie Mercury og Makes No Difference av Sum 41. De passer godt til historiene, og jeg føler virkelig beaten når jeg trykker på Hit Markers. Musikkvalget funker, men skulle ønsket de kunne fått til hvertall originale versjoner på noen låter.

Det er også veldig vanskelig å nevne noe som helst dårlig med Elite Beat Agents. Det hele er så godt laget, veltenkt og så avhengighetsskapende at jeg ikke kan finne noe å sette fingeren på. Coverlåtene funker, men de kunne valgt andre covers på noen sanger, og det kunne for all del vært litt fler sanger. Det er da noe!

Grafikken er noe av det beste til DS, fordi det prøver ikke hardt med å utnytte kreftene. Den simple, tegneserie looken funker kjempegodt, og gir spillet en egen stil. Agentene ser bra ut, og de danser med flytende bevegelser. Det ser japansk ut, og jeg digger det. Lyden er også meget god. Musikken er for det meste veldig bra, men det kan hende det er litt svake coverlåter. Agentene høres bra ut, kommandør Kahn sin stemme er fet, og de lydene du får når du treffer en Hit Mark er kul og passer inn. Presentasjonen er det ingenting å si noe på!

Alt i alt var Elite Beat Agents en meget positiv overraskelse som jeg fremdeles spiller på grunn av et veltenkt og utfordrende gameplay, samt morsom humor, gode historier og at jeg konstant tar gamle sanger om igjen og om igjen for å forbedre scoren min. Dette er det beste DS har å by på, og varer i uker. Hvis du har en DS uten spill, noe jeg tror mange har, så er det bare å punge ut for Elite Beat Agents, som er det beste musikkspillet jeg har spilt. Mulighetene til DS blir utnyttet for fullt, og skaper en flott opplevelse som er klassisk enkelt å lære, vanskelig å mestre. Elite Beat Agents er blant det absolutt beste du finner til DS, og en real spilleropplevelse som underholder og utfordrer deg, og gir deg en tilfredstillelse ulik noe annet. Dessuten kan sikkert agentene lære deg de feteste dansebevegelsene til du skal imponere selv på dansegulvet.

Grafikk: 9
Gameplay: 9
Lyd: 8
Holdbarhet: 10

PLUSS

Gjennomtenkt gameplay, utfordrende, avhengighetskapende, varer lenge, gode historier, morsomt, geniale hovedpersoner, bra låtutvalg.

MINUS

Litt få sanger, noen coverlåter høres ikke troverdige ut.

9/10 - Et imponerende stykke arbeid fra utvikler iNiS.