Fable III

Bowerstone industrikvartal opplever sterk urettferdighet, og det går rykter om at kongen har henrettet en person som lagde opprør og nektet å rette seg etter kongens regler i Bowerstone. Undergrunnen i Bowerstone vrimler av opprørere, men de er ikke i stand til å gjøre noe med situasjonen. Albion krever nok en gang at en helt trer frem. Skal det bli deg?

I Fable 3 blir du som broren eller søsteren til den tyranniske kongen satt på prøve, og det viser seg at du er materiale for å bli den neste helten i Albion etter din far. Jeg har kost meg mye med de tidligere spillene i Fable serien, og jeg hadde i grunn ingen forventninger til Fable 3. Og den som ikke forventer stort, han blir sjeldent skuffet. Vel, ikke i dette tilfellet!

For å si noen ord om historien som skal drive spillet frem så synes jeg at det virker veldig påtatt, og mest som en unnskyldning for å få spilleren til slutten av spillet. Til å være et slikt eventyrspill så blir det altfor kort. Spillet kan gjøres ferdig på en dag om man har lyst! Og mens man reiser gjennom Albion så opplever man mange forskjellige miljøer og områder, men det er ingenting av dette som fanger meg. Jeg klarer ikke å engasjere meg i historien og spillet. Gjennom historiens gang så blir man satt opp for noen valg man må ta, og noen av de kan virke veldig urettferdige og det er jo meningen. Det provoserer fram reaksjoner og lysten på "rettferdighet", og det var en av tingene jeg synes passet bra til spillet.

Siden det første spillet så har det blitt gjort forandringer slik at spilleren skal ha mer frihet til å velge og mer ting å boltre seg i, men i Fable 3 så har noe gått galt. En av grunnene til at jeg ikke klarer å leve meg inn i dette spillet er at jeg ikke kan bestemme like mye som før. Blant annet så bestemmer spillet for meg hva jeg skal velge å gjøre når jeg skal fornærme eller hilse på en landsbybeboer. Spillet sier at jeg skal gi han en klem, men det vil jeg ikke, jeg vil ta han i hånda. Jeg kan altså ikke velge å ta den personen i hånda, selvom den "ferdigheten" er tilstede. Jeg blir oppgitt. Det virker som om de har gjort mange ting mye enklere, slik at spilleren ikke skal gjøre så mye selv lengre. Det har også blitt lagt til et hurtigreise valg, slik at man kan reise til steder man har besøkt på et øyeblikk. Det er lett å misbruke, og det tar nok bort mye av det som sikkert skulle bli magien ved spillet.

Etter hvert så får man muligheten til å kjøpe opp butikker og hus i Albion, for på denne måten å tjene seg en liten formue. Det finner jeg litt underholdende, for her kan man justere på priser og se reaksjonene til menneskene i byen hvor du eier husene. Her må du også passe på å holde husene i orden, om du i det heletatt har tenkt å få noe leie for huset. Så her må du gå inn på et oversiktskart for å velge de aktuelle husene og velge å reparere de, men jeg kan altså ikke velge hvilke uttrykk jeg vil bruke når jeg hilser på landsbyfolk og andre spillere. Jeg blir oppgitt.

Albion er et flott land, og det har blitt lagt mye ressurser ned i detaljene i spillet. Det var virkelig flott å spasere i skogen mens solen skinner gjennom tretoppene, men idyllen blir fort avlivet når det hopper frem en gjeng med slemminger som vil stjele pengene dine, og spillet begynner å gå tregt og hakke fordi det skjer litt for mye på skjermen. Det gir meg faktisk lyst til å bruke hurtigreise valget, for å slippe å slåss meg gjennom kamper av sirup. Uansett så er byene og naturen i Albion veldig flott, og jeg synes også at klærne til helten og landsbybeboere i spillet er godt gjennomført!

Selve kampene mot fiendene man støter på foregår med trykking på 3 knapper på kontrolleren, der man benytter seg av skytevåpen, magi eller sverd og hammer. Spilleren vil oppleve noe stilige "slow motion" effekter inn i mellom, ellers er det bare masse knappemosing og prøve å komme seg unna fiendenes angrep. Jeg føler også at kampene ikke sitter helt, og jeg klarer ikke la meg begeistre. Men det blir mer morsomt å banke fælinger når du kan ta med deg en annen spiller inn i din Fable verden. For i Fable 3 har denne modusen blitt forbedret betraktelig! Nå har du med deg din egen helt med alt det utstyret man har tilegnet seg ved å spille alene. Og dette setter virkelig fart i opplevelsene, siden man kan ta med gjesten å gjøre oppdrag og spille på historien. Dette gir en skikkelig feit pluss i margen!

Når det kommer til lyden i spillet så er det slik som Fable alltid har vært. Den stemningsfulle middelaldermusikken sitter der den skal, og dystre toner hjelper til der det behøves. Musikken er ellers litt anonym synes jeg og gjør ikke det helt store av seg. Stemmene som brukes på landsbyfolk og helter føles også som i tidligere spill litt påtatt. Jeg er ikke helt overbevist på kvaliteten der, men det har nok mer med at det er noe som alltid har fulgt serien og at det er noe jeg ikke evner å ta inn over meg.

For å oppsummere så vil jeg si at Fable 3 ramler litt i skyggen av de tidligere spillene, dette mye på grunn av små valg og endringer som er gjort i spillemekanikken. Det appelerer i alle fall ikke til meg! Men spillet redder seg inn på mulighetene ved å spille sammen med en kompis over nett, for det er her all moroa ligger i dette spillet og jeg har kost meg sammen med min søster i timesvis med akkurat det.

Grafikk - 7/10

Lyd - 7/10

Holdbarhet - 6/10

Spillbarhet - 5/10