Super Mario Galaxy 2

Nok en gang begir Mario seg ut på eventyr i verdensrommet. Har det klart å holde på sin orginalitet sammtidig som det tar vare på sine gamle fans? Jeg har reddet universet og en kidnappet prinsesse for å gi deg svaret.

Som alltid er plottet i Super Mario Galaxy 2 ikke av det dypeste slaget. Den er nesten en rutine som alle Nintendo gamere har blitt vant til. Peach blir kidnappet, du følger etter til et slott, slår Bowser der men finner ut at hun ikke er der og så fortsetter det slik helt til du er med veis ende. Her er det lite nytt å spore men vi får en solid struktur som funker slik den skal.

Det som derimot er nytt er oppgraderingene du kan få. De fleste gamle er tilbake med noen hederlige unntak som is og flygende Mario, men det er også en god del nye. Dette inkluderer blant annet stein Mario som lar deg rulle gjennom harde gjennstander, sky Mario som lar deg skape platformer i løse luften og mange flere. Dette er med på å gi spillet den orginaliteten det trenger for at det skal føles nytt og underholdende. Skal jeg absolutt være pirkete på noe så må det være det faktum at du får dem alle sammen halveis ute i spillet. Slik at du ikke får noe spennende og nytt når du nærmer deg slutten.

Det hjelper heller ikke på at kameraet til tider kan være svært irriterende. Totalt sett funker det veldig bra og man er som oftest godt orientert, men dette gjelder ikke alltid. For eksempel kan kameraet se vekk fra den platformen du ønsker å hoppe til. Noe som kan resultere i virtuell død og med det, stor frustrasjon.

Galaxene er tilbake i oppfølgeren og det i all sin prakt. Det er nemlig slik at hver eneste galaxe er unik og godt designet. Du finner for eksempel alt ifra usynlige stier og spøkelser til tropiske strender og undersjøiske domener. Det er tydelig at teamets kreative sjeler virkelig har fått fri utfoldelse, noe som gjør at spillet verken blir repeterende eller kjedelig.

Mario er ikke alene heller denne gangen på sitt eventyr. Yoshi slår nemlig følge, noe som gir spillet flere intresange konsepter og spill mekanikker. Eksemplene er mange, men jeg kan blant annet nevne at løping på vannet, flyging og piggskall spising står på menyen med Yoshi som din følges venn. Skulle dette ikke være nok kan du i tillegg invitere med Luigi på eventyret for ekstra humor.

Holdbarheten til spillet står også sterkt. For selv om du kan løpe deg igjennom historien på gode 15 timer finnes det langt mer å bryne seg på. Blant disse mulighetene har man såkalte prankster comets. Dette er ekstra oppdrag til galaxene som ofte er et hakk høyere på vanskelighetsskalaen. Du må også finne såkalte comet coins før du i det hele tatt kan prøve deg på dem. Når det se finnes hele 242 stjerner å samle på snakker det for seg selv.

Grafisk sett er ikke spillet noe mindre enn et under. Det glinsende vannet, den boblende lavaen og det enkle dog fine gresset skinner i mot deg fra øyeblikket spillet fyller skjermen din og stopper ikke før du er ferdig. Det er uten tvil et av de fineste spillene som er på Wiien og det viser også hva man kan få til på Wii hvis man bare tenker nok på design og grafisk stil.

Marios eget orkester har heller ikke noen ambisjon om å svikte. Spillet pumper ut med den ene flotte tonen etter den andre. En del remikser av gamle melodier har også gjort sitt inntog i spillet, noe som er en god nyhet for alle nostalgiske fans der ute.

Spillet har uten tvil sine feil, men med mengder av nye og kreative planeter, gode spill mekanikker og herlige oppgraderinger er det vanskelig å ikke være fornøyd. For Super Mario Galaxy 2 er uten tvil en verdig oppfølger som ikke bare bygger på det samme, men også bringer med seg mye nytt. Liker du platform spill og har en Wii kan du trygt gå til innkjøp av Galaxy 2. Du får mye igjen for pengene.

+ Kreativt og vakkert å se på.

- Tidvis irriterende kamera og lite godbiter til slutten

Grafikk: 10/10

Gameplay: 8/10

Lyd: 9/10

Holdbarhet: 8/10

Sammenlagt: 8/10