Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Mafia II

Mafia II er et meget etterlengtet spill, og har endelig ankommet markedet. I rollen som Vito får man oppleve et godt mafiaepos, men Jack er likevel ikke helt fornøyd.

Mafia II var jo planlagt å komme et par måneder etter GTA IV, men da GTA knuste alt og alle innenfor spillverdenen til plukkfisk, valgte 2k Czech å utsette spillet. Mafia II skulle også være et banebrytende spill, det skulle ikke bli skygget av GTA. Klokt virket idéen, til de fant ut at å utsette et spill betyr å oppdatere. Grafikk fra 2008 er jo ikke godt nok i 2009. Og det var visstnok så mye å gjøre at utsettelsen ble på hele 2 år. Allerede i 2008 var det store forventninger til spillet, så da spillet fikk en endelig dato, var forventningene så store at det godt skulle gjøres å levere det vi ventet.

Er det et aspekt ved spillet som er jobbet ekstra godt med, er det historien. Mafia byr på en utrolig historie som tar deg gjennom både det søte, og det litt mindre søte liv som mafioso. Man spiller som Vito Scaletta, en tidligere småkriminell gutt og krigsveteran, som vendte hjem på grunn av en krigsskade. Hjemme venter ikke annet enn fattigdom og drittjobber for dem uten utdannelse, så da Vito møter sin gamle venn og tjuvkollega Joe og får høre om den godt betalende "jobben" han har begynt i, takker han ikke nei til å prøve selv. For mafiabransjen lokker med mye penger for korte, men høyst farlige jobber.

Så Vito begynner selv, og det tar ikke lang tid før han og Joe har tjent opp en liten slant. Men så kommer den mindre artige siden ved å leve som mafioso; sviket, bedrageriet og utrolige hendelser vi vanlige aldri møter på. Historien er en flott fortelling om Vitos reise gjennom en årrekke, både hans oppturer og nedturer. Med dette følger også forandringene som skjedde i verden gjennom denne årrekken. Fattigdom og krigssnakk på radioen blir etter hvert byttet ut mot sol, oppgang i økonomien og rock'n'roll.

Og så vil jeg gjerne by på en liten påstand; byen er tom for liv. Dette er noe jeg står fullt og helt for. For det fins naturligvis mange biler i gatene og folk på fortauene, men det er ikke dette påstanden mener. For det er alt for lite å gjøre i Empire Bay, det føles som at spillet hele tiden lurer deg. Kartet er fullt av markører, og man blir lurt til å tro at spillet inneholder så mangt av sideoppdrag og andre ting å gjøre, mens det dessverre bare er mulighet for å rane butikker og stjele biler. Disse markørene man ser, er butikker og bensinstasjoner. Det er heller ikke så mye å utforske, for det er ikke så stor variasjon i byen, og det er ikke noe særlig landskap å se.

Og siden kjøringen har et stort fokus her, har det blitt tilført noe nytt. I Mafia II går bilene nemlig på bensin, så man må passe på så man ikke går tom. Men frykt ikke, Empire Bay byr på mange bensinstasjoner. Hvor nødvendig disse bensinstasjonene er, er en annen diskusjon. For det virker som det er mer til utstilling enn til bruk. I løpet av hele historiedelen fylte jeg på bensin to ganger for i underkant av 2 dollar, og selv på 1940-tallet var ikke det en formue. Det vil altså si at bilene har realistisk store tanker, men det ødelegger jo hele opplevelsen litt da spillet aldri byr på langturer. Det skal godt gjøres å tømme en tank, spesielt da man ofte møter på nye og bedre biler. Med full tank!

Men selve kjørefysikken sitter som gull, og det er morsomt å kjøre av gårde i klassiske biler, som dessverre har det med å kjøre en smule sakte. Det er behagelig å akselerere, og man kan velge om man vi råkjøre eller om man vil følge trafikken. Man går heller aldri lei av å krasje, for å se hvor bra det ser ut når bilen har fått litt juling. Fysikken sitter på plass!

Gjennom spillet er det ikke bare en haug med intens skyting man møter, men også en del basketak, eller nevekamp om du vil. Det betyr at alt avhenger av hvordan kontrolleroppsettet er. Og i Mafia fungerer både skyting, å ta dekning og slagkast godt, for oppsettet er bra. Men likevel blir det alt for lett. I slåsskamper er det én kombinasjon som alltid fungerer: unngå fiendens slag, og slå kjapt tilbake. Dette er man ofte ender med å gjøre gjennom hele spillet, da kameraet i disse kampene kan være svært plagsomt og låse seg slik at du ikke ser stort. Man kan heller ikke styre det selv. Skyting byr heldigvis på litt flere utfordringer.

Man vil utvilsomt møte et utrolig persongalleri med mange artige personligheter gjennom spillet, og man vil lære seg å elske og hate de forskjellige personene. Det er umulig å ikke elske hvordan Vito på ingen måte er en syndløs stereotyp protagonist, men heller en ansvarlig og følsom kar som valgte kriminalitet som siste utvei framfor fattigdom. Men en jeg nesten likte mer enn Vito, var Joe som alltid klarte å se lyst på livet. Vel, nesten alltid. Filmsekvensene var av klasse, og tok historiefortellingen til et høyere nivå!

Den kunstige intelligensen på fiendene varierer ganske fra konfrontasjon til konfrontasjon. Noen ganger vil de skyte mot deg for å ødelegge det du gjemmer deg bak, og noen vil kanskje til og med flankere deg, mens andre ganger setter de seg fast, går på veggen eller bare ikke skyter deg selv om krigen bryter løs ved siden av dem. Den holder seg for det meste stabil, men det hender den skeier ut og fiendene gjør rare ting.

Spillet er langt fra det peneste jeg har sett på skjermen, og slet til tider med noen småbugs og litt gammeldags grafikk i forhold til andre, nye spill. PC-versjonen skal by på mye pent, mens konsollene dessverre sliter litt mer. Men grafikken er ikke dårlig, og jeg skal ikke nekte får at jeg har smilt mens jeg har skuet utover de store bygningene i byen. Lydsiden, på en annen side, sitter rett og slett som et skudd, mye takket være et flott stemmeskuespill med skikkelig italiansk-amerikansk aksent og en ufattelig god dialog. Radioen byr også på mye kul og tidsriktig musikk, som er med på å danne et realistisk bilde av historien om Vito.

Ettersom selve historien var ganske genial, likte jeg ikke helt slutten. Den var sur og den var åpen. Blir det oppfølger kanskje? Uansett ble jeg aldri inspirert til å spille gjennom en gang til, og siden spillet ikke tilba meg stort mer enn historien, var det hele over på rundt 12 timer. Men misforstå ikke, 12 timer er ikke så dårlig for et actionspill - men det var bare meg som trodde dette kom til å bli et sandkassespill, noe det altså ikke er. Det fins heller ikke noen flerspillerdel, som igjen trekker litt på holdbarheten.

Mafia II er på ingen måter et dårlig spill, og leverer mye kvalitet i form av god historie og både humoristisk og alvorlig dialog, altså et godt mafiaepos. Men grunnet mye hype skuffet spillet også en del, for jeg hadde ventet mer. I historieoppdragene skal det også nevnes at det er ganske langt mellom lagringspunktene, så hvis man dør kan det hende man må spille de siste 10 minuttene om igjen. Grafikken er ikke så solid som vi alle håpet på (med unntak av PC-versjonen), men lydmessig er et av de aspektene ved spillet som kommer nærmest det vi kaller perfekt. Et kult spill med intens action og flott historiefortelling, men ikke et mesterverk!

Pluss:
Bra historie, flotte karakterer, god dialog og finsmurte kontroller.

Minus:
Noen småbugs, få lagringspunkter i oppdragene, lite å gjøre mellom oppdragene, skuffende grafikk og ikke helt optimal slutt på den ellers praktfulle historien.

Grafikk 7
Gameplay 8
Lyd 9
Holdbarhet 6

7/10 - Vito overbeviser ikke fullt ut, og ender på en komfortabel 7'er.

Medlemsanmeldelser9
Samlet karakter: 6.9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10