Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Mafia II

Den kriminelle veien i livet er definitivt den mest brutale og dumdristige man kan begi seg ut på. Jeg har spilt som italieneren Vito Scaletta i «2K Czechs» etterlengtede etterfølger, «Mafia II», og hans vei til en høyere klasse.

Historien starter med en fortelling. Den handler om Vito, gutten som dro med sin familie til det forgjettede land Amerika, i søken etter ''The American Dream''. De finner fort ut at drømmen var heller et mareritt enn en sjanse for høyere økonomisk status. Med en røff barndom kan det komme konsekvenser. Året er 1943, og etter et vellykket ran, klarer Vito bli tatt av politiet. Han får velge mellom spjeldet eller samfunnstjeneste. Sistnevnte ble valgt, og han blir kastet inn i andre verdenskrig, rettere sagt Italia. Når han kommer hjem på en liten permisjon, møter han sin gode venn, Joe. Han har nå blitt involvert med mafiaen, og tilbyr Vito en jobb og forfalsker et par dokumenter. Disse papirene gjør at han slipper å dra tilbake til felten, og Vito starter karrieren som en beryktet og fæl løpegutt.

Historien er virkelig smart, flott og utmerket fortalt. Gjennom hele spillet vil du spille som italieneren som ikke ville følge etter farens fotspor. Som et barn, får du se Vito vokse, bare at man får se at han klatrer oppover det økonomiske kastesystemet. Det eneste jeg virkelig stusser på er at produsentene burde ha lagt litt mer arbeid i oppdragene Vito gjør. Jeg fikk aldri høre noen vesentlig grunn til slakte enkelte individer. Det er absolutt ingen bakgrunnsinformasjon bak noen av oppdragene.

Det er i tillegg en haug med ulike plotthull strødd utover spillet, som man aldri får svar på. Jeg tror at produsentene skal la mysteriene ligge til en ekstrapakke, noe som jeg mener er ekstremt unødvendig og ikke minst feil. Det er utrolig mange som har ventet, og ventet etter denne etterfølgeren av det særegne spillet «Mafia».

Grafikken er derimot smålig solid. Man skulle ha gjettet på bedre teksturer, grafikkbilde og menneskelige bevegelser og utseende. For det som skuffet var virkelig hvordan ansiktene til alle personene så ut. Alle er likbleke, og ser helt døde ut i ansiktet. Det er lite blunking, kaldblodige øyne og en munn som beveger seg lite intakt med ordene som kommer ut. Jeg tviler sterkt på at dette er til for å skape stemning, siden det er en gigantisk tabbe.

Resten av grafikken er ganske nogenlunde bra, det er en atmosfærisk opplevelse å kjøre igjennom ''The Big Apple'' på 50-tallet. Du vil se omgivelsene er langt fra ensformige, og at atmosfæren følger deg over alt. Poenget med hele spillet er å få den følelsen av nostalgi, du skal føle deg bekvemt i de fargerike dagene på starten av 50-tallet, og det dystre 40-tallet.

Lyden er en vakker opplevelse. Du har de vakre sangene fra sangere som Louis Armstrong, Muddy Waters, Bill Haley og Chuck Berry, men som man aldri får høre alle av. Det kommer av at alle sangene blir spilt utover tre radiostasjoner. Det gjør at man får kun høre cirka halvparten igjennom hele spillet. Litt synd siden de har fått såpass mange lisenssanger.

Stemmeskuespillet er helt super. Alle personer har en egen unik stemme som er virkelig bemerkelsesverdi. Du har Vito som snakker med en stereotypisk italiensk aksent, som man får høre i løpet av hele spillet. Lydeffektene er relativt grei. Pistolene lager realistiske lyder, Molotov cocktailene høres realistisk ut, nothing more, nothing less.

Hvis det er en ting som er viktig i et tredjepersons skytespill, med blanding av sandkasse, så er det gameplay. Dette spillet har egentlig litt blandede følelser fra meg. Jeg ville likt at kontrollene ikke var så utrolig stive som de er under skytesscenene. Når man skal slenge seg for å gjemme seg bak en gjenstand så er det som om Vito ikke har gått på dressurkurs. Det som er problemet er at under stressende skytescener kan det hende at man kaster seg feil og ender opp med å stå rett imot fiendene og kan få et par velplasserte kuler i mage- og hoderegionen. Det er lite finkjemmet og langt i fra smart i det hele tatt.


I tillegg har man et skytesystem som er stiv som en stokk. Når man løper mot en person for å skyte dem på nært hold, ender du opp med å bomme på 10 skudd og treffe med en, pluss et par skudd på deg selv. Når du gjemmer deg for å skyte så er det veldig vanskelig å guide seg til eventuelle hodeskudd eller alle andre steder på kroppen. Det er svært intenst når man er i en stressende situasjon.

Kjøring har aldri vært morsommere er noe jeg kan legge hånden på hjertet og si. Jeg mener at Mafia II har mer solide kjørekontroller enn Grand Turismo og alle andre bilspill. Den er lett å bli vandt til, ekstremt gode svingradius og en morsom sladdefunksjon. Du har også en mulighet til å kjøre fartsgrensa, noe som ikke tiltrekker politiet. Du kan få bøter og bli arrestert for ulike idiotiske handlinger i trafikken, noe som gjør at du må passe deg litt for imøtekommende trafikk eller farten din.

Men alle spill har sin akilleshæl. For «Mafia II» er det holdbarheten. Spillet byr svakt på dette elementet. Hele historien varer i ''ufattelige'' 10 timer! Det er i tillegg utrolig ensformige skytescener som går som en rød tråd, det blir rett og slett kjedelig. Jeg har lenge gledet meg til dette spillet, men når produsentene leverer et spill som varer kun 10 timer, også kan man ikke gjøre noe etter at spillet er runda. Det er ikke slik at man kan gjøre sideoppdrag etter spillets gang, noe som synker holdbarheten betraktelig

Jeg ville også likt mer varierte oppdrag, det er også ensporet. Du vil skyte, drepe, hente penger som en sirkel, det bare varer og varer, det samme om og om igjen, men spillet skal ha en ting: de første fem timene vil du ha en opplevelse som er ekstremt positiv - du vil oppleve at spillet går glatt og oppdragene er morsomme, men skytesystemet vil føles det samme gjennom det hele.

Alt i alt er «Mafia II» en stor skuffelse. Spillet er ikke bare ekstremt ensformig, men det har ikke svart på forventningene i det hele tatt. Plotthull og idiotiske tabber er svært sentralt, og det gjør at helheten er svært dårlig. Noe veier opp for den elendige holdbarheten, men det er fremdeles en skuffelse.

Grafikk: 7/10 - Kunne ha vært mye bedre. Personene er dårlig designet og du skulle ønske at produsentene hadde terpet litt bedre. Men så er det positivt med det nostalgiske.

Lyd: 9/10 - Nærme perfeksjonisme, men nådde ikke helt opp. Likte spesielt hvor mange kjente sanger som blir spilt av igjennom spillet!

Historie: 7/10 - Plotthullene er som dype sår. Godt fortalt, pluss at den er smart.

Gameplay: 8/10 - Stive kontroller, utenom kjøringen, som er noe av det beste jeg har prøvd.

Holdbarhet: 4/10 - Herre gud! Hvordan kan det være mulig å ødelegge et spill som dette, med sånn idioti?!

Pluss: Lyden, musikken, samt atmosfæren og kjøringen.

Minus: Holdbarheten, stive kontroller, plotthullene og stygge ansiktsanimasjoner.

Mafia II - 6/10

Medlemsanmeldelser9
Samlet karakter: 6.9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10