Fable III

Revolusjonerende revolusjonsspill.

I Fable fekter, skyter og tryller man vekk en korrupt konge og slåss mot en ond horde med vesener fra underverdenen.

"You say you want a revolution" synger Beatles, og en skulle tro at sangen var tatt rett ut fra Fable 3. Ikke fordi Fables musikk høres ut som sekstitallsrock, men fordi du skal føre en revolusjon mot kongen av fantasilandet Albion. Der det første spillet foregikk i middelalderen og det andre under renessansen, forgår den tredje installasjonen i spillet under den industrielle revolusjonen. Det er mye fattigdom, sult elendighet og barnearbeid som burde blitt avskaffet. Du spiller som prinsen eller prinsessen av Albion og dermed enten bror eller søster av kongen som har ført landet til denne kritiske tilstanden. Når du ser hvordan galskap har tatt over din bror, må du flykte slottet og skaffe deg en flokk med tilhengere av revolusjonen. For å få til dette må du gjøre en haug med oppdrag og avlegge et godt knippe med løfter.

I tillegg til hovedoppdragene finnes det mange sideoppdrag å fullføre. Mitt favorittoppdrag var da jeg ble forminsket av tre nerder som satt og spilte rollespill. De sosiale utskuddene førte meg gjennom et spillebrett, mens de diktet opp historien og kranglet om spilldesignet. Fable 3 er en episk komedie, med like mange vitser som det har gripende øyeblikk.

Når du har lyktes med å føre revolusjon, får du også prøve deg som konge eller dronning. Her har du mulighet for å holde eller bryte løftene du har lagt, men å holde dem koster penger. For å beskytte deg mot onde vesener er du nødt til å spare på rikets midler. Selv hadde jeg ikke hjerte til å bryte ett eneste løfte, og ente opp med ei gjeld på over en million gullmynter. Jeg er glad for at jeg ikke har noen større økonomisk makt. Likevel er jeg en vellykket forretningskvinne, ettersom at spillkarakteren min er kvinnelig. Jeg har monopol på butikker i et par byer og er en utmerket paibaker. I Fable finnes det mange måter å tjene penger på, og enda flere måter å bruke dem opp.

Etter hvert som man spiller blir spillkarakteren og verdenen rundt deg påvirket av dine handlinger. Om du gjør slemme ting, vil du få en ond utståling, og etter hvert også djevelhorn og andre diabolske karaktertrekk. Er du snill, blir du praktisk talt til en helgen og får vinger, glorie og en meget positiv utstråling. I tillegg blir folk letter glad i deg om du er grei, mens de fort kan frykte deg om du er slem. Uansett om de føler frykt eller kjærlighet når de ser deg, kan de gi deg rabatt i butikkene sine. Men det er en klar fordel å ha noen beundrere som du da kan gifte deg med. Fable er på mange måter et virtuelt liv. Jeg adresserer meg ikke som "Hennes høyhet", men jeg har to familier og et par barn. Om noe skulle skje med mine nærmeste, ville jeg blitt skuffet ettersom jeg har brukt en halvtime på å stifte den lille kjernefamilien min. Den andre mannen min ble ikke glad da han fant ut at jeg var gift, men kunne gå med på det hvis jeg ga han en blomst.

Det er også mulig å spille sammen med andre spillere, enten to spillere på en TV-skjerm eller over internett. Det er uhyre morsomt å sitte i sofaen med en god venn og hjelpe noen folk i nød, skaffe tilhengere av revolusjonen og stifte familie sammen. Det man utretter på en annens spillfil, tar man med seg tilbake til sin egen. Det vil si at pengene og våpnene man får mens man spiller kooperativt er med deg videre på nye eventyr.

Når jeg vandrer rundt i skogen på jakt etter gull og venner har jeg med meg hunden min. Han har ikke noe navn, utretter ikke noe spesielt og er dum som en stokk. Han bjeffer for å si fra at han har funnet ei kiste som jeg så hundre meter før han. Når jeg reiser rundt med min firbeinte følgesvenn møter jeg til stadighet på monstre og udyr. Da har jeg tre måter å redde meg selv: Sverd eller hammer for nærkamp, pistol eller rifle for å stå litt lengre unna, eller magi som kan brukes som et taktisk våpen. Man kan skifte fort på de forskjellige våpnene og det er en knapp for hver type angrep. Få rollespill har så god flyt i kampsystemet som Fable har. Fiendene er mange og varierte og det florer av både ulver, nissetroll og varjerver.

Om man lader opp et angrep, hender det at man får se det i sakte film fra en dramatisk vinkel. Og timer man angrepet perfekt får man sette inn et brutalt avslutningsangrep med en lekker animasjon som er en fryd for selv den minste sadist. Våpnene utvikler seg også etter hvordan man spiller. Sverdet "Casanova", som jeg kom over i en antikvitetsbutikk, gjør meg vakrere hvis jeg får fem personer til å forelske seg i meg, og blir sterkere hvis jeg får tretti venner. I tillegg endres dets utseende når jeg får noen nye meritter til det. Litt ute i spillet får man mulighet til å kombinere forskjellige formler, noe som fører til mange eksperimenter og frydefulle knis av glede.

Likevel er det mye morsommere å sosialisere med landsbyboerne og gifte seg et par ganger. Man kan få seg et barn eller to, enten biologisk eller adoptert fra barnehjemmet, og deretter bygge opp et stort businesselskap. Donald Trump kan ta seg en bolle; jeg er den nye stjernemagnaten og det helt uten hentesveis. Pengene investerer jeg i nye hus til meg og familiene mine, nye sverd eller i lokale tiggere.

Når spillet hopper inn i en filmsekvens er det så vakkert at jeg sannsynligvis hadde tenkt på virkeligheten som mindre realistisk, om det ikke hadde vært for den litt tegneserieaktige grafiske stilen som preger karakterene. Karakterene er troverdige og har et godt stemmeskuespill som kommer godt overens med bevegelsen av leppene. De er lette å like og man knytter sterke bånd med de fleste. Dette gjør det enda vanskeligere å bryte noen løfter, og statskassa står atter tom. Stemmeskuespillerne er klart overbevisende, og Lionhead Studios har klart og kapre et knippe kjente og kjære stemmer, derav John Cleese. Han spiller en sarkastisk butler som er som skreddersydd for hans rolle. Musikken er også unik. Fable-serien er blitt som en kjær filmserie hvor de samme temaene går igjen hver gang, bare i fornyede versjoner. Det samme gjelder også for byene, har vært de samme fra det første spillet, men har utviklet seg i takt med tiden. Dette gjør at Fable 3 varmer om hjerterota til en Fable-veteran.

Fable 3 er akkurat slik jeg vil ha et spill. En historie som er lett og følge og med mulighet til å utforske nye områder. Regentdelen tar litt for fort slutt, men spillet er sammenlagt like episk og gripende som Ringenes Herre, og med samme bisarre humor som Monty Python. Helt klart et av årets aller beste spill som ingen bør gå foruten. Fable-serien er revolusjonert på mer enn én måte.

10/10
+ Levende verden, gripende historie, godt karakterspekter, flytende kampsystem, revolusjon
- Kort tid som konge, hund dummere enn et brød

Fable 3 er hittil kun ute på Xbox 360, men kommer til PC tidlig neste år.